gutt som sutrer når han er sammen med pappa

[Knøttet]

Vi har en gutt på 2 år, som som regel er blid og fornøyd. Men det har seg slik at han ofte er veldig sutrete når han er sammen med pappaen sin! Hvis jeg og pappaen er sammen med han er han sutrete, men hvis jeg er alene med han er han mye blidere, det samme gjelder bestemor, farmor osv. Gutten vår er en stor pappadalt, noe som sikkert iallfall delvis kommer av at han og pappaen fikk mye tid sammen da jeg gikk skole da han var litt over 1 år, og pappaen var hjemme med han hele dagen.

Tidligere da pappaen hans ikke jobbet merket vi godt at gutten var mer sutrete overfor han enn for meg, men så fikk pappaen jobb og det virker som om det endret seg. Nå har ikke pappaen jobb lengre, og gutten er mer sutrete, så det er mulig at pappaens humør/stressnivå har noe å si her.

Gutten er så sutrete når han er med pappaen: han blir kjempesint og legger seg ned på gulvet og hyler når han ikke får vilja si, han vil ikke det meste, man får knapt snakke til han uten at han blir sur til tider ... Han er jo ikke like ille hele tida, selvsagt, men det er for mye og det er slitsomt.

Når gutten trasser mot meg og han legger seg ned på gulvet og hyler eller tilsvarende så ignorerer jeg han/snakker vanlig til han rett og slett, og da bruker han å roe seg etter ei stund og alt er fint. Pappaen greier ikke alltid det, og noen ganger hender det han blir sint, noe jeg ikke tror er helt sunt i lengden ...

[barnehagetanten]

Barn er ikke gamle før de lærer seg hvem de kan snurre rundt lillefingeren sin. Gir far etter, skjønner barnet det. Barnet er trygg på far og tester grenser. Dersom barnet skjønner at mor nytter det ikke med, men far han...

Barnet blir bare mer forvirret på sikt. Snakk sammen med far og bli enige om grensesetting: utrolig viktig ikke bare nå - men for den videre utviklingen også. Det er lettere med en to åring enn en 5 åring-10åring-15åring: med andre ord: ikke vent til han blir eldre!

Lykke til.

[AnonymBruker]

Drittunge!

[Knøttet]

Barn er ikke gamle før de lærer seg hvem de kan snurre rundt lillefingeren sin. Gir far etter, skjønner barnet det. Barnet er trygg på far og tester grenser. Dersom barnet skjønner at mor nytter det ikke med, men far han...

Barnet blir bare mer forvirret på sikt. Snakk sammen med far og bli enige om grensesetting: utrolig viktig ikke bare nå - men for den videre utviklingen også. Det er lettere med en to åring enn en 5 åring-10åring-15åring: med andre ord: ikke vent til han blir eldre!

Lykke til.

Takk for svar.

Vi prøver å være enige om hvor grensene går, men det er ikke alltid like enkelt. Plutselig har pappaen sagt ja til en ting jeg sier nei til- vi er jo ikke på samme sted hele tida og da skjer slikt fort ... Det er jo ikke store ting, men ting som at jeg ikke vil at gutten skal ha smokken annet enn når han er lei seg og når han skal sove, og at jeg ikke gir etter når jeg først sier nei, men det kan pappaen finne på å gjøre- om enn sjeldent, heldigvis.