TID

[Gjest Peach]

Etter en del misforståelser, krangler og dårlig stemning har min kjæreste og jeg endelig fått satt oss ned for å snakke om forholdet. Kort oppsummert ble vi enige om at vi skulle la ting som har vært være, og forsøke igjen. Jeg er kjempeglad i kjæresten min og kunne nok ha klart meg med å sette en strek og bare fortsette på våre gode dager, mens han trenger tid for å få varmet opp alle følelsene sine igjen. Alt som har skjedd i det siste har naturlig nok gjort sitt. Stikkordet er altså tid. Vi har det egentlig fint nå, og er mer eller mindre som et normalt par (med unntak av de helt store ord og denslags som heller ikke hadde vært normalt å komme med fra hans side siden han trenger tid), men jeg går og gnager på dette med tid.. Tiden er lengst for den som venter, sies det, og det er sånn det føles for meg nå. Er det noen som har vært borti noe lignende og kan fortelle meg hvordan jeg på en god måte kan gi min kjæreste tid, samt fred og ro? Og; er tid et begrep som ofte brukes når man ønsker å fase ting ut istedetfor å være ærlig å si nei?

[I Grosny]

Misforståelser??

Tid for å bli myk igjen?

Har du såret gutten din så hardt at han har blitt anspent i kroppen? Pga hans tøffe sjalusi, og en misforståelse som han har tolket feil og fått ubehag av?

Hvis det er slik, og han faktisk har forstått av hele sitt hjerte at han misforsto, så er det bare ett tidsspørsmål før han igjen blir myk og fin.

Dette var ett skudd i mørket. Mer info kan gi mer presise svar.

Endret 16. september 2010 av I Grosny

[Gjest Peach]

Klage tas til følge, så her kommer mer info!

Han begynte å oppføre seg sur og innesluttet og ville ikke si hvorfor, så jeg tok det veldig personlig og tenkte at det var meg han ville bli kvitt. Og det gikk såpass inn på meg at jeg måtte spørre hva som var galt, og fikk til svar at han ikke ville krangle. Som igjen førte til at jeg maste mer for å få vite hva som egentlig var problemet. Nå, noen uker senere, har jeg fått vite at det har skjedd ting på arbeidsplassen hans og at han generelt er i dårlig humør for tiden og at dette ikke har noe med meg å gjøre. Men alle diskusjonene (dvs. monologer fra min side, for han liker ikke å snakke) har gjort at han nå trenger ro rundt seg, og også tid for å finne tilbake igjen til de gode tidene.. Og meg!

Ble det klarere nå?

[I Grosny]

Klage tas til følge, så her kommer mer info!

Han begynte å oppføre seg sur og innesluttet og ville ikke si hvorfor, så jeg tok det veldig personlig og tenkte at det var meg han ville bli kvitt. Og det gikk såpass inn på meg at jeg måtte spørre hva som var galt, og fikk til svar at han ikke ville krangle. Som igjen førte til at jeg maste mer for å få vite hva som egentlig var problemet. Nå, noen uker senere, har jeg fått vite at det har skjedd ting på arbeidsplassen hans og at han generelt er i dårlig humør for tiden og at dette ikke har noe med meg å gjøre. Men alle diskusjonene (dvs. monologer fra min side, for han liker ikke å snakke) har gjort at han nå trenger ro rundt seg, og også tid for å finne tilbake igjen til de gode tidene.. Og meg!

Ble det klarere nå?

Nå har jeg iallfall fått en mer presis plassering av problematikken.

Jeg tolker at gutten er sliten, og har trukket seg litt tilbake, unna alt stress. Og at kanskje du også har stilt krav, mens han egentlig har hatt ønske om å hvile.

Hvile er forresten ikke alltid den beste hvile. Rent psykisk er mosjon den beste restitusjonen.

Jeg vet ikke hva dere gjør sammen, men hvis jeg er sliten da vil jeg helst ligge inntil dama mi og bare nyte den myke nærheten i total avslappet hvilemodus. Prating, støy og diskusjoner kan i slik tilstand være mas og støy.

jeg gjetter at gutten din gjerne vil gjøre hvilende ting med deg nå, og ikke stress. Så det kan du jo prøve. Ellers så håper jeg du kan få han med ut i skogen og opp i trærne. Kanskje dere skal ta med en ball, og få med noen andre på løkkefotball eller basket. Bli litt varm og svett og etterpå deilig avslappet. Og så kan dere gå inn i skogen, og bli varme og svette, og gjøre ekstremt uanstendige avslappende greier.

Jeg tolker hans behov for tid, som egentlig å være et behov for restitusjon. Innlegget mitt er restitusjonsidèer.

Jeg tenker at han med tid mener å slippe stress, press og krav.

Fortsatt er jeg på gjettenivå her, jeg kjenner jo ikke dere.

[Gjest Peach]

Jeg tror du har veldig rett. Jeg tror jeg selv har sett for meg at jeg skal sitte på gjerdet å vente til han finner ut om vil ha meg eller ikke, men kanskje det rett og slett er hvile, fysisk og psyskisk, han trenger.. Takk!

[I Grosny]

Jeg tror du har veldig rett. Jeg tror jeg selv har sett for meg at jeg skal sitte på gjerdet å vente til han finner ut om vil ha meg eller ikke, men kanskje det rett og slett er hvile, fysisk og psyskisk, han trenger.. Takk!

Hvis jeg har rett, så gi han behagelige og gode restituerende opplevelser. La han få kjenne at han blir mer harmonisk av å bruke tid med deg.

[-milla j-]

Skal innrømme at jeg er en som kan mase litt. Jeg vil få ting frem, mens kjæresten ikke er så keen på å snakke om ting - han vil gjerne få klarhet i ting, men så er han ferdig med det og går videre uten å se seg tilbake. Jeg vet at han reagerer på det hvis jeg tar opp temaet igjen, så jeg forsøker å la det ligge hvis det ikke er absolutt nødvendig fordi situasjonen kommer igjen f.eks. Jeg er enig med I Grosny; jeg tror han trenger å slippe stress, press og krav. Er din kjæreste som min trenger han tid, han trenger å vite at du er der for ham, men at han kan få ta ting i sitt eget tempo. Det høres ut som om han tenker mye og ikke får seg til å dele problemene sine med deg, noe som kan komme etterhvert. Historien din virker veldig kjent, tror det er mange som har erfaringer med at mennene ikke snakker om ting som er vanskelige, og vi jenter har vanskelig for å takle tausheten deres.

Hvor lenge har dere vært sammen? Det har nok også noe å si, ikke alle deler sine innerste tanker så lett. Hvis jeg var deg ville jeg ikke prøvd å presse ham på noen måte, bare gitt ham omtanke og masse kjærlighet uten å ha en slags taus forventning om at han skal "bli ferdig" med sin prosess. Din prosess vil da være å klare å la være å forvente noe fra ham i den retningen, bare være kjæresten hans og gjøre kjekke ting sammen med ham. Kan bare svare på grunnlag av mine egne tanker og erfaringer; det er ikke lett å la være å snakke om ting jeg tenker på men ofte har tausheten vært gull og vel så det.

Endret 16. september 2010 av -milla j-

[Gjest Peach]

Kloke ord fra dere begge, jeg tar det til meg og syns det høres veldig fornuftig ut det dere sier. Vi har vært sammen i snart 2 år, samboere i 1 år. Det siste gjør det ekstra vanskelig, men jeg har spurt han rett ut om han vil at jeg skal flytte ut/reise et annen sted, men han er tydelig på at han fint kan få tiden sin og ha det fredelig her hjemme mens jeg er her også.

[Gjest Gjest]

Når du som kvinne har et problem og stresset, så vil du prate om det. Oftest.

Når han har ett problem og stresset, vil han løse det selv i hodet sitt før han prater om det. Oftest.

Kjennetegn til det kan være å sture inn i tv`n, sappe mye fra kanal til kanal, svarer kort ja/nei med en skarp tone, holder avstand. Måten du bryr deg på om han virker bare irriterende på han. oftest. Når han er klar så begynner han å prate. Ikke tro at det er du som gjør noe galt, gi han tid til å løse problemene alene.