Overvektig. Hva skal jeg si?

[Gjest Mann]

Min datter på 11 er rett og slett veldig glad i mat. Jeg syns hun har vært litt for lubben de siste årene,og prøver desperat å lage,og å spise sunt og riktig. Problemet er at hun benytter seg litt for ofte(tror jeg)av kjøleskapet når hun er alene. Jeg har det siste året hintet forsiktig om problemene ved det å bli for tung,og fordelene med fysisk aktivitet. Syns dette er et vanskelig tema å ta opp med henne,men jeg vil nødig at hun skal gå ungdommen i møte med en overvekt. Hun er 154 høy,og bruker opptil 170 i klær.Hvordan skal jeg greie å motivere henne til en forandring...Hjelp!

[Gjest Mann]

Min datter på 11 er rett og slett veldig glad i mat. Jeg syns hun har vært litt for lubben de siste årene,og prøver desperat å lage ordentlig mat,og å spise sunt og riktig. Problemet er at hun benytter seg litt for ofte(tror jeg)av kjøleskapet når hun er alene. Jeg har det siste året hintet forsiktig om problemene ved det å bli for tung,og fordelene med fysisk aktivitet. Syns dette er et vanskelig tema å ta opp med henne,men jeg vil nødig at hun skal gå ungdommen i møte med en overvekt. Hun er 154 høy,og bruker opptil 170 i klær.Hvordan skal jeg greie å motivere henne til en forandring...Hjelp!

[Gjest Ruccola]

Ikke snakk om det noe særlig, det kan jo også føre til trøstespising.

Ikke legg ansvaret på vekten i hendene på en 11 åring, du må legge inn føringer for livsstil, og helst uten å involvere henne for mye.

Du må rett og slett passe på at du kun har sunn snacks i skapene/kjøleskapet, slik at det ikke gjøre noe om hun spiser noe innimellom.

Gjør deg en god vane på at det snackset dere skal ha til lørdagen blir handlet på lørdagen. Og kjøp ikke mer en du har lyst dere skal spise, slik at et ikke blir liggende rester som hun kan spise utover uka.

Så må du rett og slett også passe på at hun ikke har for mye lommepenger til å kunne snope for hele tiden.

Kanskje en kan legge inn gode vaner for at lørdagen er den dagen hun får lommepenger? og også passe på at hun ikke får for mye?

Høres kanskje drastisk ut, men du må ha en viss kontroll for hva hun har tilgang til om du skal hjelpe henne å kontrollere vekten.

[Periwinkle]

For det første, IKKE si til datteren din at hun er tjukk/overvektig/feit. For en 11 år gammel jente er ikke dette godt å høre, selv om tilfellet er sant.

Jeg var 10-11 år da mine foreldre begynte å hinte til meg om at de mente jeg trente for lite, spiste for mye godteri osv. innen jeg fylte 13 hadde jeg utviklet anoreksi.

Nå var det ikke bare hinting fra mine foreldres side da, det foregikk mye mer enn som så, pluss at jeg sleit med kroppsbildet og selvbildet fra før. Sier ikke at din datter vil utvikle noe slikt, men du må gå veldig forsiktig frem hvis du føler at din datter bør tenke på vekta.

Det kan ligge psykiske årsaker bak for at din datter spiser, kanskje har hun allerede et dårlig selvbilde, eller sliter med noe, og tyr til mat. Dette er faktisk ganske vanlig. Det kan selvsagt være at din datter bare er glad i mat, men man vet aldri.

Det må i bunn og grunn være henne som ønsker å gøre noe med vekta. Driver datteren din med noe fysisk aktivitet? Det er ikke sikkert det å skulle "hindre" henne i å spise, eller "tvinge" henne til å spise sunt som er løsningen, men kanskje finne en aktivitet hun liker å holde på med, f.eks dans, kampsport, fotball, håndball osv. Man behøver ikke være i dårlig form selv om man er litt lubben. Og det viktigste er at man er i god form og at man trives med seg selv. Det er ikke du som skal trives i hennes kropp, det er henne

Det er altfor mye fokus på vekt i dag, og det bør være bedre og ha et par kilo for mye og være i god form og sunn og trives med seg selv, enn å konstant være på en diett og hele tiden hige etter å bli enda tynnere.

[Gjest Ruccola]

Det må i bunn og grunn være henne som ønsker å gøre noe med vekta.

Absolutt ikke!

Her er det foreldrenes ansvar å lære jenta å spise sunt og riktig!

Ikke legg et slikt ansvar på en 11-åring!

Han man ikke noe annet i hus, så har ikke jenta lenger samme mulighet til å småspise på usunn mat som jeg skrev i innlegget over.

Hun vil kanskje lure på hvorfor dere ikke har noe i hus i begynnelsen.

Da ville jeg bare ha sagt at dere glemte å handle det inn, og så kjente mamma og pappa på kroppen og hodet at det var greit å kutte ned litt på sukkeret, så da kjøpte dere ikke inn mer heller.

Ikke legg det over på henne i det hele tatt!

Skyld på hodepine, slappe kropper, økonomi - hva som helst annet enn hennes begynnende overvekt.

[momo]

Her har jeg lignende problem med datteren min på 9 år, hun har lett for å legge på seg, og er veldig glad i mat og godteri. Men jeg har jo aldri gitt inntrykk ovenfor henne att hun har ett vektproblem. Hun er ikke overvektig da, men er ikke langt unna. Jeg har heller fokusert på sunn mat, fortalt henne litt om hvorfor sukker ikke er bra for kroppen, hvorfor grønnsaker og fisk er bra for kroppen. Rett og slett lære henne litt om ernæring.

Så har vi prøvd masse forskjellige idretter for å finne noe hun liker, og vi fant dans. Så nå trener hun 3 timer i uka, ønsker å trene mer. Og danser nesten daglig hjemme.

Ellers har vi ikke godteri, kjeks og sånnt hjemme. Sefølgelig har vi det en gang iblandt, men da blir det kjøpt inn bare litt til den dagen.

Ellers har vi nesten aldri lørdagsgodteri lenger, for hun får heller penger da hun sparer til noe spesielt.

Ellers drikker vi kun vann og melk her. Brus har vi aldri, eller kanskje jul hvis vi får besøk da.

[Periwinkle]

Absolutt ikke!

Her er det foreldrenes ansvar å lære jenta å spise sunt og riktig!

Ikke legg et slikt ansvar på en 11-åring!

Han man ikke noe annet i hus, så har ikke jenta lenger samme mulighet til å småspise på usunn mat som jeg skrev i innlegget over.

Ja, det er foreldrenes ansvar å lære jenta å spise sunt og riktig, men man kan ikke tvinge ei 11 år gammel jente i å gå ned i vekt, DET var det jeg mente må være jentas egen avgjørelse, hvis ikke går dette galt. Jeg skjønner at ei 11 år gammel jente kanskje ikke skjønner konsekvensene av overvekt, og kanskje ikke selv ser at hun begynner å bli overvektig, men jeg sier som jeg sa i ste, er det ikke bedre med et par kg for mye og like hvem man er, enn å konstant jage etter "trivselsvekta" som man aldri kommer til?

Jeg har ei venninne som har ei datter på rundt 10 år, hvor datteren kanskje har et par kg for mye, men trives i sin egen kropp. Venninna mi bestemte seg for å begynne å trene selv, og fordi treningssenteret tilbyr "barnepass" så ble datteren med på dette. Her tilbyr de blant annet barneaerobics, som er mer eller mindre en dansetime hvor man har det morsomt. Datteren begynte på dette og trives kjempegodt, uten at dette blir sett på som "trening" i den forstand, men heller noe morsomt å gjøre mens hun venter på mamma. Vet dette ikke er muligheten til alle, men om mamma/pappa/søsken trener sammen med barnet, vil dette kanskje motivere datteren også

[Gjest imli]

Ha kun sunn mat i huset til kvardags. Handle inn godteri på laurdagar, og kun så lite at de eter opp alt saman, så det ikkje blir liggande rester.

Oppmuntre til fysisk aktivitet, feks foreslå ein organisert aktivitet viss ho ikkje allereie driv med det.

Elles - snakk minst mogleg om det.

[Gjest strykebrett]

Det har mye å si at familien har et sunt kosthold og gode vaner alle sammen. De fleste jeg kjenner som sliter med vekta har fått med seg dårlige vaner hjemmefra, at det alltid er brus tilgjengelig (vann er for kjedelig å drikke), det er alltid godteri i skapene eller framme og all kos er i forbindelse med mat.Når folk har med seg slike vaner hjemmefra er det ikke rart de blir med videre i livet heller.

En 11-åring bestemmer jo ikke kostholdet selv, så om hele familien har sunne vaner så blir det tilsvarende for henne. Jeg er enig med de som sier at du ikke må nevne dette her for henne. Husk også på at mange vokser litt ujevnt, først i bredden, så i engden etterpå, så det er ikke sikkert det er grunn til panikk enda, hun er jo ikke i puberteten en gang

[Gjest Mann]

Takk for svar og engasjement.

Brus og godteri handles på lør.,og aldri ellers.Lommepenger har hun aldri på seg.

Hun har vært innom diverse aktiviteter, men akkurat nå er hun ikke med på noe.

Jeg er bare så redd for mobbing og ekskludering når hun når tenårene,og jenter i den alderen kan jo være ganske så nådeløse...

Vanskelig for meg å vite når hun har spist nok,hvis hun sier hun fremdeles er sulten! Hun er forøvrig en veldig snill og grei jente,er nesten aldri syk,på seks år har hun vært hjemme fra skolen bare noen få ganger.. Opplever også at hun er veldig ærlig med meg,men man skal vel aldri føle seg for sikker. Noe kan kanskje gnage henne,som igjen resulterer i trøstespising. Jeg bare tror jeg ville merket det,om noe plaget henne?

Spesielt vanskelig er det i situasjoner hvor vi er i selskap,bursdager o.l.,hvor hun bestandig får høre hvor flink hun er til å spise!

Skriv ivei,jeg er lutter øye..hehe..

[Snop]

Jeg kjenner at jeg blir kjempevarm av dette temaet. Det er den som handler maten som er ansvarlig for barnas vekt og helse. Det er så enkelt at den maten barna ikke har tilgang til, spiser de ikke.

Dersom man skal ta barnas helse på alvor, må nok hele familien gjøre en omveltning i matveien. Dersom det blir tatt opp, så sett fokuset på at det er sunt, og ikke slankende. Alle må for eksempel få mer grønnsaker og mindre poteter på middagstallerkenen. Gjør det til en naturlig ting, at "sånn er det bare her". Og kanskje enda viktigere, gjør det til en spennende ting! Utforsk alle de gode fruktene og grønnsakene og urtene der ute og introduser dem til henne litt og litt. Bytt dårlige vaner med gode vaner

Vær også oppmerksom på brødbakst, frokostblandinger som er rike på sukker, pålegg på skiva som er fulle av sukker og fett, ting vi ikke tenker på i hverdagen

Hvis det er sånn at hun går og fråtsespiser/kjedespiser på det som er i kjøleskapet, så pass på at det er ting i kjøleskapet som ikke er så farlig å fråtse i

Jeg fant forresten en fin film på youtube:

[Jade]

Knaskegulrøtter er kjempegod "snacks". Rugfras er like godt som Cornflakes (sikkert mange som er uenig med meg der....). Frukt er digg! Loff er ikke mat. Ha kun grovbrød i hus! Vær striks på at syltetøy og sjokoladepålegg og lignende er lørdags-"godt"!

Husk masse grønnsaker til hvert måltid! Kanskje hun faktisk *er* mer sulten etter middagen. Grønnsakene er med på å senke kaloriinnholdet på hele middagen. + at man faktisk trenger grønnsaker! Mye! Hver dag! Kanskje hun spiser for fort? At hun ikke merker at hun er mett før det er "for sent". Det er også viktig å ikke spise foran TVen! Da merker man ikke hvor mye man spiser!

Ha aktive helger! Ut på tur, aldri sur! Ja, hvorfor ikke i ukedagene også?

[Gjest navnelapp]

Eg brukar å sette fram ei skål med cherrytomatar og ei med sukkererter på kjøkkenbenken før eg går heimafrå. Gulrotstenger i vatn har eg også sett fram nokre gongar. Når eg kjem heim er dei stort sett alltid oppspist. I tillegg er det alltid oppskorne brødskiver i brødboksen, og pålegg i kjøleskapet. Vi kjøper minimalt med godteri, berre på laurdagar. Kaker har vi berre når det er bursdagar eller andre selskap. Barna sine matvanar handlar aller mest om kva som finst i huset.

[Gjest Mann]

Takk for svar..

Så på filmsnutten,problemet er at jeg føler jeg gjør alt riktig. Jeg får høre av venner og familie at de ikke kjenner noen som spiser så sunt som oss! Kan problemet være at jeg gjør all den sunne maten så god at hun overspiser(jeg mener ikke å skryte av mine kulinariske ferdigheter)? Vi spiser mye fisk,bestandig mye grønnsaker,ikke mye poteter,frokostblandinger kjøper jeg aldri,kun grovt brød med høyt fiberinnhold osv...

Lager jeg for god mat? høres kanskje dumt ut men...Bør jeg lage mindre porsjoner? Men da må jo jeg gå og lurespise etter måltidet...

Ikke særlig gøy heller når folk skryter av henne hvor flink hun er til å spise!

[Jade]

Kanskje du kan snakke med legen hennes om dette?

Hvis hun klarer å forsyne seg 3-4 ganger av middagen, så bør du lage mindre porsjoner, ja. Ihvertfall mindre kjøtt og fete sauser, og poteter/ris. Grønnsaker kan hun spise så mye hun vil av.

Har dere rester fra middagen (som hun går og småspiser av etterpå), så bør du også lage mindre. Det gjør ikke noe om dere spiser opp alt. Det kommer flere måltider!

Spiser hun frokost og lunch? Kanskje ha noen mellommåltider med frukt/grønnsaker, slik at hun ikke lider av "hungersnød" når hun skal spise middag.

Hvilken type mat er det dere har i kjøleskapet som hun småspiser av da?

Har dere skummetmelk istedet for lettmelk eller helmelk? Bruker dere magre varianter av youghurter?

Kjeder hun seg mye? Det er lett å småspise når man kjeder seg.

[suzie]

Synes det høres merkelig ut det hele jeg... hun spiser svært variert og sunt, nesten ikke godt og snacks, men går likevel opp i vekt.

Ta en runde med deg selv - og finner du ikke ut av det, ta kontakt med lege. En 11-åring med et sunt kosthold, og begrensede mengder søtt skal ikke legge på seg.

[Periwinkle]

Vet ikke hvor tidlig det er mulig å finne ut av dette, men hva med PCOS? Trodde i utgangspunktet dette var en diagnose som dukket opp i/etter puberteten, men man vet sikkert aldri..

Jeg har nylig fått diagnosen etter å ha mer eller mindre rast opp i vekt, og da vekten stagnerte gikk den ikke ned uansett hvor sunt jeg spiste og mye jeg trente.

Det kan jo også nevnes som noen andre sa, at barn kan vokse i bredden og deretter i lengden, men man vet jo aldri

[estrella]

Kanskje hun er som meg, at hun faktisk ikke tåler karbohydrater så veldig godt? Jeg kan ha litt, men de bør helst komme ifra grønnsaker, spiser jeg for mye brød og bakstvarer så eser jeg ut på en relativt kort tid. Jeg kan heller ikke få i meg for mye sukker (kan vel si at der det står karbohydrater bak på matvarene så er det sukker og omvendt..), så jeg bør spise mest mulig mat som er tilberedt fra bunn. Frokostblandinger big no no for meg, selv de sunne. Det jeg spiser av frokostblanding er isåfall Fedon Lindberg sin variant. "Vanlig" yoghurt og slikt kan jeg heller ikke spise, men jeg lager meg en etterligning av god morgen-yoghurten - litt usikker på om den ville falle i smak hps en tiåring, men hvem vet? Jeg var aldri noe fan av yoghurt naturell før jeg smakte denne varianten jeg spiser nå (tyrkisk yoghurt blandet med hakkede nøtter. Jeg hakker mandler, valnøtter og paranøtter. Bruker ca 10 dråper vaniljeessens for å søte det hele litt).

Det som folk reagerer mest på hos meg er det at jeg spiser relativt lite frukt. Frukt blir jo anbefalt, men hvis jeg skal spise det må jeg ha et proteinmåltid før frukta. Årsaken til det er fordi blodsukkeret mitt blir skyhøyt hvis jeg spiser frukt ene og alene, da får jeg innmarri lyst på noe søtt etterpå. For å unngå det så spiser jeg noe med en del proteiner i først, da hopper ikke blodsukkeret på den måten og jeg får heller ikke lyst på noe.

Av pålegg unngår jeg også f.eks brunost, prim, sjokoladepålegg (selvfølgelig), noen leverposteityper ++. Alt av kjøttpålegg, omtrent all ost (bortsett fra brunosten egentlig), first price sin leverpostei(faktisk!) er veldig gunstige for meg. Majones, ekte smør, seterrømme og kremfløte bruker jeg istedenfor light/lett-produkter.

Kostholdet mitt er veldig lavkarbo, da fokuset der er jo å få bort mest mulig av sukkeret og karbohydratene i kostholdet. Men jeg vil anbefale boka "Bedre uten brød" av Lutz. Den kan kanskje passe hele familien?

http://www.lillemaane.no/katalog/bedre_uten_brod.html

[Gjest Dainty]

Man kan fint legge på seg selv om man ikke har tilgang til snacks og godterier. Om man spiser stor nok mengde grovbrødskiver, gulrøtter og epler, og ikke beveger seg nok, vil man bli tyngre. Så om TS har et sunt og balansert kosthold å tilby datteren, og hun allikevel blir større, så er det mest sannsynlig mengden mat som må reguleres - og ikke minst mengden fysisk aktivitet. Få jenta i gang skikkelig, dra henne med på fjellturer, i skog og mark, sykkelturer - som familietid, hun må ikke oppfatte det som ren slanking av henne. Hold også et øye med hvor mye hun spiser, men jeg ser at dette kan være vanskelig, spesielt når hun er alene - man kan jo ikke akkurat gjemme unna maten i kjøleskapet heller. Her ligger den største utfordringen, for det er vanskelig å snakke med henne om hva som er en ideell størrelse på et måltid uten at hun skjønner at hun er for tung.

[Gjest Dainty]

Det er altfor mye fokus på vekt i dag, og det bør være bedre og ha et par kilo for mye og være i god form og sunn og trives med seg selv, enn å konstant være på en diett og hele tiden hige etter å bli enda tynnere.

Vel, det er jammen altfor mye overvekt i dag også, og det er et problem man må ta ansvar for å løse som foreldre. Det er ikke morsomt å ha utviklet dårlige matvaner i så ung alder heller, og gradvis bli mer og mer overvektig. Det er ikke snakk om å bli tynn, eller passe inn i et skjønnhetsideal, det er snakk om å utvikle vaner som gjør at man holder en sunn BMI. Det er snakk om å gi barna det beste grunnlaget for å kunne glede seg over en sterk kropp de skal benytte seg av til de blir gamle. Og dessuten - "et par kilo for mye" når man er i den alderen blir lett til flere over tid om ingen voksenpersoner tar ansvar og peiler barnet forsiktig inn på en bedre vei.

(Nå snakker jeg selvsagt om et par kilo for mye som følge av for mye (usunn) mat og for lite aktivitet, ikke litt barnefett som alle har før de entrer puberteten)