er det håp for dette forholdet?

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste, og jeg er sikker på at har 0 evne til å sette seg inn i mine følelser. Er ikke helt sikker på om han vet at jeg HAR følelser heller... for han har tilsynelatende ingen selv..

Vi bor laaangt fra hverandre, og han har alltid myyyye å gjøre!! Og tid til meg, det er desverre veldig sjelden han har.. Vi snakker sammen en gang for dagen, da kan han sette av ca 5 min der han lurer på hva jeg har gjort i løpet av dagen, svarer "javel" til det meste jeg sier, uten å vise det grann av interesse og når han ikke kommer på noe mer og si (som han sier) så må han gå og gjøre 'noe fornuftig'. Å snakke med meg er nok desverre litt lite fornuftig tidsfordriv..

Han jobber på sjøen, så er mye borte "hjemmefra". Så når han endelig kommer hjem må han alltid ta igjen all tid han har mistet hjemme, og så etter det er det kanskje litt tid til å besøke meg..

Han spør meg aldri hvordan jeg har det, og er egentlig utrolig vanskelig å kommunisere med fordi han svarer så kort når jeg sier noe, og viser svært lite entusiasme. Skjønner ikke hvordan jeg skal klare å holde ut i dette forholdet.. Han virker fornøyd med situasjonen, og ser ikke problemet når jeg forteller hvordan jeg føler ifht hans prioriteringer osv. men han sier at han ikke liker avstanden og vil jeg skal flytte dit han bor. Og han har ingen foståelse av at det er en vanskelig avgjørelse å ta mtp at jeg må flytte fra alt og alle jeg kjenner; familie, venner, jobb og hus og komme til et helt nytt sted uten noen.

Jeg føler at jeg betyr svært lite for han, og at han tror at alt ordner seg av seg selv uten at han trenger å ofre noe for det. Han MÅ jo jobbe når han er hjemme for å kunne betale for seg sier han, men han har jo en godt betalt fulltidsjobb utenom dette, så jeg kan ikke forstå at det stemmer, for han bruker aldri penger på seg selv.

Jeg prøver alltid å si ting forsiktig, og snakke utfra mine egne følelser når jeg tar dette opp med han, men han tar det ALLTID ille opp, og blir sint og sur..

Og dersom han tar seg en helg fri for å besøke meg eller jeg kommer til han, kan du være sikker på at han går og klager over alt han skulle gjort og alle andre plasser han skulle vært....

Er dette normalt??? Har menn sååå lite empati? Eller er han et prakteksemplar??

Jeg vet IKKE hva jeg skal gjøre og hva jeg skal si for å få han til å forstå at han må prioritere litt annerledes. Jeg trenger virkelig å føle at jeg er en viktig del av livet hans jeg også, og ikke bare jobben....

oppgitt jeg

[AnonymBruker]

Han kommer nok ikke til å forandre seg der dessverre.... så hvis du ikke liker å ha det sånn så burde du skaffe deg en annen kjæreste. Det ville jeg gjort i alle fall. Gutten/mannen skal jo bry seg om kjæresten uansett hvor barsk og maskulin han er. Det å ta vare på dama og at hun har det bra er jo første bud for en mann, jeg vil påstå å si at det er det som er en del av det å være mann.

[Sæzzy]

Å flytte til et helt nytt sted, uten nettverk med en du føler deg så utrygg på, hadde jeg ikke gjort.

[*Numi*]

Har dere vært sammen lenge? Jeg synes det er rart at han virker så opptatt av alt annet han skulle ha gjort når dere først møtes, i og med at dere har et avstandsforhold. Da burde han jo virkelig utnytte tiden med deg best mulig.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det høres ut som om du fortjener mye bedre, med tanke på den innsatsen du tydeligvis legger inn i forholdet sammenlignet med din kjæres innsats.

Hadde jeg vært deg ville jeg tatt en alvorsprat med ham ang. det at forholdet gir deg såpass lite i sin nåværende form. Han må gi litt av seg selv, både når det gjelder tid i form av at han kommer og besøker deg, snakker med deg i mer enn 5 minutter på tlf, samt interesse for deg og ditt. Om det i det hele tatt skulle være aktuelt for deg å flytte i nærheten av der han bor må han vise at han faktisk er verdt den sjansen det krever for deg å flytte nærmere ham. Men med tanke på at han er mye på sjøen og i tillegg prioriterer andre enn deg når han først er hjemme ville jeg ikke revet opp hele min tilværelse, var jeg deg...

Dersom han virkelig bryr seg om deg kan det hende at han får seg en skikkelig vekker dersom du gir klar beskjed om at du kommer til å gå om han ikke forbedrer seg. Men jeg må si at jeg tviler, og siden det høres ut som at du får minimalt ut av dette forholdet, vil jeg råde deg til å gå - og heller finne noen som virkelig fortjener deg. Han er ikke et prakteksemplar, det finnes mange gutter der ute som bryr seg og har empati selv om de kanskje er typiske "menn" på den måten at de er noe knappe på telefonen og at du som jente må styre samtalen. Samboeren min er et eksempel på det, men han prioriterer likevel meg veldig høyt. Et minimumkrav i et forhold bør være at man føler seg viktig og spesiell for sin kjære, samt at man ikke gir mye mer enn man får igjen...