bestevenninna mi snakker ikke til meg lengre

[Gjest Inger]

Jeg og bestevenninna mi har alltid vært som to dråper vann og har vært venner siden første klasse. Jeg har bestandig vært den rolige og stille jenta, mens hun bestandig har vært utadvendte og den skoleflinke. Jeg trivdes ikke noe særlig når jeg gikk på barne-og ungdomsskolen, pga. litt mobbing. Så jeg var mye borte og var ikke særlig skolelys, men det gikk bra på alle eksamenene jeg hadde.

Vi holdt kontakten når vi begynte på vgs. Jeg flytta til en annen by for å gå på vgs, mens hun gikk på vgs i hjemmeplassen våres. På videregående tok mobbingen slutt og jeg turte å være meg selv og ble skoleys. Jeg likte meg på skolen og fikk gode karakterer. På ungdomskolen ga blaffen i matte og orket ikke å jobbe med faget, men på videregående syns jeg matte ble både spennende og utfordrende, og jeg hadde en veldig flink lærer som fikk meg interessert i faget og jeg innså hvor relevant matte var. Jeg gikk ut med toppkarakterer i fysikk og matte.

Det ble lite skoleprat mellom meg og bestevenninna mi. Men jeg vet at hun alltid har sett på seg selv som den flinke og bruker å prate nedlatende om dem som ikke er det og hun klarer ikke at andre gjør det bedre enn henne. Slik har hun vært siden barneskolen.

Vi tok begge ett friår når vi var ferdige med vgs og hang en del i lag. Vi snakket lite om hva vi ville studere.

I midtsommeren fikk jeg svar fra samordnaopptak om at jeg hadde kommet inn drømmeskolen min og jeg ble kjempeglad, men jeg unngikk å nevne det for venninna mi. Kanskje fordi jeg trodde at jeg ikke var god nok til å begynne på den skolen... Høsten kom og jeg fortalte henne omsider hvor jeg skulle begynne, og da så jeg på ansiktsuttrykket hennes at hun ikke likte det og sa litt ironisk "ja, du er jo kjempeflink i matte." Og ja det var jeg, ellers hadde jeg ikke kommet inn.

Den høsten snakket hun lite til meg. Det var kun jeg som ringte for å prate og hun unngikk skoleprat. Hun har bestandig drømt om å studere realfag, men jeg hører at det gikk dårlig med realfagene på vgs.. jeg vet ikke, kanskje hun er bitter på meg, men hun har ingen grunn til å være sint på meg.

Jeg studerte matte i ett år og i år søkte jeg meg inn på nanoteknologi på NTNU og jeg kom inn. Jeg har aldri vært så glad.

Men "bestevenninna" mi spurte meg ikke hva jeg skulle begynne på og unngår helt å snakke om skolen. Og nå tar hun ikke kontakt lengre og snakker ikke med meg lenger. Hun holder kontakten med alle de andre barndomsvenninne mine, men meg som hun har vært bestevenninne med så lenge bryr hun ikke nok til å ringe og spørre hvordan jeg har det.

Jeg vet ikke hva jeg har gjort feil og tenker ofte på det. Hun får meg til å tenke at jeg ikke er god nok... Jeg blir såret og lei meg.

Jeg savner og vil gjerne spørre hvorfor hun ikke tar kontakt. Kan det være at hun ikke vil ha meg som venne lengre, hun har fått seg nye og bedre venner eller er hun rett og slett misunnelig? Hva tror dere? Jeg er i hvert fall lei meg, for jeg er veldig glad i henne...

[AnonymBruker]

Ja hun er missunnelig, maktbalansen dere i mellom er forskjøvet og det gir henne kanskje en følelse av identitetskrise eller at det er jo hun som skulle være den som var flink på skolen, ikke du. Vennskapsforholdet deres har forandret seg, og måten dere forholder dere til hverandre er nok for all fremtid forandret.

[Gjest inger]

Så hun kommer mest sannsynlig aldri til å snakke med meg igjen pga. dette? Jeg skjønner ikke hvorfor hun oppfører seg slik. Hvorfor kan ikke hun være glad på mine vegne? Synes det hele bare er trist... Vi går ikke i barneskolen lenger og burde oppføre oss mer voksent. Folk forandrer seg gjennom hele livet, man forblir ikke den samme for alltid, og bare fordi hun selv ikke er den flinkeste av oss to lenger, så vil hun ikke ha noe med meg å gjøre..

[Gjest Gjest]

Hadde et slikt "vennskap" jeg også..skriver det i anførselstegn nå i ettertid. Hun hadde høyest status. Da jeg gikk igjennom en periode hvor jeg lærte meg å bli mer selvsikker og begynte å si meningene mine så kutta hun meg ut. totalt. Lurte på hva i all verden jeg hadde gjort galt..

etter et par år nå så vet jeg at jeg ikke gjorde noe galt. At hun bare feiga sånn ut var kanskje liksågreit..slike vennskap trenger man ikke å ha.

Mest sannsynlig så kommer du ikke til å ha noe mer med henne å gjøre for i hennes øyne så er jo du den store stygge ulven. Tror du har det bedre uten henne selv om det sikkert føles sårt ut nå.

[Gjest Gjest]

Hadde et slikt "vennskap" jeg også..skriver det i anførselstegn nå i ettertid. Hun hadde høyest status. Da jeg gikk igjennom en periode hvor jeg lærte meg å bli mer selvsikker og begynte å si meningene mine så kutta hun meg ut. totalt. Lurte på hva i all verden jeg hadde gjort galt..

etter et par år nå så vet jeg at jeg ikke gjorde noe galt. At hun bare feiga sånn ut var kanskje liksågreit..slike vennskap trenger man ikke å ha.

Mest sannsynlig så kommer du ikke til å ha noe mer med henne å gjøre for i hennes øyne så er jo du den store stygge ulven. Tror du har det bedre uten henne selv om det sikkert føles sårt ut nå.

Enkelte mennesker er faktisk slik,mest opptatt av seg og sitt. Du kan ikke forandre dem. Og ved å kutte ut mennesker som kanskje kan ha en positiv innvirkning på dem så vil de bare fortsette å gå rundt å være selvopptatte. tror de har et trasig liv..

[AnonymBruker]

Så hun kommer mest sannsynlig aldri til å snakke med meg igjen pga. dette? Jeg skjønner ikke hvorfor hun oppfører seg slik. Hvorfor kan ikke hun være glad på mine vegne? Synes det hele bare er trist... Vi går ikke i barneskolen lenger og burde oppføre oss mer voksent. Folk forandrer seg gjennom hele livet, man forblir ikke den samme for alltid, og bare fordi hun selv ikke er den flinkeste av oss to lenger, så vil hun ikke ha noe med meg å gjøre..

Det er nok dessverre sånn man mister venner, at man forandrer seg, ikke alle som tåler det. Da kommer jo vennskapet inn i en ny fase og man må kanskje lære å kjenne hverandre på nytt/forholde seg til hverandre på en helt ny måte.

At venninnen din ikke har gjort det så bra de seneste årene mens du har gjort det veldig bra er nok en tung kamel for henne å svelge. Da er det bedre for henne å kutte deg ut så slipper hun å se på at hun har feilet og at det er hennes egen skyld at hun er i den situasjonen hun er i, og møte seg selv i døra. For det er sikkert det du minner henne om nå, at hun selv har feilet.

Mange gir utenforliggende årsaker skylden for at man ikke greide å oppnå et mål, som f.eks at det var fordi man snublet i den steinen på 60 meteren som gjorde at man fikk dårligere tid, eller at noen hadde røsket ut kontakten til pcen og alt man hadde skrevet gikk tapt, det var jo selvfølgelig ikke ens egen skyld! (selv om en vet at man alltid må mellomsave dokumenter mens man skriver.. feks.)

Kanskje hun legger skyld på andre eller omstendigheter fordi hun ikke har greid å fullføre vgs med like bra karakterer som deg og da er det jo ikke noe kult når du kommer og minner henne på at det sannsynligvis er hennes egen feil.

[Lillemeg25]

Jeg synes hun bestevenninen din er litt barnselig jeg. Hun burde heller være glad på dine vegne enn å være sur for at du kom inn der. Jeg takler ikke slike folk som ikke kan unne andre suksses. Som bare blir sjalue og bitre.Det er en dårlig egenskap å ha.

[Sodrac]

Venner forandrer seg gjennom hele livet. I dag har jeg vel 2-3stk fra jeg vokste opp som alltid er der. Vi lever spredt og med familie, karriere osv er det lite tid igjen til å pleie vennskapet. Men det er disse vennene som betyr noe, de du ikke trenger å ha ukentlig kontakt med, men som alikevel alltid stiller opp osv.

Du vil få nye venner både gjennom studier, jobb og sosialeaktiviteter. De fleste av disse vil være der en stund for så å forsvinne uten at det ligger noen dramatikk i det. Når det kommer til din "bestevenninne" er det vel hennes tap og ikke ditt. Følg drømmene dine og du vil garantert nå langt i livet. Lykke til med studiene.

[onyx]

Sannsynligvis har dere bare vokst fra hverandre og det har ingenting å gjøre med hvem som er mest vellykket og flinkest i matte og fysikk...

[Gjest Gjest]

Det er vel sannsynligvis fordi hun er misunnelig og at det er vondt for henne å bli minnet på hvor mye hun har mislykkes i forhold til deg. Tror ikke du skal ta det personlig. Innerst inne vet hun nok at det er galt, men hun er ikke sterk nok til å gjøre det rette.

En ting du kunne gjøre er å vise henne at du har noen svake sider, som hun kanskje er god på, så du ikke virker så perfekt i forhold til henne. Og du kan fortelle at du har fått så gode karakterer fordi du jobbet så veldig mye med fagene og hadde veldig inspirerende lærere. Si at du skjønner hvis hun kanskje ikke var så inspirert på skolen i hjembyen. Du kan kanskje også si at du noen ganger tenker det hadde vært spennende om du hadde brukt mer tid på festing eller kjærester men at du har måttet forsake litt der...

Det er jo egentlig teit at hun skal føle seg mindreverdig fordi hun har fått dårligere karakterer, for hun har jo sikkert bare manglet motivasjon og prioritert andre ting. Du er jo et bevis på at man kan få mye bedre karakterer dersom man er motivert.

[Gjest Trajan]

Jeg hadde en venn som var sånn. Han kuttet all kontakt med meg da det viste seg at jeg var bedre en han i bordtennis.

Slike mennesker er det bedre at man ikke har noe med og gjøre. Det er ikke noe tap synes jeg at slike forsvinner ut av livet

[AnonymBruker]

Jeg hadde en venn som var sånn. Han kuttet all kontakt med meg da det viste seg at jeg var bedre en han i bordtennis.

Slike mennesker er det bedre at man ikke har noe med og gjøre. Det er ikke noe tap synes jeg at slike forsvinner ut av livet

Tenk å droppe en venn pga h*n er bedre enn deg i bordtennis? Hjelpes

[Gjest Trajan]

Tenk å droppe en venn pga h*n er bedre enn deg i bordtennis? Hjelpes

ja det var det han gjorde...Droppet meg fordi jeg var bedre en han

[Gjest Inger]

Jeg skulle ønske det ikke hadde noe med skole å gjøre at vi har sluttet å snakke med hverandre, men jeg vet at det er det som er årsaken.

Hun har vært min aller beste venninne og den jeg kunne snakke med alt om helt til den

dagen hun fikk vite at jeg kom inn. Da forandret hun seg totalt overfor meg og jeg

kunne ikke snakke til henne som jeg hadde gjort før og jeg husker godt når jeg fortalte henne om det, hvordan hun så på meg og snudde seg bort.

Jeg syns det er leit og vet ikke hvorfor det skulle forandre vennskapet vårt, og hun vet at jeg har vært igjennom mobbing på skolen som gjorde at jeg var mye borte og mistrivdes veldig, men alt forandret seg når jeg flyttet og jeg ble den personen jeg er i dag... Men vi var fremdeles gode venner etter vgs, vi hang mye i lag, men den høsten jeg flyttet for å begynne på videre studier, forandret alt seg.

Og hun fikk heller ikke dårlig karakterer når hun gikk ut, men det var i realfagene hun slet...

Hun har begynt på juss-studiet og ser ut til å klare seg bra.

Kanskje hun bare ikke taklet at jeg var bedre enn henne og kunne noe som hun ikke kunne, men hun kan også mye jeg ikke har så mye peiling på, men jeg kunne aldri kuttet kontakten med henne på grunn av det...