Hvordan ville dere reagert hvis en venninne sa dette til dere?

[Gjest Gjest]

Se for dere at dere har en venninne som har hjemmekontor.

Du ringer henne for å slå av en prat i arbeidstiden, og hun sier noe slikt som:

"Det er veldig hyggelig å snakke med deg, men private samtaler i arbeidstiden er tidstyver, og hvert minutt jeg bruker på private ting i arbeidstiden må jeg ta igjen på kvelden. Dette har sklidd ut, og jeg må be deg om å ikke ringe meg i arbeidstiden mer, hvis det ikke er noe veldig viktig."

Hvordan ville dere reagert på at venninnen deres hadde sagt noe slikt til dere?

Ville dere blitt såret eller sint?

Ville dere forstått hennes ståsted, og akseptert begrensningen?

Grunnen til at jeg spør, er at en bekjent av meg fikk denne beskjeden fra sin venninne da hun ringte henne i arbeidstiden!

Min bekjente ble rasende, og slang på røret til sin venninne, og jeg har problemer med å skjønne hennes reaksjon.

Jeg synes hennes venninne var real som sa i fra at det ikke passet med private samtaler i arbeidstiden, og kan ikke helt skjønne hvorfor den bekjente ble så rasende.

Jeg spør hvordan dere ville reagert, fordi jeg ikke skjønner min bekjentes reaksjon.

[Vindmølle]

Å ikke ville ta private samtaler i arbeidstiden er jo slik det skal være, så om en venninne hadde sagt noe slikt til meg hadde jeg selvsagt respekter det (og hvis jeg selv var på jobb da jeg ringte hadde jeg gjerne blitt litt flau på egne vegne også, så sant jeg ikke hadde lunchpause eller noe).

Men, det kommer jo litt ann på hvordan man sier ifra da. Hadde venninnen blitt sur på meg hadde jeg reagert negativt, men hvis det blir sagt på en ok måte så ser jeg ikke noe galt i det.

[Kosemose]

Hm, jeg ville blitt litt flau over å forstyrre henne i arbeidstiden, flau over å liksom ta for gitt at hun kan sitte og skravle med meg når hun er på jobb.

Syns kanskje det er mer ok måter å formidle dette budskapet på, måter som ikke er så belærende og som ikke hadde fått meg til å føle meg så dum, så hadde kanskje blitt litt sur fordi hun ikke kunne hintet litt mer før hun satte meg så til de grader på plass, som om hun var en voksen og jeg var et barn. Ingen god følelse å bli irettesatt på den måten.

[Gjest Gjest]

Syns kanskje det er mer ok måter å formidle dette budskapet på, måter som ikke er så belærende og som ikke hadde fått meg til å føle meg så dum, så hadde kanskje blitt litt sur fordi hun ikke kunne hintet litt mer før hun satte meg så til de grader på plass, som om hun var en voksen og jeg var et barn. Ingen god følelse å bli irettesatt på den måten.

Jeg ser poenget ditt.

Jeg vet ikke på hvilken måte venninnen sa i fra på, jeg vet bare at dette var essensen i samtalen.

Men jeg vet også at min bekjente har en tendens til å ignorere hint og må ha klare beskjeder, så det er ikke usannsynlig at hun har fått beskjed tidligere også...

[Piper]

Jeg ville reagert på måten det ble sagt på, men ville respekter det at personen sa at hun var opptatt nå men at hun kunne ringe når hun fikk tid til det. En kalr beskjed, uten å fornærme den andre. Men så mener jeg det er en uting å forstyrre noen i arbeidstiden uansett, og ville nok ikke ringt før på kvelden, om det ikke var avtalt at man av og til kunne snakke på dagtid også.

[Gjest Blondie65]

Jeg har muligheten til å ta i mot en beskjed eller lignende i arbeidstiden, men koseprat er det ikke sjanse for. Jeg har likevel opplevd at noen har ringt bare for å høre hvordan det går og måttet være litt brysk med at dette har jeg ikke tid til i arbeidstiden, etter et par hint. Det ble litt snurt i andre enden, men ikke mer enn at vi fortsatt er venner.

[Gjest gjest123]

Det er jo sant det hun sier, og jeg ringer ikke folk i arbeidstiden. Er det noe , sender jeg en sms og venter ikke svar. Om man tror, fordi noen har hjemmekontor, at man kan bruke opp tid på å sitte å skravle så er ikke det riktig. Man jobber faktisk.

Hvis noen hadde ringt for å skravle så hadde jeg nok vært litt kort av natur, nettopp fordi jeg ikke har tid til det. Jeg hadde vel sagt at: du jeg kan egentlig ikke sitte å prate siden jeg jobber og har mye å gjøre, kan vi ikke snakkes etter arbeidstid?

[Gjest Trajan]

Om hun har hjemme kontor og jobber hjemme så kan jeg forstå at hun ikke har tid og snakke i arbeidstiden.

Personlig hadde jeg ikke brydd meg så mye om det.

[Rødtoppen86]

Synes denne venninnen er kjempeflink som faktisk ikke vil ha private kosesamtaler selv om hun har hjemmekontor. Reaksjonen til venninna som foretok disse samtalene reagerte helt uforståelig for meg.

Hvis folk ikke skjønner at det ikke passer seg å ringe i arbeidstiden, hjemmekontor eller ei, så får man bare være snurt og barnslig.

[Gjest Gjest]

Din venninne må være sosialt ambøbe hvis hun ikke fatter at det å forstyrre folk i arbeidstida er jævlig irriterende. Det var en helt grei måte å si det på, og jeg hadde fanken ikke sittet lange kvelder på jobb fordi kjerringer som ikke har bedre å ta seg til gneller på meg!

[Gjest Awsome]

Se for dere at dere har en venninne som har hjemmekontor.

Du ringer henne for å slå av en prat i arbeidstiden, og hun sier noe slikt som:

"Det er veldig hyggelig å snakke med deg, men private samtaler i arbeidstiden er tidstyver, og hvert minutt jeg bruker på private ting i arbeidstiden må jeg ta igjen på kvelden. Dette har sklidd ut, og jeg må be deg om å ikke ringe meg i arbeidstiden mer, hvis det ikke er noe veldig viktig."

Hvordan ville dere reagert på at venninnen deres hadde sagt noe slikt til dere?

Ville dere blitt såret eller sint?

Ville dere forstått hennes ståsted, og akseptert begrensningen?

Eg hadde forstått det, akseptert det og heller ringt seinere eller bedt ho om å ringe når ho hadde tid til å prate.

[AnonymBruker]

Var jeg din bekjentes venninne ville jeg skaffet meg venner på min egen alder

I det minste noen som vet hva det vil si å ha en jobb..

[AnonymBruker]

Synes venninden oppførte barnslig ved å slenge på røret slik. En prøver jo så godt man kan å si ting på en okey måte når man må sette ned foten på hva nå enn med venninder. Jeg ringer aldri venninder i arbeidstiden, men er det viktig kan jeg sende en melding. Har heller ingen venninger som ringer meg på arbeidsplassen for å "bare prate" men har hendt et par ganger på 6-7 år at venninder har ringt for å gi en kort beskjed.

Er vi på jobb, så er vi på jobb.

[mai_snøve]

Jeg hadde sagt helt iorden, jeg ringer senere. Viss det var noe viktig hadde jeg sagt det kort. Syns dette viser lite respekt "Hun sitter jo bare hjemme, så da kan en jo ringe uten og bry seg om hva hun får gjort eller ikke" Hadde hun vært på ett kontor, hadde hun ringt for bare og prate da?

[Cata]

Jeg ville vel først og fremst blitt flau tror jeg ettersom venninnen som sa fra har helt rett. Korte beskjeder i arbeidstiden kan til nød gå an, men venninneprat tar man etter jobb. Enkelt og greit.

Synes faktisk også hun som sa fra gjorde det på en grei måte: Hun sa fra at hun ikke ville ha privatsamtaler i arbeidstiden, og hvorfor hun ikke ville det - samtidig som hun understreket at det er hyggelig å snakke med venninnen (bare det skjer på andre tidspunkter) .

[AnonymBruker]

Kanskje hun tenkte at når man har hjemmekontor så kan man jobbe når man vil. Riktig for noen i og for seg, men det er uansett ens eget valg når man foretrekker å jobbe. At det ikke passer dem å ta "telefonpauser" slik at de må ta igjen arbeidet senere, skal man da faktisk respektere. Makan til idiotisk reaksjon.

[miss~Audrey]

Jeg synes ikke dette var noe ille. Det er en ærlig sak. Kanskje hun har et produksjonskrav og faktisk må jobbe på kvelden om hun ikke rekker alt på dagen, og kanskje denne andre venninnen ringer veldig mye.

Jeg klarer fint å se for meg at en som har lite å gjøre og som kanskje er litt for glad i å prate i timesvis kan være et irritasjonsmoment for en som prøver å være effektiv slik at hun slipper å drive med arbeid på kveldstid.

Se for dere at dere har en venninne som har hjemmekontor.

Du ringer henne for å slå av en prat i arbeidstiden, og hun sier noe slikt som:

"Det er veldig hyggelig å snakke med deg, men private samtaler i arbeidstiden er tidstyver, og hvert minutt jeg bruker på private ting i arbeidstiden må jeg ta igjen på kvelden. Dette har sklidd ut, og jeg må be deg om å ikke ringe meg i arbeidstiden mer, hvis det ikke er noe veldig viktig."

Hvordan ville dere reagert på at venninnen deres hadde sagt noe slikt til dere?

Ville dere blitt såret eller sint?

Ville dere forstått hennes ståsted, og akseptert begrensningen?

Grunnen til at jeg spør, er at en bekjent av meg fikk denne beskjeden fra sin venninne da hun ringte henne i arbeidstiden!

Min bekjente ble rasende, og slang på røret til sin venninne, og jeg har problemer med å skjønne hennes reaksjon.

Jeg synes hennes venninne var real som sa i fra at det ikke passet med private samtaler i arbeidstiden, og kan ikke helt skjønne hvorfor den bekjente ble så rasende.

Jeg spør hvordan dere ville reagert, fordi jeg ikke skjønner min bekjentes reaksjon.

[Gjest Melina*]

Jeg er i den situasjonen at jeg er student, og har hjemmekontor, så jeg skjønner venninna veldig godt. Opplever ofte at mamma, venninner, bestemor og tanter ringer meg, fordi de tar det for gitt at jeg kan jobbe når som helst. Nå styrer jeg riktignok arbeidstiden min selv, men det er greit å ta fri når alle andre har fri. Spesielt kan jeg bli litt irritert på mamma, som ikke helt forstår at jeg "bare kan ta arbeidet igjen" senere.

Når jeg jobber, kommer jeg inn i en god rytme. Jeg skriver bedre, og etter 20 minutter er jeg totalt i jobbmodus. En lengre samtale får meg ut av det moduset, så i tillegg til den tapte arbeidstida vil det ta meg en del tid å komme inn i det jobbmoduset igjen.

Jeg har prøvd å gi beskjed til folk på hyggelige måter. For eksempel foreslått at de ringer etter 16.00, at jeg ringer tilbake på kvelden, men noen (spesielt mamma og ei venninne) ser ikke ut til å ta hintet. Når det ikke passer pleier jeg å si "Jeg sitter veldig opptatt nå, men jeg kan ringe tilbake..." Har funnet ut at folk blir mindre fornærmet når jeg legger til at jeg ringer tilbake.

Likevel synes jeg venninna di er barnslig som blir opprørt over en sånn beskjed. Synes venninnahennes forklarte situasjonen bra. Hun sier at lignende samtaler spiser opp arbeidstida, og hun sa det var hyggelig å prate med henne. Jeg hadde blitt irritert om ei venninne tok seg nær av sånt. Hun må ha respekt for min arbeidstid, på lik linje som jeg har det for hennes. Venninna hennes kunne nok gitt hyggeligere beskjed, men hvis dette har pågått lenge, og hun ikke oppfatter det som blir sagt, kan jeg skjønne at man blir frustrert...

[Gjest imli]

Eg hadde syns det var heilt greit at veninna mi sa fra, sikkert blitt litt flau og...

[Glitnir]

Synes det må være en helt grei melding å gi og få, selv om jeg nok ville formulert meg litt annerledes og mindre belærende. Korte beskjeder som ikke kan vente, eller SMS, er greit i arbeidstiden, men ikke koseprat. Det burde også venninnen din forstå.