AnonymBruker Skrevet 19. september 2010 #1 Skrevet 19. september 2010 Jeg har opplevd dette i tidligere forhold, og opplever det nå. Av alle jeg har vært kjæreste med (ikke at det er så mange altså, hehe), så har de alltid en kamerat som haaater at kompisen deres (altså da min sambo) har dame. Han er da selvsagt singel, og vil leve livet, og ha med sambo på dette. Dette opplever jeg i mitt nåværende forhold og, og det blir nesten en slags maktkamp kan det virke som fra min nåværendes samboers kamerat sin side. Jeg vet at det trolig er fordi han ikke vil miste sambo, og vil at sambo skal være med på alt han gjør, men allikevel syns jeg det nesten er litt slitsomt. Jeg forstår at sambo vil være med på ting og, og det er i grunn greit, og det hadde ikke behøvd å være denne "maktkampen", men jeg forstår bare ikke at single menn ikke fatter at en som er samboer og som planlegger barn, har en jobb, osv, ikke kan bli med på kjøret hans hele tiden. Og hvem får skylda for det? Jo, jeg. Noen flere som opplever det samme?
Supramundane Skrevet 19. september 2010 #2 Skrevet 19. september 2010 Javisst, det har jeg opplevd flere ganger. Min erfaringer er at det er mannen din som er nødt til å lage grensene, og selv gi uttrykk for at han ikke har lyst. Selv om han kanskje har det, og det faktisk er du som bremser i gitte tilfeller. Sånn at dere fremstår "samlet". Det har i alle fall vært vår "taktikk".
Gjest Gjest Skrevet 19. september 2010 #3 Skrevet 19. september 2010 Javisst, det har jeg opplevd flere ganger. Min erfaringer er at det er mannen din som er nødt til å lage grensene, og selv gi uttrykk for at han ikke har lyst. Selv om han kanskje har det, og det faktisk er du som bremser i gitte tilfeller. Sånn at dere fremstår "samlet". Det har i alle fall vært vår "taktikk". Enig i denne. det er mannen din som må sette grensene her. Jeg slipper heldigvis dette problemet for kjæresten min er veldig bevisst på å si ifra til kompiser at ikveld er det kjærestekveld og det innebærer kun oss to.
Gjest Gjest Skrevet 19. september 2010 #4 Skrevet 19. september 2010 Det er så patetisk med single gutter som på død og liv vil at alle kompisene også bør være med på alle singel-greiene, og synes de med dame er tøfler hver gang de sier nei. Uansett hvilke grunner de har til å ikke være med, blir det vridd til "dama er sjefen der i gården ja, din jævla tøffel". Husker det irriterte meg med eksen min. Da han ikke ville/kunne være med på ting, antok vennene hans at det var jeg som satte ned foten og sa at han ikke fikk "lov". For de var vant til at jenter var sånn... :s
Katana Skrevet 19. september 2010 #5 Skrevet 19. september 2010 Enig med Supramundane. Det er feigt av ham å la det skinne gjennom at avgjørelsen kommer fra deg. Dette er noe han skal si klart fra om, siden det er hans kamerat.
Jade Skrevet 19. september 2010 #6 Skrevet 19. september 2010 Hvor ofte han vil ha han med på greier da?
Inx Skrevet 19. september 2010 #7 Skrevet 19. september 2010 Tja, hvorfor kan han ikke være med på ting som er gøy med venner selv om dere planlegger barn? Har opplevd et par ganger at kamerater som engang var svært aktive både mtp. trening og friluftsliv plutselig ble til kjedelige stueslitere så fort de ble sammen/ flyttet sammen med noen.
Yogamann Skrevet 21. september 2010 #8 Skrevet 21. september 2010 Jeg har opplevd dette i tidligere forhold, og opplever det nå. Av alle jeg har vært kjæreste med (ikke at det er så mange altså, hehe), så har de alltid en kamerat som haaater at kompisen deres (altså da min sambo) har dame. Han er da selvsagt singel, og vil leve livet, og ha med sambo på dette. Dette opplever jeg i mitt nåværende forhold og, og det blir nesten en slags maktkamp kan det virke som fra min nåværendes samboers kamerat sin side. Jeg vet at det trolig er fordi han ikke vil miste sambo, og vil at sambo skal være med på alt han gjør, men allikevel syns jeg det nesten er litt slitsomt. Jeg forstår at sambo vil være med på ting og, og det er i grunn greit, og det hadde ikke behøvd å være denne "maktkampen", men jeg forstår bare ikke at single menn ikke fatter at en som er samboer og som planlegger barn, har en jobb, osv, ikke kan bli med på kjøret hans hele tiden. Og hvem får skylda for det? Jo, jeg. Noen flere som opplever det samme? Det jeg har opplevd flere ganger er at kammeraten forsvinner TOTALT. Han er så godt som ALDRI smamen meg noen av gutta lenger bare dama. Kanskje nyttårsaften og to kvelder til i året eller noe. Noen av disse gutta har virkelig villet det selv, men i flere tilfeller har det vært en kjæreste som har gjort alt hun har kunnet for å holde ham hjemme. Ikke særlig morsomt den veien heller.
Gjest Gjest Skrevet 22. september 2010 #9 Skrevet 22. september 2010 Det jeg har opplevd flere ganger er at kammeraten forsvinner TOTALT. Han er så godt som ALDRI smamen meg noen av gutta lenger bare dama. Kanskje nyttårsaften og to kvelder til i året eller noe. Noen av disse gutta har virkelig villet det selv, men i flere tilfeller har det vært en kjæreste som har gjort alt hun har kunnet for å holde ham hjemme. Ikke særlig morsomt den veien heller. støttes
Gjest Gjest Skrevet 22. september 2010 #10 Skrevet 22. september 2010 støttes Jepp, det er altså frekvensen som bør være det avgjørende. Selvsagt forstår vi som for tiden er singel at en med samboer og spesielt barn har mye mindre muligheter til å bli med på ting og være like spontane som før, men hvis han/hun med samboer absolutt aldri blir med på ting så går det jo på vennskapet løs. Det er mange som får seg partner, nedprioriterer venner totalt for så å oppleve et samlivsbrudd, og der de gamle vennene rett og slett ikke er der lenger - fordi vedkommende ikke gadd å holde kontakten.
Jade Skrevet 22. september 2010 #11 Skrevet 22. september 2010 Det er viktig å ta vare på kameratene/venninnene selv om man får familie. Så en gang i blant må man jo kunne finne på noe med dem. Men hvis det blir sånn 5 ganger i uka, så er det jo litt voldsomt. Spesielt når den andre blir sittende igjen hjemme og passe unger.
MissStiles Skrevet 22. september 2010 #12 Skrevet 22. september 2010 Eksen min hadde sånne venner som ville ha han med på byen hver helg. Både fredag og lørdag. Og han klarte ikke å si nei. Ville heller ikke si nei, tror jeg. Han hadde halvparten venner med kjærester og andre halvparten var single. Men vær så god, så lenge jeg slapp å være med på byen hele tiden, så gikk det greit.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå