Steforeldre skal ikke oppdra!

[Gjest Gjest]

Steforeldre bør ikke oppdra eller bestemme over samboerens barn, mener familieterapeut Jesper Juul.

http://www.tv2.no/gmn/-steforeldre-skal-ikke-oppdra-3292267.html

[Gjest Gjest]

Jo det skal de! spesielt hvis man er gift da syns jeg...

[AnonymBruker]

Lurer litt på hva som går under "bestemme i eget hjem" og hva som går under "oppdragerrollen" gitt.

(glad jeg ikke er steforeldre, jeg.. )

[Gjest wild bird]

Som stemor selv (hater det ordet), så er jeg enig med Juul. Jeg oppdrar ikke barna, men selvfølgelig er jeg med på å prege livet deres når de er i samme hus som meg. Oppdragerrollen er det foreldrene som skal ha, steforeldre har en annen rolle. Jeg prøver så godt jeg kan å være en positiv voksenperson i livet til stebarna mine. Er der for dem, og deltar i livet deres. Når det kommer til oppdragelse, er min rolle å støtte far i hans avgjørelser. Uansett om jeg er enig eller ikke. Uenighetene diskuterer vi når barna ikke hører det. Så kan man heller justere ting underveis, slik at det blir en ok sameksistens for både store og små.

[*Numi*]

"Egentlig burde heller ikke foreldrene oppdra barna sine, for oppdragelse er ofte nedverdigende irettesettelse."

Vel, det spørs hvor mye man skal høre på denne Jesper Juul, når han mener at heller ikke foreldrene egentlig bør oppdra sine barn.

[Capricorn]

Det betyr altså at barna kan gjøre hva de vil og jeg kan ikke si noe?

Hvis min mann er ute en tur og barna ødelegger noe eller sparker katten, så kan ikke jeg fortelle dem at sånn må man ikke gjøre. Det må jeg ta opp med min mann, så må han ta det med dem. I mellomtiden kan barna herje fritt da. Ja, det var logisk.

[Inx]

Tv'en bør oppdra og dernest lærere.. foreldrene har da nok med seg sjæl

[Gjest ticased 572 1]

er enig ste foreldre skal kun vere en voksen person som barna må forholde seg til.store avgjørelser skal vere foreldrene sitt ansvar.barn trenger ofte gode voksen personer i livet sitt,det er desverre ikke altid nye forhold varer lenge og det er opprivende for barn og stadig få nye å forholde seg til.mange må sjerpe seg her..tenk før barna involveres!!

[AnonymBruker]

Det betyr altså at barna kan gjøre hva de vil og jeg kan ikke si noe?

Hvis min mann er ute en tur og barna ødelegger noe eller sparker katten, så kan ikke jeg fortelle dem at sånn må man ikke gjøre. Det må jeg ta opp med min mann, så må han ta det med dem. I mellomtiden kan barna herje fritt da. Ja, det var logisk.

Når det gjelder slike ting så irettesetter jeg alle barn som er innom hjemme hos oss, jeg. Og av og til barn jeg er på besøk hos. Noen ting er vel alle voksnes kollektive ansvar, f.eks å si i fra at "nei, vi skal ikke slå Per" osv.?

[Gjest wild bird]

"Egentlig burde heller ikke foreldrene oppdra barna sine, for oppdragelse er ofte nedverdigende irettesettelse."

Vel, det spørs hvor mye man skal høre på denne Jesper Juul, når han mener at heller ikke foreldrene egentlig bør oppdra sine barn.

Tror mange misforstår hva han egentlig mener. Han liker ikke ordet oppdragelse - plukk det fra hverandre - å dra noen opp. Usj.

Han snakker mer om dannelse. Personlighetsdannelse. Og der har foreldrene en stor oppgave, ved å veilede og støtte barnet i dets utvikling.

[AnonymBruker]

Hvis ikke unger lærer at andre mennesker også har grenser og de ikke får grenser å følge blir de umulige og de mister en del av det å lære det sosiale samspillet og de får problemer rundt andre barn og voksne. Jeg er verken pedagog eller psykolog, men har vært vitne til barn uten noen som helst form for grenser. De blir frekke, tåler ikke konstruktiv kritikk/skjenn, de respekterer ikke voksne eller andre mennesker rundt seg og har vanskeligere med å holde på venner osv osv. Vil man virkelig barnet sitt så vondt?

Jeg tror ikke på prinsippene til Jesper Juul med tanke på en slik fri "oppdragelse", jeg tror mennesker blir uempatiske av det og driter i resten av verden.

Og ja, stemor har sitt hun skal ha sagt, men det må stemor og stefar bli enige om seg i mellom. Jeg hadde ikke taklet å være i et forhold hvor barnet bare forholdt seg til far når avgjørelser skulle bli tatt eller at man måtte vente til far kom hjem før man kan ta en bestemmelse, gi barnet skjenn for noe galt det har gjort eller gi det ros. Det blir helt feil å tenke at stemor ikke er en del av familien og ikke skal ta del i oppdragelsen. Oppdragelsen skjer uansett, veldig synd om barnet skal lære seg at stemor ikke er verdt noe og ikke skal ha noe å si.

[Gjest Dhanu]

Familielivet vårt hadde aldri hengt ihop dersom biologi skulle bestemt hvordan den enkelte skulle behandles. I vår familie behandles begge barna likt av både mannen min og meg, selv om han biologisk sett kun er far til minstemann. Kan ikke se for meg rent praktisk at noe annet går an... Da er man i så fall langt bedre diplomater enn vi er.

[Piper]

Tror mange misforstår hva han egentlig mener. Han liker ikke ordet oppdragelse - plukk det fra hverandre - å dra noen opp. Usj.

Han snakker mer om dannelse. Personlighetsdannelse. Og der har foreldrene en stor oppgave, ved å veilede og støtte barnet i dets utvikling.

Han bruker rett og slett andre ord for oppdragelse, men til syvende og sist er det fortsatt oppdragelse vi snakker om.

[AnonymBruker]

Hva gjør man da hvis man har et biologisk barn på omtrent samme alder og de gjør noe galt sammen? Kjefte kun på den ene, si til andre at det gjelder ikke deg fordi du ikke er biologisk. Du må vente til pappa kommer hjem du. I mellomtiden kan du bare fortsette å tegne på den nye tapeten. Det er jo ikke min oppgave å oppdra deg!

[Gjest wild bird]

Hva gjør man da hvis man har et biologisk barn på omtrent samme alder og de gjør noe galt sammen? Kjefte kun på den ene, si til andre at det gjelder ikke deg fordi du ikke er biologisk. Du må vente til pappa kommer hjem du. I mellomtiden kan du bare fortsette å tegne på den nye tapeten. Det er jo ikke min oppgave å oppdra deg!

For det første, slutte å kjefte på barna, og snakke med dem i stedet, kanskje?

Og om du tror at Juul mener at man ikke skal gripe inn når barna tegner på tapetet, tror jeg du har misforstått helt. Han har skrevet gode bøker. Kan anbefale alle som har med barn å gjøre å lese noe av det han skriver

[AnonymBruker]

For det første, slutte å kjefte på barna, og snakke med dem i stedet, kanskje?

Og om du tror at Juul mener at man ikke skal gripe inn når barna tegner på tapetet, tror jeg du har misforstått helt. Han har skrevet gode bøker. Kan anbefale alle som har med barn å gjøre å lese noe av det han skriver

Nei, klart barna ikke må kjeftes på. Da kan de gå i stykker.

[Gjest wild bird]

Nei, klart barna ikke må kjeftes på. Da kan de gå i stykker.

Når har kjeft fungert på noe menneske? Endrer du atferd om noen kjefter på deg? Om noen kjefter, sier nei, ikke, smikker fingre eller hva det måtte være, gjør det deg til et bedre menneske?

Får en nok kjeft, så går en i stykker innvendig. Trodde det var innlysende.

I løpet av sine første 18 leveår, får et barn ca 150 000 negative tilbakemeldinger. Og ca 10 000 positive. Kanskje man skulle begynne å jevne dette ut litt?

Å være foreldre er vanskelig. Enten man er biologisk eller bonus. Poenget er at det er foreldrene som skal ha hovedansvar for barnas oppdragelse. Steforeldre skal støtte sin partner, og diskutere seg fram til enighet med han/henne om hvordan familielivet skal fungere.

Mine barn er mitt ansvar. Når de er hos far, skal han oppdra dem. Kona hans skal støtte han, og ellers være en god voksen mot barna mine.

[AnonymBruker]

Når har kjeft fungert på noe menneske? Endrer du atferd om noen kjefter på deg? Om noen kjefter, sier nei, ikke, smikker fingre eller hva det måtte være, gjør det deg til et bedre menneske?

Får en nok kjeft, så går en i stykker innvendig. Trodde det var innlysende.

I løpet av sine første 18 leveår, får et barn ca 150 000 negative tilbakemeldinger. Og ca 10 000 positive. Kanskje man skulle begynne å jevne dette ut litt?

Å være foreldre er vanskelig. Enten man er biologisk eller bonus. Poenget er at det er foreldrene som skal ha hovedansvar for barnas oppdragelse. Steforeldre skal støtte sin partner, og diskutere seg fram til enighet med han/henne om hvordan familielivet skal fungere.

Mine barn er mitt ansvar. Når de er hos far, skal han oppdra dem. Kona hans skal støtte han, og ellers være en god voksen mot barna mine.

Hvis alle som fikk kjeft som barn lider under dette som voksne så er det rart at jorden går rundt.

Klart jeg fikk kjeft som barn. Hvis mamma hadde snakket skikkelig med meg mange ganger om samme saken og jeg ennå ikke hørte på henne, så er klart hun kjeftet til slutt. Jeg visste veldig godt jeg ikke fikk lov, men gjorde det allikevel. Noen ganger måtte hun bare være litt hardere enn kosepraten som ikke hjalp.

Nei, jeg tok ikke skade av det og har et kjempeforhold til begge foreldre i dag. Tror nok de aller fleste har kommet seg fint gjennom barndommen selv om de fikk litt kjeft i blandt.

[Anaconda]

Jeg mener også at man som voksenpersoner har et ansvar i forhold til hva barn foretar seg, og at man må kunne grensesette på "små-episoder" i løpet av dagen, i alle fall dersom biologisk far/mor ikke er tilstede. Grensesetting skaper trygghet for barn og jeg mener at det er viktig at stemor/far også blir en viktig voksenperson gjennom grensesetting og ikke bare en "venn". Det er vel kanskje de store linjene Juul snakker om. Men vanskelig å finne en mellomting i enkelte situasjoner..

Og det kommer jo selvfølgelig an på hvor ofte barnet er der, hvor gammelt barnet er etc.

[Gjest regine]

Jeg tror at det er viktig at steforeldre er bevisste den rollen de har/ikke har ifht. barna. Oppdragelse er foreldrenes domene og det kan faktisk være et "sårt" felt. Dersom stemor/far har andre verdier enn mor/far og insisterer på å kjøre fram disse ber man jo bare om bråk. Både fra foreldrene og fra barna. Foreldrene fordi de opplever å bli kritisert for sin barneoppdragelse, barna fordi en "fremmed" insisterer på at deres regler skal følges.

Man skal faktisk være klar over at unger også skjønner at steforeldre ikke har den grunnleggende kjærligheten som bare er der fra foreldre.Dvs. at de kan bli ganske utrygge på kjefting/irettesettelser etc. fra en steforelder, men takler den samme "oppdragelsen" helt fint fra foreldrene.

Men dette er langt unna det noen her inne alltid kommer trekkende med "ja, men skal jeg ikke få si fra hvis ungen er frekk/gjør noe galt blablabla". Jo - i samme grad som du ville sagt fra til andre unger som du har (alene)ansvaret for i gitte situasjoner.

Jeg ser det godt i heimen - hvor det er en stefar - som selv er ganske klar på at han ikke er oppdrager overfor mine barn. Samtidig er det klart at han kan si fra når ungene gjør ting de ikke skal etc og jeg ikke er der. Og så er det en annen sak - han sier fra mer nå enn da han akkurat hadde flyttet inn. Det handler jo og om at alle parter blir tryggere på hverandre etterhvert. De store tingene og debattene overlater han dog til meg - og det tror jeg helt klart er med på å gjøre forholdet mellom han og barna bedre. Mange snakker om å være en "positiv voksenperson" og det er faktisk min mann - garantert også fordi han er så bevisst på at oppdragerrollen ikke er hans rolle.