Gjest Gjest Skrevet 17. september 2010 #1 Skrevet 17. september 2010 Har vært i et forhold til en mann som bor langt unna meg, i tre år. For et halvt år siden tok det slutt. Bakgrunnen for dette var i korte trekk at han behandlet meg ganske dårlig, det var alltid jeg som måtte ta den lange veien for å besøke ham, alltid jeg som betalte telefonregningene, mye av vår kommunikasjon foregikk via telefon, han var veldig sjalu og dominerende når vi var sammen, skulle bestemme hvem jeg kunne prate med, hva jeg skulle ha på meg osv. I tillegg var jeg tydeligvis ikke ønsket av moren hans, hver gang jeg var på besøk forsøkte hun å fryse meg ut. Det ble velig ubehagelig, i og med at hun bodde vegg-i-vegg med ham. Han tok henne dessuten alltid i forsvar. Kun en gang var han på besøk hos meg. Sist vinter toppa det seg for meg, han lovte og lovte å komme, men alltid kom det noe i veien. Han fikk også for seg at vi kunne være venner og elskere. Jeg ville ikke ha det sånn, jeg syns ikke det passet seg overfor barna mine å ha en i hus som man ikke fikk lov til å omtale som kjæreste, og allikevel dele seng med. Så til slutt satte jeg ned beinet, og avslutta forholdet. Min venninne har gjennom disse tre åra vært mye irritert på hele greia, og har mange ganger oppfordra meg til å droppe ham. Hun kjenner ham ikke veldig godt, men har ved et par anledninger vært med når jeg har vært på besøk. Grunnen til at hun allikevel ikke kjenner ham noe særlig, er at de gangene har han jobbet mye. Men hun har vært sjokkert over hvordan jeg forandret meg når vi var på besøk, hun sa jeg virket nervøs og anspent hele tida. Det var jeg også, for jeg visste aldri når han ble sint for ett eller annet. Så hun likte ikke forholdet, fordi det gjorde meg til en annen person. Hun var også irritert fordi hvis hun en sjelden gang sendte ham en hyggelig sms, så gadd han aldri å svare. Så hun tenkte at han var vel ikke interessert i å bli venn med mine venner. Det som skjedde etter at jeg gjorde det slutt, var at han begynte å ringe som besatt til meg, kveld etter kveld, jeg ble lova gull og grønne skoger, eller jeg ble skjelt ut, sipping og grining og fullt sirkus. Jeg sto på mitt, og jeg fant også en ny kjæreste som jeg faktisk har det veldig fint med. Men det var ødeleggende at han holdt på med den telefonterroren, så jeg nektet ham å ringe mer, og gjorde han det, så svarte jeg ikke. Da begynte, han å ringe venninna mi. Hun har sittet med ham på telefonen kveld etter kveld, han har grått og prata om meg. Plutselig så anså han dem som så gode venner. Venninna mi har samboer og tre små barn, og han påsto at han ringte fordi han brydde seg om dem, de var så close til ham. Men det ender jo alltid opp med at han prater om meg. Jeg merker at jeg ikke liker det. Jeg sa ifra om det, og da sa hun til ham at han kunne ringe, men ikke prate om meg. Ringinga har fortsatt, to-tre ganger i uka, minst, og dette har pågått i flere måneder. Og han fortsetter å prate om meg. Han bruker henne til å opprettholde et slags bånd til meg. Hun sier at hun er klar over det, men samtidig at det er jo greit at han vil være venner. Jeg sa til henne at fortsetter det sånn, så kan hun risikere at han plutselig kommer på besøk. DET syns hun imidlertid ikke ble riktig overfor hverken meg eller hennes egen mann. Men det kan jo skje, så tett kontakt som de har fått. Og det blir vel ikke greit å bare be ham snu i døra da? Når hun ikke engang klarer å kutte ham ut på telefon? Hun mener at hun hjelper meg, for i og med at han snakker så mye med henne, så ringer han ikke til meg. Hun har dessuten sagt at han ikke får lov til å ringe meg, og tydeligvis trodd at når hun sier det, så har han respekt for det. Men igår ringte han jaggu til meg allikevel. Tror hun ble litt overraska da. Hun hadde jo sagt at ikke han skulle gjøre det! Det hun ikke skjønner, er at han driter vel egentlig i det hun sier, han! Det eneste han er opptatt av, er seg selv, og hvilke midler han kan bruke for å få meg tilbake. Jeg føler alt sammen ganske ubehagelig. Dette er en nær venninne, og jeg syns hele situasjonen blir feil. De har jo aldri vært venner før, kun bekjente. Og jeg VET at vennskap ikke er målet hans for å holde på sånn. Jeg føler at hun beveger seg litt på feil side, liksom. Hvordan ville dere reagert?
AnonymBruker Skrevet 17. september 2010 #2 Skrevet 17. september 2010 Del opp veggen av tekst litt da :/ Klarte bare lese halvveis...
Gjest Gjest Skrevet 17. september 2010 #3 Skrevet 17. september 2010 Ja, beklager at innlegget mitt ble så tettskrevet og uoversiktlig, jeg håper allikevel noen orker å ta seg tid til å lese det og komme med noen innspill.
AnonymBruker Skrevet 17. september 2010 #4 Skrevet 17. september 2010 Jeg er den som klagde over mye tekst Jeg synes det er ganske skummelt måten han holder på. Man skulle tro at han "holder kontrollen " for å vite hva du driver med, og håper at venninnen din skal fortelle om deg. Jeg er redd han kan bruke dette mot deg hvis hun i det hele tatt forteller ham noe om deg? Slike indirekte ting kan man lett plukke opp fra samtaler. Hun er en voksen person og har en egen familie, det å snakke med en annen mann på den måten og selv føle at man ikke er venner synes jeg er rart.Noe annet hvis man faktisk var venner. Det er som om hun avskriver seg alt ansvar til å få denne mannen til å slutte å ringe. " hva skal jeg gjøre da?" ; har hun problemer med å stå opp mot ham?Er han skremmende? Om de har noe tilfelles så er jo dette greit, men jeg synes det ser ut til at hun blir brukt nettopp pga din historie med ham. Hun må klare å si ifra til ham at kontakten må opphøre, at det føles altfor rart å være såpass gode "venner" med en mann som en venninne har hatt et forhold til, som har skjært seg. Det går også an å slå opp med venner, og det er det jeg føler er eneste løsning her... Dog er jeg redd for at denne mannen kan gå helt av skaftet og ha litt skremmende tendenser hvis dette skjer, fordi nå har han kontakt via din venninne; hvem vet hvor desperat han blir hvis hun hender kontakten.
Cata Skrevet 18. september 2010 #5 Skrevet 18. september 2010 Merkelig situasjon. Kan ikke skjønne hvorfor hun "vil være venner" med ham nå når de aldri var det før :klø: . Dvs. hvis jeg forstår deg rett så vil hun ikke egentlig være venn med ham, hun bare tillater at han er "venn" med henne. Slik du fremstiller det virker det som om han bruker henne, og hun tillater det. Synes hun burde sette ned foten og si at nok er nok og at han må slutte å ringe så ofte.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå