merkelig oppførsel på barnet vårt

[AnonymBruker]

har en datter som snart er 1,5 år,og har i det siste gjort noe merkelig.når hun ikke får viljen sin for noe,eller blir frustrert pga noe,så dunker hun hodet sitt i gulvet/bordet/døren o.l.mens hun gråter av sinne.

blir jo litt bekymret,vet jo at barn gjør mye rart men..virker som om hun gjør dette for å få oppmerksomhet.jeg har hittil bare oversett hun når hun gjør det,ikke gitt oppmerksomhet verken negativt eller positivt.

er det "normalt" at friske barn gjør slik..?? :klø:

[AnonymBruker]

Det er helt normal oppførsel for barn i den alderen. Alle mine har vert gjennom det. Hvorfor de gjør slik kan jeg ikke si sikkert men mener å tro at det er en overgang mellom å kunne utrykke seg litt språklig og samtidig være begrenset siden de ikke er så taleføre. Litt så a-la det å banne i mangel på bedre ord..

[Rakel]

Helt normalt!

Men forstår godt din bekymring, heldigvis er det bare en liten periode, så da er det bare å ta barnet bort eller beskytte hodet når det begynner.

[AnonymBruker]

Det er jo en alder hvor de har noe språk, men ikke mestrer det helt. Og samtidig innser at de har behov som er mer komplekse å uttrykke enn hva som kan uttrykkes gjennom gråt, som tidligere. Barnet blir frustrert når det ikke klarer å uttrykke seg ordentlig, antakeligvis også fordi de har mer språk i seg enn hva de klarer å uttrykke med ord. Derav dunkingen i frustrasjon. Men ikke noe jeg ville bekymret meg for ut fra det du beskriver.

[AnonymBruker]

Tror ikke du skal være redd. Vår sønn gjorde også noe liknende, men han brukte beina. Det er nok bare en måte å vise sinne på i mangel av ord. Tror du gjør lurt i å ignorere det. Vi lot han bare være når han holdt på sånn, etterhvert skjønte han at det ikke nyttet. Da sluttet han med det.

[Ava Mae]

Helt normalt!

Men forstår godt din bekymring, heldigvis er det bare en liten periode, så da er det bare å ta barnet bort eller beskytte hodet når det begynner.

Tror du gjør lurt i å ignorere det. Vi lot han bare være når han holdt på sånn, etterhvert skjønte han at det ikke nyttet. Da sluttet han med det.

Men hva er egentlig det rette å gjøre i slike situasjoner? Gå bort å beskytte barnet eller ignorere oppførselen? Jeg heller jo litt mot sistnevnte for oppmerksomhet er vel akkurat det barnet vil ha, og når de ser at det ikke fungerer så vil de jo slutte. Men samtidig så vil man jo ikke at barnet skal skade seg selv heller...

[Gjest BabyBlue]

Hihi. Lillesøsteren min gjorde noe det samme. Og hver gang hun ikke fikk viljen sin ble hun slapp som en filledukke og la seg nede på bakken mens hun hylte. Og hvis vi skulle løfte henne opp ble kroppen hennes helt slapp, og det var umulig å løfte henne opp. Irriterende som bare juling

Og med middagsbordet gikk det i hyling kombinert med sparking av bein og veiving med armer. Kjempegøy!