Jeg tror jeg vil gifte meg

[AnonymBruker]

Jeg er ingen bryllupsperson.jeg kan godt dra i bryllup men jeg har ikke hadd noen fantasier/drømmer om hvordan jeg ville ha gjort det selv.

Jeg har funnet mannen i mitt liv. Jeg hadde ikke trua på slikt jeg men det er helt enormt det jeg føler. Og han føler det samme.

Plustelig har tankene om et bryllup slått rot.jeg vet egentlig ikke helt hvorfor. Jeg mener at man MÅ ikke gifte seg selv om man vil dele livet sammen. Kanskje er jeg en bryllupsperson allikevel? Men er det bare selve oppmerksomheten rundt et bryllup vil gi meg som frister? Det høres sikkert rart ut men jeg er forvirra over meg selv..

Jeg synes friere og sånt er litt tull og nå går jeg rundt å håper å bli fridd til. Jeg går jo imot mine prinsipper her!

Jeg tror det er tanken på at da er han fullstendig min som frister.Jeg vet jo at jeg er hans uansett så dette er jo bare tull egentlig,eller hva??

Vet ikke hvorfor jeg babler ivei om dette jeg.vil kanskje bare ha synspunkter eller erfaring fra andre som skjønner hva jeg babler om.

[fairywing]

Man må jo ikke gifte seg for å holde på mannen sin. Å være samboer kan være like så bra for mangen. Å hvis du faktisk ikke er 100% sikker på at du vil gifte deg så ikke gjør det før du vet hva du vil. Ikke alle har en stor romantisk trang til å gifte deg, men det trenger jo heller ikke være "store" tingen heller... trenger jo ikke være et stort hvitt kirke bryllup. men et lite intimt på rådhuset for kun dere og et par stk kansje! Ønsker deg masse lykke til og håper du finner ut av hva du vil

[brudmai2010]

kan det være sånn at når du ikke hadde truffet den rette, så var ikke det å gifte seg noe for deg. men nå som du har funnet han så føles det mer riktig å gifte seg? det er ikke nødvendigvis det at du går i mot dine prinsipper, det kan være at de bare har forandra seg.

men det er viktig at du vet at du vil gifte deg og ikke bare vil ha ett bryllup og all romantikken som følger med det. dette er noe kun dere to kan finne ut av sammen og jeg håper at uansett hva dere velger så får dere ett fantastisk liv sammen

[Postkasse]

Hihi, jeg tror det er sånt som gjerne skjer når man finner en man virkelig elsker, jeg. Da spiller det plutselig ikke så stor rolle hva man har tenkt om bryllup tidligere, det blir noe helt annet når det er en selv og den du elsker det er snakk om. Jeg skjønner veldig godt tanken din om at han blir "mer" din om dere er gift, jeg følte det samme selv, og jeg synes det er så utrolig herlig nå som vi er gift. For meg er det en helt annen trygghet nå enn da vi var samboere, uten at jeg noen gang tvilte på at det var oss før vi giftet oss heller. Kan ikke helt forklares, tror jeg.

Jeg synes i hvert fall du skal lytte KUN til hva du ønsker for dere og hva han ønsker, og ikke tenke så mye på holdningene du hadde i utgangspunktet. Jeg har kjent flere som har sett på ekteskap som unødvendig og dumt, helt til de møtte kjærestene sine, og som nå er både forlova og gift. Det er lov å endre mening! Dere trenger ikke et digert bryllup for å bli mann og kone, selv om det å ha alle vi var glade i der da vi lovte å dele livet med hverandre var veldig sterkt for meg. Dere kan være dere to + vitner både på et lite kontor her, dere kan gjøre litt mer ut av det for dere selv og ta en utenlandstur (Sjømannskirkene mange steder kan stille med vitner, så vidt jeg har forstått, så da kan det være bare dere to). Det er kun deres følelser og ønsker for forholdet som betyr noe.

[Gjest najki]

Jeg har alltid uttalt at jeg ikke ønsker å gifte meg- noen sinne!

Nå må jeg imidlertid innrømme at tanken begynner å modnes, og jeg er ikke like avvisende. Jeg tror dette henger sammen med at man må finne den ene man ser for seg å leve resten av livet sammen med.

Nå er det ikke sånn at jeg kunne gifta meg i morgen, men om noen år tror jeg at jeg er på riktig sted. Det forutsetter selvfølgelig at min samboer synes det samme og finner på å fri.

[NinjaTurtle]

Jeg er ingen bryllupsperson.jeg kan godt dra i bryllup men jeg har ikke hadd noen fantasier/drømmer om hvordan jeg ville ha gjort det selv.

Jeg har funnet mannen i mitt liv. Jeg hadde ikke trua på slikt jeg men det er helt enormt det jeg føler. Og han føler det samme.

Plustelig har tankene om et bryllup slått rot.jeg vet egentlig ikke helt hvorfor. Jeg mener at man MÅ ikke gifte seg selv om man vil dele livet sammen. Kanskje er jeg en bryllupsperson allikevel? Men er det bare selve oppmerksomheten rundt et bryllup vil gi meg som frister? Det høres sikkert rart ut men jeg er forvirra over meg selv..

Jeg synes friere og sånt er litt tull og nå går jeg rundt å håper å bli fridd til. Jeg går jo imot mine prinsipper her!

Jeg tror det er tanken på at da er han fullstendig min som frister.Jeg vet jo at jeg er hans uansett så dette er jo bare tull egentlig,eller hva??

Vet ikke hvorfor jeg babler ivei om dette jeg.vil kanskje bare ha synspunkter eller erfaring fra andre som skjønner hva jeg babler om.

Det er vel bare slik at alle de sosiale rammene og forestillingene rundt det å bli gift og det å være gift, har blitt mer attraktive for deg, og du ser da ikke alt det du selv syns var tull som like viktig.

Det går an å se på det å gifte seg som både sosialt oppkonstruert, tullete, patriarkalsk, osv, og allikevel like det. Det skyldes at det kanskje ikke egentlig er på prinsippnivå hjernen er skrudd sammen.

Når det er sagt, så får jeg skikkelig morsom taming of the shrewd følelse her.

[Naturlig Mor]

Hvis han faktisk er mannen i ditt liv, så er det ingen grunn til å presse frem et bryllup Jeg har selv ikke giftet meg med samboeren min, men vi trives veldig godt for det. Et giftemål bør bare komme når begge er klare for det og vil det, ellers kan det ødelegge den naturlige balansen i forholdet tror nå jeg

[fruBeist]

Folk er forskjellig, og ekteskapet er ikkje for alle. Min onkel for eksempel er samboer på 20. året, og de kommer aldri til å gifte seg, selv om de har både hus, bil, hund og to barn sammen.

Vi gifta oss nå etter 2 år sammen, uten å ha noe digert bryllup. Vi ville bare gifte oss, uten noe fuzz.

Ei venninne av meg igjen gifta seg for et par måneder siden etter et års forlovelse, med ca 70 gjester, spesialsydd brudekjole, fri bar og full pakke.

Du må bare finne ut hva som er rett for deg og din kjære. Vil dere gifte dere, så trenger dere ikke holde stort bryllup. Om dere ikke vil gifte dere, så funker det og.