Vi er ikke på samme stadie..

[AnonymBruker]

Jeg trenger noen gode råd jeg..

Jeg er i et godt og stabilt forhold, vi har vært samboere i over ett år og har det egentlig veldig bra sammen sånn i det store og det hele. Vi er begge i 20-årene og er i jobb. Han er riktignok helt ferdig utdannet til våren, og jeg for min del venter på å komme inn på skole (kan ta åresvis før jeg kommer inn her). Men likevel, vi jobber og har helt ok inntekter.

Jeg har lenge hatt lyst på barn og bryllup og full pakke. Ikke "i morgen" men ihvertfall som smått begynne å tenke på det. Han vil ikke ha snakk om dette i det hele tatt. Jeg prøvde å komme til et kompromiss og spurte om vi kanskje kunne begynne å tenke på dette i 2012 (han har et par ting han vil gjøre først, og det er jo helt greit), men tilogmed 2012 ble for kort tid til

Vi har en katt sammen så jeg spurte om vi kanskje kunne skaffe en kattunge som for holde den voksne katten med selskap, men tilogmed dette ble for mye..

Jeg vil absolutt i bryte ut av forholdet - jeg elsker han jo! Men jeg føler også at det blir veldig feil for meg å sette livet mitt på vent i åresvis fordi han aldi blir klar. Jeg blir jo ikke yngre med årene, og jeg har alltid hatt lyst til å bli en ung mamma - det begynner tiden allerede å renne ut for å bli..

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil hen med dette, jeg kan jo ikke tvinge han, og jeg vil ikke bryte ut selv.. så hva gjør man da?

[Hecubaa]

Har du spurt han "når" han eventuelt vil være klar? Hvis han er klar om 3-4 år så må du vurdere om du i mellomtiden kunne klart å bryte ut av det nåværende forholdet, kommet deg videre, fått en ny kjæreste/samboer og så fått barn/giftet deg. Hvis ikke, så ville jeg nok ventet på han du er sammen med nå, hvis du føler at alt stemmer ellers

[Jente89]

Hei

Jeg har det litt på samme måte som deg. Vi har kjent hverandre i mange år, vært gode venner i mange år, kjærester i godt over 2 år og samboere i over 1 år.

Vi er begge i begynnelsen av 20-årene og har et fantastisk forhold. Dette er mannen jeg vil være sammen med, gifte meg med og få barn med. Han sier han føler det samme for meg og ønsker seg de samme tingene, men ikke ennå eller i umiddelbar fremtid.

Vi har såvidt snakket om dette da mange av våre venner får barn og forlover seg. Mitt ønske om forlovelse, kjøp av hus osv begynner å bli ganske stort, men han er i en heeelt annen verden og blir stressa bare jeg kikker på "Barn og familie"-forumet eller på hus på Finn.no.

Jeg sier som deg at jeg ikke nødvendigvis ønsker meg disse tingene akkurat nå, men kanskje om ett par år slik at jeg føler ting er litt mer klart til barn om 3-4 år. Dette er han ikke med på! Han vil heller ikke svare meg på hvilket tidsperspektiv han ser for seg da han mener det ikke er noe å tenke på eller snakke om før om maaange år ennå.

Dette er fryktelig frustrerende og skuffende for meg da jeg tenker på det hele tiden fordi jeg ikke har noe konkret og gå etter.

Følger deg i tråden din og håper noen har gode råd.

Lykke til med deg og din kjære

[Ava Mae]

Kan jeg spørre hvor gamle dere er? Du skriver i 20 årene, men det kan jo bety alt fra 21 til 29.

[AnonymBruker]

Det er godt å se, Jente89 at vi er flere i samme båt! Man kan jo bli så frustrert at man omtrent river av seg håret!

Ava Mae, vi er begge under 25

Forøvrig har vi hatt en skikkelig oppvask i kveld, pratet ut og kommet frem til et kompromiss. Det viser seg at han har lagt i en hel masse unødvendige bekymringer, og vi har begge trodd at den andre tenker sånn og slik, og misforstått en hel del. Nå som ting er ryddet opp i er han heldigvis ikke like skremt lenger, og jeg føler at ventetiden blir mer "utholdelig"

Så da fikk eventyret en god slutt for denne gang hvertfall