Gå til innhold

Vil at jeg skal passe barna


Anbefalte innlegg

De jeg har hjulpet mest får jeg ingenting igjenn av. De er mennesker som får andre til å gjøre ting for seg. Ikke folk som gjør ting for andre, uansett. Så, slik er det. Samme hvor mye en hjelper så er en ikke garantert og få noe tilbake.

Gir de utrykk for at de blir sinte frustrerte skuffet over at du ikke hjelper dem?

Nå prioriterer jeg og hjelpe de som jeg vet ville hjulpet meg og de som trenger det mest ikke de som skriker høyest.

I ettertid ser jo jeg at jeg har blitt utnyttet til å gjøre alt mulig for noen av mine slektninger, det jeg synes er mest synd er jo at disse egentlig ikke trengte hjelp men istedenfor hadde hatt godt av og lære at verden ikke sto opp for dem og at sola ikke går ned for dem.

Om du burde hjelpe til å passe unger synes det kommer helt ann på hvordan personene er og hvilket forhold dere har.

Fortsetter under...

Som mor til tre, vet jeg hvor deilig det er å ha barnevakt dersom en skal på noe. Med dette i tankene, skal det MYE til før jeg sier nei til å være barnevakt for noen når de først spør. Ikke minst: en dag er kanskje situasjonen omvendt: de som spør deg nå har store barn og du små. ;)

Nei det er absolutt ikke ditt ansvar. Men samtidig så kan det være koselig å være barnevakt innimellom også.

Jeg har aldri vært spesielt opptatt av barn, og hadde absolutt nok med meg og mitt før jeg selv fikk barn og var singel. Men innimellom satt jeg barnevakt for min bror og kusine som er mange år yngre enn meg.

Nå har jeg selv to barn, og min kusine har stilt opp som barnevakt noen ganger når jeg har trengt det. Tror det har vært til glede for både henne og ungene mine. Og hun har fått betalt også, selv om barnevaktjobb ikke akkurat er godt betalt ;)

Sjelden jeg ber om barnevakt forresten, men når jeg spør så er jeg virkelig i beit for andre alternativer også.

:popcorn:

Tull dette har ikke noe med gi og ta. Det har med og gjøre hva man har tid og mulighet til.

Jeg mener at i en familie hjelper man hverandre, uansett hvor travelt man har det. Og hva slags skole er det som er så krevende at du ikke har tid til å passe dine egne tantebarn? Enten prioriterer du tiden din stokk ineffektivt, eller så er du ufattelig treg. Nei, du behøver ikke stille opp for din søster/din bror, men da kan du jammen ikke forvente noe tilbake heller.

Takk for alle svar :)

Jeg har passet de en sjelden gang, og jeg har ikke noe imot det. Syns det er koslig. Idet siste har jeg passet de når de sover, slik at foreldrene går ut om kvelden og koser seg noen timer, og da får jeg studert :)

Dette har jeg ingenting imot!

Går på skole hver dag, man - fre fra 9 til 16-17 om ettermiddagen eller til 19-20 om kvelden. Har fritimer innimellom der jeg gjør lekser og jeg gjør leker når jeg kommer hjem om kvelden. Fredag slutter jeg 14.30 og har fri hele helgen.

Så det er i helgene jeg kan se tantebarna mine, men det er ikke alltid jeg har tid til å passe de da. Jeg pleier å bruke helgene på å gjøre lekser, og å gjøre ting jeg liker.

Nå er jeg 29 da, så noen ganger finner jeg på noe med venner i helgene, eller reiser bort. Syns det er viktig for meg å priorietere det sosiale, slik at jeg kan blir kjent med andre og å holde venner ved like. Har jo lyst til å møte noen også ;)

Selvsagt har foreldrene selv ansvar for barna sine, men det er da vanlig å gjøre hverandre tjenester av og til!? Nå vet ikke jeg hvor ofte og hvor mye TS er blitt bedt om å passe barna, og jeg mener ikke at hun skal la seg utnytte, men en annen gang kan det jo være TS som trenger hjelp til noe. Synd å bli avvist på grunnlag av at hun har vært steil.

Får jeg forresten foreslå at TS forsøker å strukturere tiden sin? Det er ikke normalt at man ikke har tid til noe som helst når en går på skolen eller studerer for den del.

Grei sak at man velger å ikke passe andres unger, det får være opp til en selv.

Må bare få spørre ts, hva studerer du egentlig? Jeg tok 100 studiepoeng i fjor (B i gj.snitt), tar 50 før jul og 80 til våren, bl.a 30 matte.

Dama går også skole på heltid, og begge jobber vi deltid ved siden av.

Vi har også unger på straks to og tre år ( de har selvsagt barnehageplass).

Likevel har vi mulighet til å passe andre unger om det skulle falle seg slik.

Bare tenker at du må ha mye annet ved siden av studiene, hvis du faktisk har så lite tid?

Ikke misforstå, mener ikke du skal prioritere ting du ikke føler du kan (som f.eks) barnepass, men det kunne kanskje være en idé å lage en mer strukturert hverdag sånn for egen del?

Annonse

Jeg tar vgs på 1 år etter 23/5 regelen. Tar norsk, historie, samfunnsfag, naturfag, 1T-matte, engelsk i tillegg til R1, R2, fys 1, fys2, bio1, bio2, kjemi1 og kjemi2.

Har mange eksamener til jul og resten til våren.

Kanskje noen ikke syns det burde være så vanskelig med vgs-fag, men det er mye ...

Jeg har undervisning både morgen, ettermiddag og kveld fra man - fre. Kanskje jeg er dum i noens øyne, men jeg er utslitt hver kveld jeg legger meg for jeg sitter kun å leser hver dag.

Må ha en del 6-ere, men kan ha noen få 5-ere.

Grei sak at man velger å ikke passe andres unger, det får være opp til en selv.

Må bare få spørre ts, hva studerer du egentlig? Jeg tok 100 studiepoeng i fjor (B i gj.snitt), tar 50 før jul og 80 til våren, bl.a 30 matte.

Dama går også skole på heltid, og begge jobber vi deltid ved siden av.

Vi har også unger på straks to og tre år ( de har selvsagt barnehageplass).

Likevel har vi mulighet til å passe andre unger om det skulle falle seg slik.

Bare tenker at du må ha mye annet ved siden av studiene, hvis du faktisk har så lite tid?

Ikke misforstå, mener ikke du skal prioritere ting du ikke føler du kan (som f.eks) barnepass, men det kunne kanskje være en idé å lage en mer strukturert hverdag sånn for egen del?

Nå har dere valgt å ha to unger, så klart må dere ha tid til de..

Jeg tar vgs på 1 år etter 23/5 regelen. Tar norsk, historie, samfunnsfag, naturfag, 1T-matte, engelsk i tillegg til R1, R2, fys 1, fys2, bio1, bio2, kjemi1 og kjemi2.

Har mange eksamener til jul og resten til våren.

Da forstår jeg at du har det travelt!!

Jeg har valgt å ta alle disse fagene på 1 år selv, så det er ikke noe jeg klager over. Jeg vet hvor mye arbeid det ville bli, og da håper jeg de rundt meg forstår at jeg må ofre alt dette året for å klare målet mitt.

Nå har jeg gått på skole 1 mnd, og har vært helt asosial. Er bare 2 mnd til eksamen, så må være helt asosial til da.

Når jeg endelig tar juleferie, skal jeg kose meg med både tantebarn og venner og familie.

De spør ikke så ofte nå, siden de vet at jeg har mye å gjøre på skole. Denne mnd har de spurt 2 ganger, og det var en gang jeg måtte si nei til. Dette er snakk om å passe de når de sover, noe jeg syns er helt greit, for da får jeg gjort lekser.

Jeg vet de er slitne, og at de vil ha litt avlastning. Jeg er også sliten, og det skjønner dere sikkert med tanke på alle fagene jeg tar.

Jeg møtte de igår, og de sa de var slitne. Jeg sa at jeg også var helt utslitt, og de ble litt irriterte merket jeg.

Jeg tar vgs på 1 år etter 23/5 regelen. Tar norsk, historie, samfunnsfag, naturfag, 1T-matte, engelsk i tillegg til R1, R2, fys 1, fys2, bio1, bio2, kjemi1 og kjemi2.

Har mange eksamener til jul og resten til våren.

Kanskje noen ikke syns det burde være så vanskelig med vgs-fag, men det er mye ...

Jeg har undervisning både morgen, ettermiddag og kveld fra man - fre. Kanskje jeg er dum i noens øyne, men jeg er utslitt hver kveld jeg legger meg for jeg sitter kun å leser hver dag.

Må ha en del 6-ere, men kan ha noen få 5-ere.

Da er det vel fordi du ønsker å studere medisin?

Støtter vedkommende som skrev at det kan lønne seg å få en mer strukturert hverdag, for å få tid til alt. Da jeg studerte, leste jeg effektivt fra 0400 til 0630 alle ukedagene, deretter forelesninger, mat og privatliv med familie og venner, fungerte helt fint. Bare som et tips, det er mulig å strukturere seg og arbeide mer effektivt slik at du frigjør tid til å være tante og venn. Personlig syns jeg det er viktigere å stille opp for søsken og søsken sine barn, enn å være sosial med venner, men det er nå min mening :)

Annonse

Hadde jeg vært TS hadde jeg ikke fått MINDRE dårlig samvittighet av denne tråden... :ler:

Jeg skjønner at jeg må være ett av de værste menneskene i verden!! Jeg er singel, jeg jobber vanlig 8-16 og har likevel så full timeplan at det ikke akkurat er plenty tid til verken venner eller familie.... Og neida, det er ikke fordi hverdagen min er ustrukturert.

I tillegg til jobb, er jeg nemlig ufin nok til å ha ett par relativt tidkrevende hobbyer/lidenskaper... og jeg vet, jeg er ett fælt menneske!! Jeg prioriterer mine hobbyer forran familie. Mange synes nok det er både merkelig og litt ufint, og kan ikke skjønne at jeg bryr meg om familien min da... men det endrer ingenting.

Jeg har (per dags dato) valgt ett liv uten barn, stort sett er livet mitt også uten kjæreste mye pga at jeg ikke "har tid" til en... jeg velger altså ett liv mange andre ikke forstår, og tidvis skulle jeg ønske at jeg var annerledes en ejg er. Av og til skulle jeg ønske at jeg VILLE prioritere familie forran mine lidenskaper, for jeg ER faktisk veldig glad i familien min!

Men det er altså for meg viktig å bruke mye tid på mine ting, for å gi meg det jeg ønsker i hverdagen.

Jeg forventer ikke at andre skal forstå det, men kanskje det kan være en ting å tenke på, at folk er forskjellige? At det å ikke ha tid, til tross for at man er singel og barnløs, faktisk ikke har noe med dårlig strukturering på livet å gjøre? At man KAN være fryktelig glad i, uten å likevel være der som endel av hverdagen?

Jeg vet ikke hva jeg skulle sagt om noen hadde spurt meg om jeg kunne passet deres små barn. Jeg hadde det ikke bra da jeg var så lita at jeg gikk i barnehagen, jeg husker dette enda veldig godt så jeg er veldig redd for å gjøre noe feil. Samtidig som jeg har null erfaring med barn. Ikke akkurat en bra kombinasjon. Samtidig så har jeg også problemer med å slå meg løs, så jeg finner det vanskelig og hoppe rundt på gulvet og leke bø, titt titt. Ikke vet jeg hva små barn leker med eller hva jeg skal gjøre heller.

Det verste er vel når de akkurat har lært å springe uten at de har balansen og detter hele tiden. Jeg er så redd at de skal slå ut tenner eller noe. Jeg synes det er ille nok når foreldrene er der og de går på kjøkkenet og jeg sitter alene igjen med en springende snuble unge i stua..

Men jeg kan heldigvis bedre unger i skolealder;)

Da er det vel fordi du ønsker å studere medisin?

Støtter vedkommende som skrev at det kan lønne seg å få en mer strukturert hverdag, for å få tid til alt. Da jeg studerte, leste jeg effektivt fra 0400 til 0630 alle ukedagene, deretter forelesninger, mat og privatliv med familie og venner, fungerte helt fint. Bare som et tips, det er mulig å strukturere seg og arbeide mer effektivt slik at du frigjør tid til å være tante og venn. Personlig syns jeg det er viktigere å stille opp for søsken og søsken sine barn, enn å være sosial med venner, men det er nå min mening :)

Ja, det er ikke så lett når jeg er på skolen fra 9 - ca. 17 -20 om kvelden, har bare fri helger.

Når mitt søsken studerte, slapp h*n mas om å passe barn.

H*un levde livet som h*n ville, og hadde bare tid til seg selv.

Om jeg har fritid i hverdagen bruker jeg det på meg selv...jeg skal da leve jeg også.

Annonse

:popcorn:

Jeg mener at i en familie hjelper man hverandre, uansett hvor travelt man har det. .

For noe tøv ja man kan hjelpe men det er ikke hennes ansvar og passe på barna som ikke er hennes. Man hjelper når man har tid. Har man ikke tid har man ikke tid

Dvs, jeg har noen fritimer på skolen innimellom timene, og jeg må studere når jeg kommer hjem + gjøre innleveringer og oppgaver innen frister.

Dvs at jeg er hjemme enten 18, 19 eller 20 om kvelden. Og da må du innrømme at jeg er ganske sliten. Dagene går i ett.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...