Overvektig venninne

[Champagne]

Hun som skrev innlegget sa at hun en gang i tiden brukte str 42, var 172 cm (eller noe sånt) og at på den tiden var hun lubben.

hilsen meg som plutselig føler meg lubben.

[Gjest Poirot]

Hun som skrev innlegget sa at hun en gang i tiden brukte str 42, var 172 cm (eller noe sånt) og at på den tiden var hun lubben.

hilsen meg som plutselig føler meg lubben.

*SKRIK*

Donpedro-153 cm, str 42/40

[Lilly]

Det spørs jo litt på fordelingen det da

:trøste: *Trøste*

[Gjest Anonymous]

Hei

Jeg har også en venninne som kunne trenge å slanke seg litt. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal si det til henne. Hun er sånn som tar seg veldig nær av ting!

Men rompa hennes er blitt så stor nå at det ser IKKE bra ut!

Min kjæreste vil ikke la henne treffe noen av hans kompiser, for han vet at ingen vil ha henne med den rompa hun har fått...

Trist, men hun må skjerpe seg!

Hun klarer ikke styre seg, og går ned i butikken når hun er godtesyk. Da kommer hun opp igjen med kaker og kjeks, sjokolade osv osv..

Jeg sier til henne at hun må heller spise noe sunt, men da bare kommer hun med unnskyldninger som "jeg har mensen, jeg har lov" eller, jeg har ikke kjæreste osv osv..

[Lalique]

Min kjæreste vil ikke la henne treffe noen av hans kompiser, for han vet at ingen vil ha henne med den rompa hun har fått...

Har kjæresten din tenkt over at venninnen din muligens ikke er interessert i kompiser som bare går etter rumpestørrelsen?..

[Quinden]

Hei

Men rompa hennes er blitt så stor nå at det ser IKKE bra ut!

Min kjæreste vil ikke la henne treffe noen av hans kompiser, for han vet at ingen vil ha henne med den rompa hun har fått...

..

Herregud for en barnslig tanke da... venninnen din kan være glad for å bli skånt mot sånne "kompiser" - jøje meg!!! :evil:

[Gjest Anonymous]

..Det var ikke sånn ment. Men hun vil gjerne treffe noen hun kan gå ut på date med.. Problemet er at vi er en ganske sporty gjeng hvor alle er opptatt av å være sunn og frisk.

Derfor er det ikke noe vits i å la henne treffe de, med tanke på at hun vil heller spise sjokolade enn å trene..

Ingen av de gutta vil ha ei jente med stor rompa og en stor appetitt!

men over til det som egentlig blir diskutert her;

Hvordan sier man ifra til venninnen sin?

[Gjest Candyfloss]

Herreguuud :o

Det går selvfølgelig an å si ifra til venninnen sin på en skånsom måte. Det er en venninne av meg som egentlig skal opp i 40, men presser seg inn i en 38 slik at fettet presses oppover og magen virker enda større. Så da vi var og prøvde klær sammen og hun ba meg gi henne den buksa i str. 38, ga jeg henne en 40. Hun sjekket den ikke og tok den på seg. Den satt kjempebra, og hun syntes det selv. Da sa jeg "Det der var en str 40, og den sitter jo mye penere enn en 38 ville gjort". Da tok hun hintet. Man trenger ikke være uhøflig i det hele tatt. :D

[Agnes]

..Det var ikke sånn ment. Men hun vil gjerne treffe noen hun kan gå ut på date med.. Problemet er at vi er en ganske sporty gjeng hvor alle er opptatt av å være sunn og frisk.

Derfor er det ikke noe vits i å la henne treffe de, med tanke på at hun vil heller spise sjokolade enn å trene..

Ingen av de gutta vil ha ei jente med stor rompa og en stor appetitt!

men over til det som egentlig blir diskutert her;

Hvordan sier man ifra til venninnen sin?

Her kan jeg ikke dy meg fra å spore av (og det er forsåvidt i tråd med temaet i tråden):

Skammer man seg ørlite over sine "fete" venner? Er det "feil" å ha en venn som har god appetitt og liker sjokolade?

[Gjest Candyfloss]

Skammer man seg ørlite over sine "fete" venner? Er det "feil" å ha en venn som har god appetitt og liker sjokolade?

Ikke meg i hvert fall.

Jeg "hever" meg heller ikke over dem, dvs går med dem bare fordi da ser jeg bedre ut.

Man er jo ikke venn med noen fordi de ser bra ut??

[Lilly]

Jeg skammer meg ikke over venner uansett hvordan de ser ut. Jeg er glad i dem som de er.

Om vennegjengen er aldri så sporty så burde dere ikke ekskludere folk som i utgangspunktet ikke er det. Det blir en smule overfladisk etter min mening.

Dessuten så er det jo ikke umulig at vi som ikke er så veldig sporty faktisk lar oss inspirere av andre som er det. Jeg er heldig og har venner i forskjellige miljøer, og da blir det til at jeg har forskjellige ting til felles med dem. Felles for alle er heldigvis at det er mennesket og ikke fasongen som teller.

Heldigvis så kan vi snakke sammen og støtte/hjelpe hverandre i de aller fleste sidene av livet. Det betyr også at vi kan snakke om ting som f,eks vekt, også hvis det er snakk om at noen mener at det er på tide å ta tak i noe. Da legger vi vekt på intensjonen bak rådene/innblandingen. Vi tar ikke alt opp i værste mening.

[Gjest Turi]

Det er ikke alle venner jeg tar med meg inn i S-manns vennegjeng heller. FOrdi ikke alle passer der. Men om S-mann hadde sagt at han ikke ville ha med en venninne av meg fordi hun hadde for stor rumpe for kompisene hans, ville jeg bitt hue av ham og lært ham folkeskikk :evil:

Grunnen til at du ikke skal spleise venninnen din som nyter det gode liv med hans helsefreaker av noen venner er at de ikke har noe felles. Det har ikke noe med rumpe å gjøre!! Og flere av mine mest helsefreakete venner har forøvrig også stor rumpe. De tenker HELSE - ikke bare kropp.

(usedvanlig provosert Sissan)

[Gjest sexysadie]

Jeg har en venninne som er i magreste laget; kan ikek ta henne ilag med mine kompiser fordi de vil le av hennes manglende frontparti.

Hvordan høres den egentlig ut?

[Lilly]

Godt poeng SS.

Det høres nøyaktig like fjernt ut som å ikke ta med en venninne fordi baken er for stor.

[Gjest sexysadie]

Godt poeng SS.

Det høres nøyaktig like fjernt ut som å ikke ta med en venninne fordi baken er for stor.

Nemlig; d sier mere om personen som skrev det enn om rompa og frontpartiet

[Champagne]

Jeg skjemmes ikke over noen venninner, og heller ikke andre på grunn av kroppsfasong. Om de var usedvanlig skitne eller frekke elle høylytte, kunne jeg skjemt meg over dem. Men det har litt mer med væremåte enn kropp å gjøre. Er ikke alle som kan noe for at de har en tykk kropp. Noen er tynne og har stor forbrenning, andre har saktere forbrenning og er tykkere. Synes ikke de skal sultestreike bare pga det. Jeg spiser hva jeg vil, iallfall uten å tenke over hva venninnene skulle tro om meg!!!

[mellom]

Tilbake til hovedspørsmålet, du sa:

men tror nok hun ikke er 100% ærlig med selg selv.

Kan hende er hun ærlig - mot sine egne idealer, men utro mot de idealene som møter henne? Kanskje er det kravet fra samfunnet rundt henne som hun kjenner på, som gir deg signaler om at hun kanskje ikke er helt ærlig?

Kanskje har hun et sterkt ønske om å kose seg og spise og leve bedagelig, og dermed veie 20 kilo mer enn magasinmodellene - men at det er vanskelig fordi nettopp magasinene roper til henne fra alle hyllene, alle rundt henne *passer vekten*- ingen synes at "rund er deilig"?

Tror at det idag er vanskelig å skille mellom det en selv synes om seg selv og det en selv synes om seg selv, på vegne av et ideal. Jeg greier det i alle fall ikke. Tror ikke det ville hjulpet om noen la sten (eller kilo) til byrden med å bekymre seg for meg. I alle fall hvis alt hadde vært indirekte. SI det til henne! Hun føler sikkert like mye på det som deg! Si at du lurer på hva hun tenker, spør om hun vil at dere skal trene sammen, spør om hun liker å være slik - si at du synes hun er fin, men at du preges av å passe kiloene selv - vær en god venn, og tør å vær ærlig.

[Cita]

Det er jo typisk at man går rett i forsvarsposisjon med en gang.  

Her uttrykker hun faktisk bekymring for sin venninne - og spør om råd til hvordan hun skal håndtere saken.  

Har venninnen bedt om hjelp ?? Det bør kanskje være avklart først ??

Og skal vi "venninner" alltid håndtere andres saker ??

Kan være litt farlig og ilegge andre mennesker våre idealer, og så behandle de deretter.

Kanskje dama rett og slett trives ?!?!?

Skjønte at typen hennes var "helsefreak" så da tenker jeg det holder med hva han sier eller gjør.

[Gjest katta ikke innl]

Sitter her og leser dette og kjenner meg sjølv litt igjen.

Har lagt på meg, 8 kg på 7 mdr...

Kjenner det gott på meg sjølv, alle mine klær er for små, men eg nekter litt å kjøpe større, 75 kg er kun en fase i mitt liv sier eg for meg sjølv.

Problemet er alle dem runt om meg som vil "hjelpe" meg. Som vil dra meg på tur og tvangsfore meg med sunt og grønt...

Mitt liv er kaos i øjeblikket og det siste eg trenger netop nå er en slankekur, har andre problemer å slås med.

For min del så ville det vært bedre om folk spurgte til hvordan eg hadde det istedet for å stikke meg en gulrot...

[Gjest Gjesta]

Generelt sett så syns jeg at man skal stille opp for sine venner og være der for dem når de trenger en - men i dette tilfellet syns jeg det blir litt diffust hva som egentlig er problemet - og hvem som sitter inne med det.

Jeg er glad at starteren av tråden har gjort det klart at hun ikke kommer til å si noe til sin venninne, men at hun heller vil prøve å "lure" på henne en slankekur syns jeg er like ille.

Jeg VET at det ikke er et menneske i denne verden som kan "lure" meg til å slanke meg - eller vise meg VEIEN. Jeg vet altfor godt hvor veien går, og hva som skal til for å leve sunt. Problemet for oss som er mer omfangsrike enn andre, er at vi så altfor godt vet hva som skal til - men dessverre er ikke den Veien noe som frister oss - det er jo faktisk en grunn til at vi har blitt så omfangsrike som vi har!

Om ei venninne av meg begynte å stikke til meg gulrøtter og stangselleri, så hadde jeg sagt det som det var: Jeg liker ikke rå grønnsaker. Sånn er det bare. Og hadde ei venninne lyst til å ta meg med på step-time "for det er jo sååå deilig etterpå", så hadde jeg også sagt det som det var, at: jeg syns ikke det er moro med step jeg.

Det som virker så innmari lett og enkelt for folk som har sett"lyset" kan virke uutholdelig og forferdelig for mange andre. Jeg vet at jeg burde spise anderledes og trene mer - det blir jeg minnet på hver gang jeg åpner et ukeblad eller slår på TV'n - men la meg for all del velge hva, når og hvordan selv!

Å slanke seg handler om motivasjon - og motivasjonen er ikke noe som kommer utenfra - den må komme INNENFRA når det handler om kropp og slanking. Og det holder ikke bare å innse at man faktisk er overvektig - man må orke å gjøre noe med det også.

Slanking er en fysisk affære, men også en psykisk affære - og det er ikke tallene på badevekta som gjør at man er klar for en slankekur - det meste av det sitter i hodet - og det tar tid å hente opp så mye motivasjon og guts som man trenger til en slankekur.

På tampen:

Det er visst sånn at man som overvektig ikke skal ha et ironisk og humørfyllt forhold til sine kilo virker det som, for da har man "et problem som man ikke forholder seg til"... :o

Tro meg - som overvektig forholder man seg til sine kilo HVER eneste dag - akkurat som de ikke-overvektige gjør.

Noen over her skrev at den som spiser usunt og for mye ofte har andre problemer - problemer som gjør at man spiser som man gjør. Det kan godt være mulig - men jeg må også bare få si at det faktisk er mulig å spise sjokolade og potetgull rett og slett fordi det er kjempegodt og er en sann nytelse! Det ER mulig!

Som jeg startet innlegget med - det er veldig ålreit med venner som bryr seg - men man klarer ikke å slanke andre - selv ikke sine venner.

Til deg som starta tråden:

Den dagen venninna di gir uttrykk for at hun har et problem, og kommer til deg for å snakke og få hjelp - DEN dagen kan du hjelpe henne, og bruke noen av de tipsene du har fått i denne tråden. Men ikke før den dagen. Det er min mening!

Vh Kverula