Hecubaa Skrevet 16. september 2010 #1 Skrevet 16. september 2010 (endret) * Endret 2. oktober 2016 av Hecubaa
Gjest Gjest Skrevet 17. september 2010 #2 Skrevet 17. september 2010 Jeg trodde tillit var det viktigste i et forhold. Å stole på kjæresten, og selv være til å stole på. Men, trygghet er mitt nye stikkord nå. Er man trygg i forholdet, så kommer tillit og annet viktig av seg selv. Og så er det viktig å fortsette å bygge opp forholdet, ikke bare la det surre og gå og ta ting for gitt. Trygghet kommer bl.a. av at dere har det flott sammen, bekreftelse og å vite at kjæresten er sammen med deg fordi du er helt unik for han, han har kun øyne for deg og kunne ikke tenke seg å ha en annen kjæreste enn deg. Hva er det som gjør at du har mistet selvtillit? Sjalusistikkingen er ikke behagelig! Det har jeg kjent mange ganger selv. Men jeg har prøvd å tenke at gjør typen noe galt, så gjør han det om jeg er sjalu eller ikke. Og gjør han først noe galt, så er det greit å vite så kan jeg kutte han ut og finne en som passer bedre sammen med meg. Selv om jeg elsker han og ikke ser for meg annet enn å være sammen med han fremover, så vet jeg at jeg kan klare meg fint alene og at det er mange andre flotte menn i verden også. Jeg gjør meg ikke avhengig av kjæresten min, selv om jeg elsker å ha han som kjæreste. Litt av teksten til Beyoncès sang Irreplaceable er fin: "I could have another you in a minute Matter fact he'll be here in a minute, baby... I can have another you by tomorrow So don't you ever for a second get to thinking you're irreplaceable" Det er ikke sånn at man ikke er glad i en person, selv om man også er realistisk. Det er stor sjangs for at mange forhold ryker, selvsagt er det trist, men det er ikke verdens undergang. Det er viktig å huske at kjæresten faktisk ikke er uerstattelig, og at du selv ikke er det. Man må gjøre det man kan for å være en god kjæreste, ha det godt sammen og fortsette å ha det godt sammen i årevis fremover.
I Grosny Skrevet 17. september 2010 #3 Skrevet 17. september 2010 (endret) Jeg tror også at trygghet kan hjelpe. Kanskje det er greit å bli bedre kjent med hans venninner. Da kan du bli tryggere når du ser at det ikke er noe gnistrende med disse relasjonene. Endret 17. september 2010 av I Grosny
Gjest Blokkolokko Skrevet 17. september 2010 #4 Skrevet 17. september 2010 Før var den samboeren min som var sjalu på mine kamerater. Det er gutter som jeg en gang har hatt en kort eller lengre fortid med, så jeg forsto ham og har kuttet ned på kontakten med de fleste. De som virkelig har betydd noe for meg har jeg latt samboeren min møte, så han skal forstå at de ikke er noen trussel Nå er det jeg som er begynt å bli ett nervevrak! Jeg har ofret så mye for ham, men han ser ikke ut til å kunne ta det samme offeret! Jeg vet at jeg ikke har noe å bekymre meg for, men jeg vil møte hans venninner, slik at jeg kan få den samme tryggheten. Han spør alltid om "hva godt som vil komme ut av at jeg møter noen fra hans fortid?" og "hva de har med oss to å gjøre?".. Hva skal jeg liksom si til dette? Disse jentene er tydeligvis noen han vil beholde for seg selv, noe jeg synes er heeelt utrolig når jeg til og med har kuttet ut kontakten med flere og jobbet så hardt for at vi skal kunne møte mine gamle kamerater i lag. Vet ikke om jeg har spessielt lyst til å møte de lenger en gang...! Jeg hadde sittet der og letet etter tegn! Nå begynte dette å dreie seg litt mer om meg enn deg, men mitt tips til deg er at du må snakke med ham om det og klare å inngå kompromiss dere i lag (Noe jeg og samboeren fortsatt jobber med)
I Grosny Skrevet 17. september 2010 #5 Skrevet 17. september 2010 Før var den samboeren min som var sjalu på mine kamerater. Det er gutter som jeg en gang har hatt en kort eller lengre fortid med, så jeg forsto ham og har kuttet ned på kontakten med de fleste. De som virkelig har betydd noe for meg har jeg latt samboeren min møte, så han skal forstå at de ikke er noen trussel Nå er det jeg som er begynt å bli ett nervevrak! Jeg har ofret så mye for ham, men han ser ikke ut til å kunne ta det samme offeret! Jeg vet at jeg ikke har noe å bekymre meg for, men jeg vil møte hans venninner, slik at jeg kan få den samme tryggheten. Han spør alltid om "hva godt som vil komme ut av at jeg møter noen fra hans fortid?" og "hva de har med oss to å gjøre?".. Hva skal jeg liksom si til dette? Disse jentene er tydeligvis noen han vil beholde for seg selv, noe jeg synes er heeelt utrolig når jeg til og med har kuttet ut kontakten med flere og jobbet så hardt for at vi skal kunne møte mine gamle kamerater i lag. Vet ikke om jeg har spessielt lyst til å møte de lenger en gang...! Jeg hadde sittet der og letet etter tegn! Nå begynte dette å dreie seg litt mer om meg enn deg, men mitt tips til deg er at du må snakke med ham om det og klare å inngå kompromiss dere i lag (Noe jeg og samboeren fortsatt jobber med) Han gjør jo akkurat det motsatte av det jeg sa, og det du gjorde. han stenger deg ute fra hans jentevennekrets, og det tror jeg kan være sjalusiforsterkende.
Hecubaa Skrevet 17. september 2010 Forfatter #6 Skrevet 17. september 2010 Jeg har blitt såpass "panisk" av alt styret, at jeg tror han kvier seg for å la meg møte de han omgås. Jeg tror han tenker at jeg plutselig kan få et slags sammenbrudd eller noe sånt..
Gjest Blokkolokko Skrevet 17. september 2010 #7 Skrevet 17. september 2010 Jeg har blitt såpass "panisk" av alt styret, at jeg tror han kvier seg for å la meg møte de han omgås. Jeg tror han tenker at jeg plutselig kan få et slags sammenbrudd eller noe sånt.. Akkurat slik jeg har blitt.. "panisk".. Men han kan fint skylde seg selv for oppførselen min! Og jeg som aldri har vært spesielt sjalu heller.. Irriterende at det skulle så lite til for at det skulle bli slik. Sliter på forholdet gjør det og! Nå vet jeg ikke om kjæresten din har vært skeptisk til at du skal få møte jentevennene, men om han er fullt åpen for det, da synes jeg at du skal gjøre det! Av erfaring (den andre veien, så klart) har det ikke vært annet en positivt!
Gjest Blokkolokko Skrevet 17. september 2010 #8 Skrevet 17. september 2010 Han gjør jo akkurat det motsatte av det jeg sa, og det du gjorde. han stenger deg ute fra hans jentevennekrets, og det tror jeg kan være sjalusiforsterkende. Ja, men hva skal jeg gjøre liksom? Det siste jeg vil er å møte noen han "vil ha alene".. Og det aller siste jeg vil er at han faktisk skal ha kontakt med dem, når det skal være på den måten at "det ikke er noen vits i at jeg møter dem".. haha.
I Grosny Skrevet 17. september 2010 #9 Skrevet 17. september 2010 Ja, men hva skal jeg gjøre liksom? Det siste jeg vil er å møte noen han "vil ha alene".. Og det aller siste jeg vil er at han faktisk skal ha kontakt med dem, når det skal være på den måten at "det ikke er noen vits i at jeg møter dem".. haha. Jeg har ikke sjangs til å gi deg godt svar nå, så jeg får håpe noen andre skribenter har dagen her.
Gjest Gjest Skrevet 17. september 2010 #10 Skrevet 17. september 2010 Jeg ville rett og slett bare krevd at jeg skulle få møte dem, hvis ikke kunne han bare drite i å ha noe mer kontakt. Sånt noe syns jeg er lite hensynsfullt overfor den man er sammen med, hvis han vet at det plager deg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå