Om en av foreldrene sier en ting men en av steforeldrene sier noe annet

[Gjest Gjest]

Hvem synes dere barnet skal høre på ?

[Rosalie]

Foreldrene så klart.

[Gjest Gjest]

Det kommer jo helt an på om det er rene faktaopplysninger eller om det er noe vedr. oppdragelse f.eks.

Men generelt sett vil jeg si at foreldrene skal høres på i første omgang.

[Gjest Dhanu]

De eneste gangene dette oppstår er når barnet har fått et svar det ikke ønsket, og går til nestemann i håp om å få mer gunstig svar. Da gjelder det svaret som kom først. Har man fått nei, så har man fått nei.

[Piper]

Har barnet for eksempel spurt bonusfar om en ting og fått nei, for så å gå til mamma og får ja, er det bonusfar barnet skal høre på.

Her i huset gjelder min mann sine regler like mye som mine, og noe annet ville vært helt absurd. Vi bor sammen som en familie, og da fungerer vi også som en familie. Er ikke slik at selv om jeg er biologisk mor så skal ikke min mann ha noe han skulle ha sagt. Og barnet skal høre på oss begge to. Vi lager regler sammen, og barna vet at vi har de samme reglene.

[Piper]

Foreldrene så klart.

Helt uenig når man bor sammen under samme tak. Som biologisk foreldre går man ikke i mot bonusforeldre, uten at det virkelig er nødvendig. Har bonusforeldre sagt noe, bør man sammen diskutere det etterpå og komme frem til en enighet. og blir det som bioforeldre ahr sagt, bør det være bonusforeldre som går til barnet og forklarer hvorfor personen har endret mening. Man skal aldri lære et barn at bonusforeldre ikke har noe de skulle ha sagt, for da blir det jo ensten slik at bonusforeldre er på besøk i sitt eget hjem, og samtidig kan barnet spille de voksne opp mot hverandre. Noe som aldri bør forekomme

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på hva det er. Hvis de f.eks spør meg om de kan låne noe personlig av meg og jeg sier nei, så kan ikke akkurat faren si ja. Da mener jeg de må høre på meg.

Andre ganger kan det være at jeg har andre grunner til å si nei og at faren burde snakke med meg om det først. Så ikke barna hører det selvfølgelig.

Jeg har mange ganger vært uenig i ting de har fått lov til, men da har jeg ikke sagt noe. Da syns jeg det er bedre ta det opp med faren til neste gang noe liknende skjer.

Situasjonen har også vært snudd på hodet. Det kan også skje at jeg har forsvart dem, men har aldri sagt noe så barna hører det.

[AnonymBruker]

Helt uenig når man bor sammen under samme tak. Som biologisk foreldre går man ikke i mot bonusforeldre, uten at det virkelig er nødvendig. Har bonusforeldre sagt noe, bør man sammen diskutere det etterpå og komme frem til en enighet. og blir det som bioforeldre ahr sagt, bør det være bonusforeldre som går til barnet og forklarer hvorfor personen har endret mening. Man skal aldri lære et barn at bonusforeldre ikke har noe de skulle ha sagt, for da blir det jo ensten slik at bonusforeldre er på besøk i sitt eget hjem, og samtidig kan barnet spille de voksne opp mot hverandre. Noe som aldri bør forekomme

Jeg snakker ikke om foreldre og steforeldre som bor under samme tak

jeg snakker om f.eks om den biologiske faren sier nei og stefaren sier ja. Eller den biolgiske mora sier ja og stemora sier nei. Hvem skal barnet høre på ?

[Capricorn]

Helt uenig når man bor sammen under samme tak. Som biologisk foreldre går man ikke i mot bonusforeldre, uten at det virkelig er nødvendig. Har bonusforeldre sagt noe, bør man sammen diskutere det etterpå og komme frem til en enighet. og blir det som bioforeldre ahr sagt, bør det være bonusforeldre som går til barnet og forklarer hvorfor personen har endret mening. Man skal aldri lære et barn at bonusforeldre ikke har noe de skulle ha sagt, for da blir det jo ensten slik at bonusforeldre er på besøk i sitt eget hjem, og samtidig kan barnet spille de voksne opp mot hverandre. Noe som aldri bør forekomme

Helt enig med deg. Det er utrolig viktig for alle sin trivsel at barna skjønner at bonusforeldren også bestemmer i huset. Får man til det, så tror jeg barna føler seg tryggere og vil ha lettere for å komme til både bioforeldre og bonusforeldre med ting de lurer på. Noe tror jeg vil være vanskelig å få til fungere.

[Capricorn]

Jeg snakker ikke om foreldre og steforeldre som bor under samme tak

jeg snakker om f.eks om den biologiske faren sier nei og stefaren sier ja. Eller den biolgiske mora sier ja og stemora sier nei. Hvem skal barnet høre på ?

Ok. Situasjonen blir nesten den samme syns jeg.

Jeg som bonusmor kan ikke bestemme hva moren til barna avgjør for sine barn, men hun kan heller ikke si hvordan jeg skal ha det i mitt eget hjem.

Hvis barna får lov til å hoppe i sofaen hos henne, så er det ikke dermed sagt at de kan gjøre det hos oss.

Hvis de får lov til å røyke inne hos henne, så kan ikke hun si at det skal røykes inne hos meg.

Når det gjelder andre avgjørelser som ikke berører meg direkte, f.eks. fritidsaktiviteter, så legger jeg meg aldri borti det, men overlater det til foreldrene.

[Piper]

Ok. Situasjonen blir nesten den samme syns jeg.

Jeg som bonusmor kan ikke bestemme hva moren til barna avgjør for sine barn, men hun kan heller ikke si hvordan jeg skal ha det i mitt eget hjem.

Hvis barna får lov til å hoppe i sofaen hos henne, så er det ikke dermed sagt at de kan gjøre det hos oss.

Hvis de får lov til å røyke inne hos henne, så kan ikke hun si at det skal røykes inne hos meg.

Når det gjelder andre avgjørelser som ikke berører meg direkte, f.eks. fritidsaktiviteter, så legger jeg meg aldri borti det, men overlater det til foreldrene.

Enig, men her i huset følger min mann opp fritidsaktiviteter også, og ahr noe han skulle ha sagt om de også

[Far til 2]

De eneste gangene dette oppstår er når barnet har fått et svar det ikke ønsket, og går til nestemann i håp om å få mer gunstig svar.

...

...

Var du tilstede i min barndom og så hvordan min søster og jeg forsøkte å manipulere os frem til "riktig" svar ?

Vi spurte altid vår mor først. Hun ga flest "ja" svar. Ulempen var at når hun sa nei var hun ikke til å rikke fra det standpunktet.

Faren vår sa altid "nei", men kunne veldig ofte overtales til et "ja". Han var derfor "Plan B".

Men når det er sagt har ofte foreldrens nye kjæreste mye positivt å komme med også. I vårt tilfelle har barnas mor altid hatt et EKSTREMT temperament, et kruttsinne som slår alt jeg tidligere har møtt. Hennes siste samboer er den rolige og kan påvirke henne mer enn det jeg noen gang kunne. Bl.a. derfor mener jeg han oftere kan ta fornuftige avgjørelser som moren (og barna) bør lytte til.

[AnonymBruker]

Hvem synes dere barnet skal høre på ?

Det er så godt som umulig å svare på. Det vil avhenge totalt av situasjonen.

For å sette det på spissen:

Hvis en forelder sier til barnet sitt på 12 at det er helt greit å røyke, men så sier en steforelder at det ikke er greit, da håper jeg inderlig at barnet hører på steforelderen.

Å være forelder er ikke ensbetydende med å bestemme kloke ting.

Jeg er selv stemor. Jeg blander meg ikke opp i ting moren bestemmer i sitt hjem, og hun blander seg ikke opp i ting jeg og barnets far bestemmer i vårt hjem. Men vi prøver å samarbeide så godt vi kan for å ikke forvirre barnet. Barnet er 12 år, og vi to har et godt forhold. Vi snakker om mye forskjellig, og barnet spør meg ofte om min mening om ting. Da kan det naturlig nok hende at barnet iblant hører på meg og følger mitt ønske heller enn morens, uten at det har noen stor betydning.

Om større saker synes jeg det er naturlig at foreldrene tar avgjørelsene. Om f.eks. barnet som 16-åring kom til meg og spurte om å få en tatovering så ville jeg sagt at jeg synes ikke h*n bør tatovere seg før h*n er 18 - tidligst! - men at det ikke er opp til meg å bestemme, det må mamma og pappa avgjøre. Og så ville jeg drevet heftig lobbyvirksomhet overfor mannen min for å fremme mitt syn.