Merkelig beskjed fra barnehageansatt

[Rakel]

Har en gutt som fyller 3 år snart. Har nylig byttet barnehage hvor han ser ut til å trives, og har fått positive tilbakemeldinger fra de som jobber på avdelingen om at han er så snill, "kunne klonet ham" hehe.. osv.

Han ER en veldig "lett" og grei gutt, Jeg har hatt 2 villbasser før ham, så det var godt med en rolig nå.

Fra den andre barnehagen sa de at han var gladgutten, og at han var uvanlig trygg på seg selv.

Da jeg skulle levere ham i den nye barnehagen dag, kom en dame som jobber på avdelingen hans og sa: "Jeg har tatt utdannelse som hjelpepleier, og har observert gutten din." Videre sa hun at hun hadde sett at han var uvanlig redd når noen skrek eller hadde høy stemme. Hun sa at det ikke var normalt og at ingen andre barn var så redde.

Hun spurte om noen barn hadde skremt ham, og jeg sa at han snakket om en ugle som han var redd.. (det eneste jeg kom på han kunne være redd for, og som søsteren hadde "skremt" ham litt med på skøy/spenning.

Men det er jo heller litt facsinasjon slik barn forteller om løver osv. han har uglen..)

Hun bare viftet det jeg sa vekk med hånden, ville ikke høre helt, og sa at hun ville bare gi beskjed for framtiden hans....?

Hun sa at han snakket om troll i skogen, og at noen måtte ha gjort ham noe. Hun hadde sett at faren var snill med ham, og jeg som mor, så hun trodde ikke vi hadde gjort noe.

Men kanskje et annet barn hjemme?

Jeg fikk ikke sagt så mye, hun ville liksom bare gi beskjed. (fordi hun var så glad i ham og ikke ville at han skulle få problemer i fremtiden...)

Etter at jeg kom hjem har det kvernet i hodet på meg. Skulle egentlig studert, men klarer ikke konsentrere meg om noe.

Har en vond følelse, og synes det er så rart at han plutselig skal ha blitt så redd, ikke normalt osv.

Han har alltid vært så trygg og rolig, og alle tilbakemeldinger har gått på dette, både fra fremmede og fra barnehagen der han gikk før. Hjemme har han hatt det som plommen i egget, trygg oppvekst med mye oppmerksomhet fra besteforeldre, større søsken og mange barn å leke med. Har vært hjemme med meg til han passerte 2 år, vi gikk da i åpen barnehage. Begynte deltid i barnehage når han var 2, og går nå i 100%)

Hva ville dere tenkt?

Endret 16. september 2010 av Rakel

[AnonymBruker]

Jeg ville hørt med ped.leder, som har mer kompetanse på å jobbe med og observere barn. Tross alt har ikke en hjelpepleier i nærheten av den samme kompetansen når det gjelder å vurdere om noe er innenfor normalen eller ei. Jeg tror også at folk har forskjellig oppfatning av hva som er normalt av f eks bråk og reaksjoner på bråk, noen skjønner ikke hvorfor støy/skriking osv stresser andre. Men det kan jo være greit å komme til bunns i dette.

[AnonymBruker]

Ta dette opp med ped.leder på avdelingen, om det er slik at de ansatte (flere) er bekymret for gutten din/har lagt merke til at han blir redd, så var dette en svært uprofesjonell måte å la deg vite om tankene de har om gutten din - hun må jo skjønne at du blir skremt av dette! Om det bare er denne ene damen som "synser" om gutten din, så la for all del ped.leder gi henne beskjed om at man ikke går og forteller foreldre sånne ting selv om man personlig får sånne idêer - da tar man det opp med leder slik at personalet kan finne en metode for å avklare om bekymringen er begrunnet før man nevner noe som helst.

Mange kan få for seg at den eller den har en slik diagnose eller må ha blitt misbrukt eller bortført av romvesener eller whatever, men i jobbsammenheng lar man påstander som man ikke kan argumentere for, forbli fantasier/tankespinn.

Har DU merket at gutten din er redd? Er det andre enn denne damen som har nevnt dette?

Uansett så bør du gi lederen beskjed om denne skremselspropagandaen den ansatte bedriver, selv om det skulle være aldri så godt ment.

[Ava Mae]

Dette tror jeg er synsing på høyt plan. Jeg har også en utdanning som hjelpepleier og har bakgrunn som ansatt i barnehage, men min bakgrunn som Hj.pl gir meg ingen kompetanse til å vite hva som er bakgrunnen for reaksjonen til sønnen din. Hvor lite peil hun har sier jo også litt når hun baserer det hele på hvor høyt ungen skriker. Ta det opp med spes.ped i barnehagen du.

Endret 16. september 2010 av Ava Mae

[Gjest wild bird]

Ville tatt opp dette med ped.leder. I mine øyne er dette veldig uproffesjonelt av den ansatte. Ikke for å krenke noen, men som hjelpepleier er du ikke utdannet i barns utvikling, og har ikke veldig mye faglig bakgrunn for å komme med slike uttalelser.

Syns dette høres veldig spesielt ut. Jeg er selv ped.leder, og hadde reagert hvis en av mine assistenter hadde sagt noe sånn til foreldre.

[Disturbed]

Jeg ville tenkt at "dette likte jeg fanken ikke å få høre om på denne måten av denne personen"!

For det første vil jeg tro denne hjelpepleier-utdannede jobber som assistent på avdelingen til sønnen din, og er således ikke rette person til å ha en sånn type samtale med foreldre.

For det andre så er det heeeelt feil arena å komme med en slik bekymring; det burde isåfall blitt avtalt en ordentlig foreldresamtale, og ikke bare preik i hente/bringe-situasjonen.

Jeg ville som de andre som har svart deg, snakket med ped.leder både om bekymringen "hjelpelpleieren" kom med om din sønn, og hvorvidt det virkelig er denne måten de mener slik informasjon skal gis. Og så ville jeg på en saklig måte uttrykt min misnøye om hele hendelsen.

[Dubbedingsen]

At hun har tatt hjelpepleier utdanning og observert gutten får det til å skurre i mitt hode. Med hvilken rett har hun til å observere uten grunnlag og uten at leder i barnahagen har gitt beskjed om dette? For å observere et barn i barnehag eller skole må det være et vedtak på, ellers er dette et overgrep mot både barn og foreldre. Hun tillegger seg ogå en spykologisk kompetanse hun ikke har som hjelpepleier og det er skummelt når hun jobber med barn og kan avstedkomme situasjoner som kan skade en hel famillie på grunn av feiltolkning og den berømte høna og 10 fjær.

Du burde så snart som mulig tatt kontakt med barnehagens leder, jeg personlig hadde ringt h*n hjemme i kveld og spurt hva slags barnehage dette er. Ikke bra å tenke på dette og bli mer og mer urolig g selv male fanden på veggen etterhvert.

[ferdig]

At hun har tatt hjelpepleier utdanning og observert gutten får det til å skurre i mitt hode. Med hvilken rett har hun til å observere uten grunnlag og uten at leder i barnahagen har gitt beskjed om dette? For å observere et barn i barnehag eller skole må det være et vedtak på, ellers er dette et overgrep mot både barn og foreldre. Hun tillegger seg ogå en spykologisk kompetanse hun ikke har som hjelpepleier og det er skummelt når hun jobber med barn og kan avstedkomme situasjoner som kan skade en hel famillie på grunn av feiltolkning og den berømte høna og 10 fjær.

Du burde så snart som mulig tatt kontakt med barnehagens leder, jeg personlig hadde ringt h*n hjemme i kveld og spurt hva slags barnehage dette er. Ikke bra å tenke på dette og bli mer og mer urolig g selv male fanden på veggen etterhvert.

mye av dagen i en bhg består av og observere barn, så og mene at du må ha spesial tilatelse for å gjøre det er vel lit drøyt. vi observerer med tanke på foreldresammtaler, sosial kompetanse osv osv.

mange foreldre misforstår også utrolig mye når du forteller de ting, alle har så klart lit panikk for at det skal feile barnet deres noe og ofe kan noe som er ment som et spørsmål (har dit barn blit skremmt nylig, vi ser han er lit redd for tiden) fort bli til (dit barn er redd, dere er under mistanke, du er en dårlig forelder, vi annklager deg osv).

jeg fortalte en mor en gang at barnet hennes hadde en periode nå hat mye konflikter med andre barn og lurte på om det var ting som gjorde at humøret var lit dårlig? mor reagerte med og ringe styrer, true med og ta barnet ut av bhg og lage livet surt for alle som noen gang hadde jobbet med hennes barn. det hun fortalte styreren var at jeg hadde beskyldt henne for og mishandle barnet eller på andre måter skade barnet psykisk og at hun som mor tydeligvis hadde mistet kontrollen på barnet!

viste seg senere at barnet sov dårlig pga mareritt, noe mor, når hun fikk roet seg ned, fortalte oss. hun beklaget da sterkt hva hun hadde gjort.

saken er at vi naturlig går i forsvarsposisjon når vi hører negative ting om vårt barn, jeg vet ikke hva som blei sakt her, bare hva mor mener hun hørte.

håper dere klarer og oppklare dette:-)

[Rakel]

Nå har jeg vært og hentet ham, og da tok jeg det opp med henne. Syns det er riktig å snakke med henne først.

Jeg sa at jeg hadde tenkt på det hun sa, og ble bekymret siden han aldri har vært redd eller utrygg tidligere.

Hun nikket og sa at vi måtte følge med ham. Hun mente at det kanskje var noe som kunne ha skjedd 1 gang og skremt ham.

Deretter sa hun at hun bare ville fortelle slik at det som skremte han "måtte stoppes".

Jeg spurte om hun virkelig mente at dette var noe unormalt, og hun nikket jo. Men da jeg omformulerte det, og sa at jeg reagerte sterkt på at hun omtalte dette som "ikke normalt", sa hun at hun ikke hadde ment dette, og at hun ikke kunne norskt så godt enda.

Videre sier hun at han ikke stoler på alle, men at hun er en av de få han stoler på. Han sitter alltid ved bordet med henne, og er alltid sammen med henne.

Litt etter kommer det et større barn og drar i henne, og hun sier: -Se, barna liker meg. De vil være sammen med meg.

Kanskje hun vil vise hvor flink hun er. Men trenger ikke bekreftelse på det da.

Ja, ja... jeg har i hvert fall fått snakket med henne, og vil ta det opp med leder ved en passende anledning.

Syns det er ille dersom han ikke har det bra.

Endret 16. september 2010 av Rakel

[Rakel]

mye av dagen i en bhg består av og observere barn, så og mene at du må ha spesial tilatelse for å gjøre det er vel lit drøyt. vi observerer med tanke på foreldresammtaler, sosial kompetanse osv osv.

mange foreldre misforstår også utrolig mye når du forteller de ting, alle har så klart lit panikk for at det skal feile barnet deres noe og ofe kan noe som er ment som et spørsmål (har dit barn blit skremmt nylig, vi ser han er lit redd for tiden) fort bli til (dit barn er redd, dere er under mistanke, du er en dårlig forelder, vi annklager deg osv).

jeg fortalte en mor en gang at barnet hennes hadde en periode nå hat mye konflikter med andre barn og lurte på om det var ting som gjorde at humøret var lit dårlig? mor reagerte med og ringe styrer, true med og ta barnet ut av bhg og lage livet surt for alle som noen gang hadde jobbet med hennes barn. det hun fortalte styreren var at jeg hadde beskyldt henne for og mishandle barnet eller på andre måter skade barnet psykisk og at hun som mor tydeligvis hadde mistet kontrollen på barnet!

viste seg senere at barnet sov dårlig pga mareritt, noe mor, når hun fikk roet seg ned, fortalte oss. hun beklaget da sterkt hva hun hadde gjort.

saken er at vi naturlig går i forsvarsposisjon når vi hører negative ting om vårt barn, jeg vet ikke hva som blei sakt her, bare hva mor mener hun hørte.

håper dere klarer og oppklare dette:-)

Er helt enig med deg at assistenter og hjelpepleiere m.m er viktige observatører. Det er tross alt de som tilbringer mesteparten av tiden sammen med barna.

Men det er da viktig at man diskuterer det man har observert, for det er jo ikke sikkert at de andre har samme oppfatning. Kanskje de mener noe helt annet.

Da er det viktig at det blir tatt opp og vurdert i fellesskap før hver og en forteller om sine "negative" oppfatninger om barnet til foreldrene.

Du har rett i at dette kan være sårbart for foreldrene, og nettop derfor må det være viktig at man er helt trygg på hva man sier, og at hele avdelingen kan stå bak og være enig om det som blir sagt.

[Rødtoppen86]

Kan jo være så enkelt som at barnet ditt har drømt noe skummelt? Synes denne personen virker litt merkelig i oppførselen sin. Det er greit å si ifra, men man trenger ikke å gjøre det så dramatisk. Ta å snakk med noen andre som har kontakt med barnet ditt i barnehagen og hør hva de har observert.

[Caramba]

Jeg synes den personen virker litt spesiell og her tror jeg det dreier seg om noen misforståelser og kulturforskjeller (hun er ikke norsk, hvis jeg forsto rett). Snakk med Pedleder og fortell hva hun har sagt så tenker jeg du får litt annen versjon av saken.

[uten filter]

Det er noe som skurrer. Jeg ville bedt ped.leder holde et øye med assistenten.

[Gjest Student førsk.]

Det kan jo være så enkelt som at han nettopp har begynt i ny barnehage? Snakk med ped.leder om samtalen med assistenten. (Jeg ville også ha sjekket at ped.leder er utdannet førskolelærer, med alle dispensasjonene rundt om kring er ikke det en selvfølge.)

Kanskje trenger gutten litt ekstra oppfølging helt i starten siden alt er så nytt.

[Piper]

Nå har jeg vært og hentet ham, og da tok jeg det opp med henne. Syns det er riktig å snakke med henne først.

Jeg sa at jeg hadde tenkt på det hun sa, og ble bekymret siden han aldri har vært redd eller utrygg tidligere.

Hun nikket og sa at vi måtte følge med ham. Hun mente at det kanskje var noe som kunne ha skjedd 1 gang og skremt ham.

Deretter sa hun at hun bare ville fortelle slik at det som skremte han "måtte stoppes".

Jeg spurte om hun virkelig mente at dette var noe unormalt, og hun nikket jo. Men da jeg omformulerte det, og sa at jeg reagerte sterkt på at hun omtalte dette som "ikke normalt", sa hun at hun ikke hadde ment dette, og at hun ikke kunne norskt så godt enda.

Videre sier hun at han ikke stoler på alle, men at hun er en av de få han stoler på. Han sitter alltid ved bordet med henne, og er alltid sammen med henne.

Litt etter kommer det et større barn og drar i henne, og hun sier: -Se, barna liker meg. De vil være sammen med meg.

Kanskje hun vil vise hvor flink hun er. Men trenger ikke bekreftelse på det da.

Ja, ja... jeg har i hvert fall fått snakket med henne, og vil ta det opp med leder ved en passende anledning.

Syns det er ille dersom han ikke har det bra.

Hun der høres ikke helt god ut, og jeg ahdde ikke akseptert en slik synsing på bakgrunn av at hun har hjelpepleiutdannelse. Bare det at hun startet med å si at hun har hjelpepleierutdannesle, sier utrolig mye om henne som person. Høres ut som hun prøver å forstå barna for mye, og at hennes tolkninger av de kan bli en smule merkelige.

Jeg hadde snakket med pedleder, og fortalt at du gjerne ville få dette fortalt på en litt annen måte om det virkelig er slik at barnet ditt viser redsel for enkelte situasjoner.

[Gjest Enny]

Ville tatt opp dette med ped.leder. I mine øyne er dette veldig uproffesjonelt av den ansatte. Ikke for å krenke noen, men som hjelpepleier er du ikke utdannet i barns utvikling, og har ikke veldig mye faglig bakgrunn for å komme med slike uttalelser.

Syns dette høres veldig spesielt ut. Jeg er selv ped.leder, og hadde reagert hvis en av mine assistenter hadde sagt noe sånn til foreldre.

Signerer på alle punkt. På min avdeling skal "alvorlige" beskjeder om barnet kun gå gjennom meg (hvis ikke annet er spesielt avtalt.)

[AnonymBruker]

Må få spørre om en ting her .

Har virkelig førskolelærere/ ped.ledere kompetanse til å gjøre vurderingen av om et barns adferd er såpass avvikende at den er sykelig ? Trodde dette var noe helsepersonell hadde kompetanse på ..

At beskjeder skal gå igjennom bestemte kanaler er en annen ting , men trodde dette området også ligger utenfor en førskolelærers fagområde .

[ferdig]

Må få spørre om en ting her .

Har virkelig førskolelærere/ ped.ledere kompetanse til å gjøre vurderingen av om et barns adferd er såpass avvikende at den er sykelig ? Trodde dette var noe helsepersonell hadde kompetanse på ..

At beskjeder skal gå igjennom bestemte kanaler er en annen ting , men trodde dette området også ligger utenfor en førskolelærers fagområde .

veldig mange førskolelærere mener de er verdens mestere til alt som har med barn og gjøre den dagen de er ferdig med skolen, har jobbet med nyutdanede førskolelærere som mener de kan alt bedre enn folk som har jobbet med barn i både 20 og 30 år.

har også jobbet sammen med førskolelærere som er utrolig flinke, som vet hva de prater om av erfaring og som ser verdien i erfarene assistenter.

etter å ha jobbet med barn noen år vil du fort se om et barn beveger seg utenfor normen, du kan tru du vet hvorfor men du kontakter eventuelt ppt før du begynner å si at et barn har adhd osv. du behøver ikke være førskolelærer for og oppdage slikt, men det hjelper så klart og ha utdanelsen.

noen skoler fokuserer mye på spesped, mens andre prater fort om det og legger ikke så mye vekt på det.

poenget mit er at du kan alldri lese deg til erfaring, og du kan ha så mye utdanelse du vil innen barn men møter du noen som faktisk har jobbet med barn i noen år og som har innterese for faget så ser de fort tegn på at noe er galt og det som regel fortere enn teoretikeren.

husk også at assistentene er de som er mest sammen med barna.

misforstå meg rett, førskolelærere kan utrolig mye og de fleste gjør en god jobb, ingen tvil om det. og du behøver ikke kontakte ppt osv for og se at et barn har en dårlig periode, reagerer på andre barn, er konfliktsøkende osv

[LetThemEatCake]

Jag förstår att du får ont i magen av detta! Du som förälder borde ju veta bäst om din son mår bra eller inte. Och jag är övertygad om att du vet bäst också. Du kan ju försöka vara glad för att hon är så uppmärksam? Om det skulle vara något som föräldrarna missar så är det ju helt suveränt att någon annan snappar upp det! Även det här låter lite överdrivet om man tittar på det du skriver (men och andra sidan har jag bara hört din tolkning av händelsen). Du måste ju inte ta åt dig av det hon säger, men det skadar ju inte att själv bli lite extra uppmärksam.

[Rakel]

Takk for svar alle sammen!

Etter å ha vært på felles foreldremøte i dag, begynner jeg å lure på om dette var et "hint, hint" til meg.

En far fortalte at datteren på samme avdeling hadde vært livredd, hatt mareritt og ikke ønsket å gå i barnehagen mer. Det viste seg at en eldre gutt hadde slått henne i ansiktet flere ganger helt uten grunn.

Dette skjedde sist helg på samme avdeling som min sønn går...

Det var blitt ordnet opp i, men kanskje det var dette hun hintet til..?

Kanskje de har taushetsplikt, og var hennes måte å fortelle på..?