AnonymBruker Skrevet 18. september 2010 #1 Skrevet 18. september 2010 Er du til å stole på? Kan man fortelle deg alt (innenfor loven) uten at du sier det til andre? Har du noen ganger sakt hemmeligheter til andre, i såfall hvem? Angrer du?
Gjest Trajan Skrevet 18. september 2010 #2 Skrevet 18. september 2010 (endret) Jeg forteller aldri en hemmelighet noen forteller til meg til andre. jeg har aldri i mitt liv fortalt en hemmelighet som noen har sakt til meg til andre. Men jeg skal være ærlig om noen av de som har fortlat meg hemmeligheter gjør noe mot meg som og dolke meg i ryggen. Da bruker jeg hemmelighetene mot dem. Endret 18. september 2010 av Trajan
Sunniva81 Skrevet 18. september 2010 #3 Skrevet 18. september 2010 Jeg har aldri fortalt vekk hemmeligheter eller betroelser som har blitt fortalt meg.Rett og slett fordi det er respektløst og tåpelig.Har brendt meg selv på dette flere ganger,hvor flere har dolket meg i ryggen og fortalt ting jeg har sagt i fortroliget. Selv er jeg meget forsiktig med hvem jeg forteller ting til, og nettopp derfor sitter jeg inne med masse om mange mennesker.Jeg kunne starte krig! Men fortelle det,det gjør jeg aldri likevell.
Gjest Airi Chikako Skrevet 18. september 2010 #4 Skrevet 18. september 2010 Jeg kan nok glippe i blant, og si ting som jeg ikke burde si. Men aldri med vilje, det kan bare hende at jeg kan bli lurt til å fortelle hva andre har betrodd meg. Jeg ville definitivt ikke fortalt meg noe hemmelig som jeg ikke absolutt måtte vite, for jeg stoler ikke på at jeg ville klare å holde på det, selv om jeg har gode intensjoner.
AnonymBruker Skrevet 18. september 2010 #5 Skrevet 18. september 2010 Har aldri fortalt videre noe som har vært understreket som hemmelig, nei. Sånn sett kan jeg stoles på. Men har luftet ting med mine nærmeste som jeg ikke har sett på som hemmeligheter. Baksnakking ville man vel kunne kalle det..
AnonymBruker Skrevet 19. september 2010 #6 Skrevet 19. september 2010 Er du til å stole på? Kan man fortelle deg alt (innenfor loven) uten at du sier det til andre? Har du noen ganger sakt hemmeligheter til andre, i såfall hvem? Angrer du? Ja, jeg har nok fortalt mange ting videre, som jeg ikke skulle ha sagt.. Noen ganger angrer jeg, andre ganger tenker jeg ikke på det. Det kommer alt an på hva som er sagt og hvem det gjelder.
Ocean Angel Skrevet 19. september 2010 #7 Skrevet 19. september 2010 Jeg er til å stole på, forteller aldri en hemmelighet til noen andre, og forteller heller ikke andre om private ting folk forteller meg selvom jeg ikke har fått beskjed om å ikke si det.. Man burde vite hvor slike grenser går, og respektere dem.. Selvom det ikke er en hemmelighet kan det også hende personen setter pris på å få fortelle om det selv, f.eks. hyggelige nyheter ol.
Gjest fireflies Skrevet 21. september 2010 #8 Skrevet 21. september 2010 Nei, jeg er ikke til å stole på, men de aller fleste tror at jeg er det
Ethereal Skrevet 21. september 2010 #9 Skrevet 21. september 2010 Jeg har gått på en smell flere ganger og fortalt videre ting jeg selv ikke mente var en big deal, men som den som fortalte det til meg anså som en stor greie. Det er alltids litt surt. Men jeg forteller ikke bevisst ting jeg VET er ordentlig seriøst videre (i så fall fortelles dette til fagpersonel, feks om en venninne forteller hun vil ta selvmord eller har blitt misbrukt. Da ser jeg det som min plikt å rådføre meg med noen som har kompetanse på dette feltet, har taushetsplikt og som jeg vet kan hjelpe).
Katana Skrevet 21. september 2010 #10 Skrevet 21. september 2010 Ja, jeg er til å stole på. Noe av de verste jeg vet, er upålitelige folk som ikke kan vente med å fortelle videre personlig informasjon de har fått. Jeg synes det er opp til den som forteller dette om hun/han ønsker å dele det med flere. Jeg er vant til taushetsplikt i jobben, og det gjør det kanskje lettere for meg å unngå forsnakkelser ellers også.
Tiarra Skrevet 22. september 2010 #11 Skrevet 22. september 2010 Jeg har aldri fortalt himmelighet noen fortalte meg til noen andre. Jeg ville heller ikke brukt hemmeligheter mot noen. Jeg husker en god (den ganen) venninne av meg var skikkelig ufin mot meg og direkte slem. Denne venninnen har jeg en del himmeligheter om, men det falt meg aldri å bruke de mot henne. Det er bare småelig synes jeg.
Independent_ Skrevet 22. september 2010 #12 Skrevet 22. september 2010 Ja det er jeg. Har ingen interesse av å formidle ting videre fra personen som forteller til en hvilken-som-helst annen person. Jeg er ikke typisk sladrekjærring selv om at jeg er kvinne. Jeg tenker at hvis man skal være ærlig mot andre må man også være ærlig mot seg selv. Og å holde en hemmelighet er ærlighet. Formidler du den videre, har du løyet.
Gjest Opus Skrevet 22. september 2010 #13 Skrevet 22. september 2010 Ja, jeg er til å stole på. Fortalt en hemmelighet to ganger, førstegangen til pappa ang at søsteren min hadde bulimi. Og andre gangen var også til pappa, om at søsteren min hadde fått bulimi igjen.
barnehagetanten Skrevet 22. september 2010 #14 Skrevet 22. september 2010 Jeg har taushetsplikt i jobben min, så for meg ligger det nok mye der: plaprer ikke videre om upassende ting. Det venner forteller meg i fortrolighet, blir hos meg. Jeg baksnakker ikke, har jobbet mye sammen med menn tidligere og det har nok formet meg på en positiv måte som gjør at jeg sier det jeg mener til den jeg mener noe om.
barnehagetanten Skrevet 22. september 2010 #15 Skrevet 22. september 2010 Ja, jeg er til å stole på. Fortalt en hemmelighet to ganger, førstegangen til pappa ang at søsteren min hadde bulimi. Og andre gangen var også til pappa, om at søsteren min hadde fått bulimi igjen. På siden: men spør likevell. Hva gjorde du og din far videre med denne hemmeligheten? Fikk søsteren din hjelpen hun trengte?
Gjest Opus Skrevet 22. september 2010 #16 Skrevet 22. september 2010 På siden: men spør likevell. Hva gjorde du og din far videre med denne hemmeligheten? Fikk søsteren din hjelpen hun trengte? Vi kontaktet profesjonelle. Andre gangen sa vi i fra til psykologen hennes. De ordnet det seg i mellom og vi prøvde å ikke være for "på" henne og mase. Søsteren min ble ikke sint, mer lettet, og nermest glad for at vi ikke var så masete og påpasselige som mamma ble.
Gjest Consensio Skrevet 22. september 2010 #17 Skrevet 22. september 2010 Er du til å stole på? Kan man fortelle deg alt (innenfor loven) uten at du sier det til andre? Har du noen ganger sakt hemmeligheter til andre, i såfall hvem? Angrer du? Ja. Det er faktisk en av de tingene jeg er mest stolt av og som jeg anser som min store positive egenskap, i tillegg til tålmodighet. Forteller noen meg noe i fortrolighet, så blir det hos meg og jeg kommer ikke til å fortelle det til noen. Har ingen behov for å fortelle det til noen heller. Og her snakker vi da om ting som ikke er ulovlig. Når det er snakk om ting som er på kant med loven eller godt over grensa, så er det en helt annen sak. Da ser jeg ann temaet. Anser jeg at det kan være til fare for liv, om det gjelder innbrudd eller grov kriminalitet, så ser jeg på det som min plikt å melde fra om dette til noen som kan ta hånd om det.
Gjest Cipheria Skrevet 22. september 2010 #18 Skrevet 22. september 2010 (endret) Kan til og med fortelle meg ting utenfor loven og det er fortsatt en god sjanse for at det ikke går videre. Skal mye til før jeg blander meg i andre sine liv. Selv har jeg ikke så mange hemmeligheter å fortelle. Endret 22. september 2010 av Cipheria
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå