den evige facebook-greia......

[Gjest Gjest]

Vet nesten ikke hvordan jeg skal forklare dette på en oversiktlig måte, men jeg gjør et forsøk. Da jeg ble sammen med kjæresten min, for snart et år siden, hadde han en litt annerledes facebook-venneliste enn min, for å si det sånn. Den var igrunn full av utfordrende jenter i begynnelsen av 20-åra. Vi er begge 38. Kanskje ikke rart at listene var litt forskjellige, han har vært singel mesteparten av livet, jeg har vært gift og hatt barn i årevis. Det viste seg at mange av jentene kjente han ikke, hadde bare funnet dem på nett. Ei av dem var han såpass opptatt av og skrev så mye med henne på msn, at jeg krevde at han fikk slutte, så han slettet henne. Han slettet også noen av de andre som han egentlig ikke kjenner. Jeg er kanskje litt ekstra var for ham og unge jenter, fordi han for fem år siden bodde sammen med ei som var russ.

For tre måneder siden la han til ei jente som jeg reagerte på igjen. Hu var 21, og profilbildet viste ei blond, oversminka jente med noen svære pupper som så og si veltet ut av en svart, minimalistisk underkjole. Jeg spurte hvem hun var, og han sa han hadde møtt henne og mannen på en konsert for et års tid siden. Så jeg lurte på hvorfor han ikke hadde mannen på vennelista også da. Nei, han hadde ikke facebook. Neivel. Prøvde å ikke tenke noe på det, men irriterende når hun stadig la ut billige puppebilder av seg selv. Hvorfor gjør folk det, egentlig? Jeg vil jo tro det er for å oppnå en eller annen form for bekreftelse når man legger ut så utfordrende bilder på nett. Dama er gift også. Det var forresten hun andre jenta også, som han sletta. Men hun ble skilt, i en alder av 21. På tross av hvor lekker hun var, mannen gikk hen og var utro...

Ble visst en avsporing, tilbake til hun andre. Ble litt nysgjerrig på henne, så jeg googlet litt. Fikk endel treff, bl.a. skreiv hun at hun skulle ha silikon, og ikke for å støte noen som har det, men skal jaggu si hu har tatt det i rikt monn, det er noen kjempepupper hun har utstyrt seg med. Så fant jeg også ut at mannen hennes, han er på facebook han! Og det er da jeg blir sur, for kjæresten min påsto at grunnen til at han bare hadde henne og ikke mannen, var fordi mannen ikke hadde facebook! Så oppdaget jeg at denne jenta faktisk også er venn med hun andre jeg skreiv om, som han sletta. Merkelig det også, for både de to jentene og kjæresten min bor på hver sine kanter av landet. Det virker liksom litt vel tilfeldig at de tre kjenner hverandre uavhengig av hverandre. Igår oppdaget jeg plutselig at hun var borte fra vennelista hans. Og da begynner jeg å lure på hvorfor.

Jeg vet at kjæresten min elsker meg, jeg er nok den første han har møtt som han virkelig vil satse på. Jeg elsker ham også, men vi har nok litt ulike holdninger til ting. Og jeg merker at jeg ikke gidder å kompromisse og finne meg i så mye lenger, har gjort det så altfor mye i mitt liv. Det som er saken, er at jeg mistenker ham for å ikke snakke helt sant til meg når det gjelder de tingene, fordi han er redd jeg skal bli sint og såret. Samtidig føler jeg veldig for å ta det opp med ham, for det blir så mye grubling. Jeg mistenker ham ikke for å gjøre noe veldig galt, men det er irriterende om han driver og småjuger. Lurer på hvordan jeg skal ta opp dette uten at det ender med at jeg blir veldig sint....

[AnonymBruker]

Høres nesten ut som en av de nettsex-ringene. Det finnes flust av dem der ute. Folk kjenner ikke hverandre annet enn på nett.

Hadde aldri funnet meg i at typen holdt på slik.

[Gjest Gjest]

Hmm. Ja, er litt merkelig. Men hvordan fungerer det blokke-greiene på facebook? Hun er borte fra vennelista hans, og jeg får henne heller ikke fram hvis jeg søker på navnet hennes. Men jeg får henne fram hvis jeg går inn på mannen hennes, og klikker på navnet hennes der, for der står navnet hennes på den som han er i et forhold med. Begynner jo nesten å lure på om jeg er blokka.

[Gjest Gjest]

er det rocco hansen du er sammen med eller?

[Gjest Gjest]

Haha, skulle fader meg tru det! Men nei, han er nok langt fra Rocco. Han har imidlertid et image som jeg tror tiltrekker seg en viss type jenter, langt hår og metal. Egentlig så er han snill og grei, kanskje litt for snill, har vanskelig for å si nei. Argumenter han bruker er at han syns det er ille å avvise folk på grunn av utseende. Er jo forsåvidt med på den, innenfor visse grenser. Jeg forstår ikke vitsen med å skulle ha sånne folk på vennelista. Jeg er ihvertfall ikke interessert å ha dem i noen vennekrets, vi er 38 år, og disse jentene er jo bare et par år eldre enn mine egne barn. Jeg foretrekker venner som er litt mer i min egen alder, føler vel at det er de som beriker livet mitt. Hvordan ville dere reagert i denne situasjonen? Syns dere det er greit at kjæresten legger til hvem som helst på facebook, er jeg for smålig?

[AnonymBruker]

Haha, skulle fader meg tru det! Men nei, han er nok langt fra Rocco. Han har imidlertid et image som jeg tror tiltrekker seg en viss type jenter, langt hår og metal. Egentlig så er han snill og grei, kanskje litt for snill, har vanskelig for å si nei. Argumenter han bruker er at han syns det er ille å avvise folk på grunn av utseende. Er jo forsåvidt med på den, innenfor visse grenser. Jeg forstår ikke vitsen med å skulle ha sånne folk på vennelista. Jeg er ihvertfall ikke interessert å ha dem i noen vennekrets, vi er 38 år, og disse jentene er jo bare et par år eldre enn mine egne barn. Jeg foretrekker venner som er litt mer i min egen alder, føler vel at det er de som beriker livet mitt. Hvordan ville dere reagert i denne situasjonen? Syns dere det er greit at kjæresten legger til hvem som helst på facebook, er jeg for smålig?

Jeg er ikke sjalu av meg, og har en type på 31. Om han hadde begynt å legge til damer med nesten-porno bilder på FB så hadde jeg ledd høyt og trodd det var en spøk! Helt klart!

[Gjest b]

Hmm. Ja, er litt merkelig. Men hvordan fungerer det blokke-greiene på facebook? Hun er borte fra vennelista hans, og jeg får henne heller ikke fram hvis jeg søker på navnet hennes. Men jeg får henne fram hvis jeg går inn på mannen hennes, og klikker på navnet hennes der, for der står navnet hennes på den som han er i et forhold med. Begynner jo nesten å lure på om jeg er blokka.

En del som reserverer seg for å være søkbare, men som man kan finne via vennelister. Betyr nok at de ikke er "venner" mer. Du er neppe blokkert

[Gjest wild bird]

Dette hadde nok vært en dealbreaker for min del. Om mannen min hadde holdt på sånn, hadde jeg neppe følt at jeg var den han ønsket å dele livet med. Og jeg hadde ikke syns dette var noe positivt trekk i en partner. Det er virkelig mer fjortisoppførsel enn sønnen min på 18 utviser.

[Gjest Gjest]

Noen som har noen råd til hvordan jeg kan ta det opp på en måte som setter ham litt ut? En "lur" måte, liksom? Er kanskje litt barnslig, men jeg blir bare så irritert når jeg føler at han ikke snakker helt sant. Det er altså litt for utrolig om de kjenner hverandre uavhengig av hverandre. Mest sannsynlig så har de vel truffet hverandre på et nettsted alle tre, og da blir jeg forbannet når forklaringa er at han møtte henne og mannen på en konsert. Og at grunnen til at han bare har henne som venn er fordi mannen hennes ikke har facebook. Når han fakisk har det.

[Gjest heeelg]

Noen som har noen råd til hvordan jeg kan ta det opp på en måte som setter ham litt ut? En "lur" måte, liksom? Er kanskje litt barnslig, men jeg blir bare så irritert når jeg føler at han ikke snakker helt sant. Det er altså litt for utrolig om de kjenner hverandre uavhengig av hverandre. Mest sannsynlig så har de vel truffet hverandre på et nettsted alle tre, og da blir jeg forbannet når forklaringa er at han møtte henne og mannen på en konsert. Og at grunnen til at han bare har henne som venn er fordi mannen hennes ikke har facebook. Når han fakisk har det.

Muligens jeg har blitt litt svart/hvit etter en del dødsfall i nær familie, deriblant min forlovede.

[Gjest heeelg]

Noen som har noen råd til hvordan jeg kan ta det opp på en måte som setter ham litt ut? En "lur" måte, liksom? Er kanskje litt barnslig, men jeg blir bare så irritert når jeg føler at han ikke snakker helt sant. Det er altså litt for utrolig om de kjenner hverandre uavhengig av hverandre. Mest sannsynlig så har de vel truffet hverandre på et nettsted alle tre, og da blir jeg forbannet når forklaringa er at han møtte henne og mannen på en konsert. Og at grunnen til at han bare har henne som venn er fordi mannen hennes ikke har facebook. Når han fakisk har det.

Muligens jeg har blitt litt svart/hvit etter en del dødsfall i nær familie, deriblant min forlovede.

Dette har fått meg til å virkelig innse hvor kort livet er. Og så lenge man ikke har opplevd tap av denne sorten, altså at et liv man nesten tar for gitt blir 90 ender ved 21 år, så er jeg ikke sikker på om man fullt ut kan forstå hvor kort livet faaaaktisk er.

Det eneste du vet sikkert er gårsdagen og den tiden du har her og nå. Og vil du virkelig tilbringe din dyrebare tid med noen du ikke matcher? Noen du tviler på, mistenker, en fyr som så og si er 40 og henger med 18 år gamle puppejenter?! Om dette er en type mann du vil dele din dyrebare tid med, så kan du ikke klage, det er ditt valg.

Ingen kan forandre et annet menneske. Så om du ikke liker dette så kan du ikke forlange/forvente at han slutter eller kutter ut disse menneskene. Virker som om dette er hans hverdag, en del av hans omgangskrets.

Om du tror eller er ganske sikker på at han lyver, hvorfor skal du gå å vente på en forklaring?!?! Hvorfor skal en forklaring fra en løgner telle og bestemme din neste handling? Hvorfor tar ikke du valg for deg selv? Hvorfor bestemmer du ikke over deg selv og tar noen valg for hva du vil?

Og er dette karaktertrekk du ikke vil ha i din livspartner så må du ta affære og finne deg noen som passer deg bedre.

[Gjest Kevlarsjäl]

Synes du overreagerer skikkelig. Hvorfor i alle dager skal din kjærestes VENNEliste på facebook irritere deg?

Det må jo være forferdelig sløsing med energi!

Han er 38 år, og må vel lov til å legge til hvem han vil, enten det er gode venner, billige puppetøser, eller bekjente fra jobben. Og han må få lov å utelate dem han vil (mennene til puppetøsene)

Jeg skjønner ikke hvorfor du føler deg truet av disse damene? Han er jo sammen med deg! Du har ingen mistanke om utroskap som kommer fram i innlegget..

Skjønner forsåvidt at du blir litt forvirra når han sier at mannen hennes ikke har facebook, men det har han. Men det er en ganske liten bagatelldråpe i det store samlivshavet, spør du meg altså.. Regner med det var derfor han jugde også. "Hvis jeg sier at han har facebook, men at jeg ikke vil legge han til, så blir det en diskusjon ut av det. Det orker jeg ikke." tenkte han sikkert.

[Gjest Gjest]

Jada, greit nok det, det er en liten ting. Og det kan godt hende at han tenkte sånn. Enkleste utvei. Det er bare det at han selv reagerte på noen jeg hadde på min venneliste, i begynnelsen av forholdet, og da sletta jeg dem rett og slett. Da syns jeg jeg kan forvente litt ærlighet tilbake.

[Gjest guest]

Jada, greit nok det, det er en liten ting. Og det kan godt hende at han tenkte sånn. Enkleste utvei. Det er bare det at han selv reagerte på noen jeg hadde på min venneliste, i begynnelsen av forholdet, og da sletta jeg dem rett og slett. Da syns jeg jeg kan forvente litt ærlighet tilbake.

Jeg kan bare ikke forstå HVORFOR du i det hele tatt vil ha et forhold til en 40 år gammel MANN som interesserer seg for 18 år gamle JENTER!!

[Gjest Gjest]

Muligens jeg har blitt litt svart/hvit etter en del dødsfall i nær familie, deriblant min forlovede.

Hvis dette skal være målestokk for hva man kan ta opp av problemer i et forum, da er det jammen ikke mange av temaene her inne som burde vært tatt opp i det hele tatt. Men jeg syns kg er et fint forum fordi man kan ta opp både små og store ting her i livet uten å bli "slaktet". Jeg har også mistet folk som har stått meg nær. Samtidig så er vi bare mennesker, som har følelser både når det gjelder viktige og for andre mindre viktige ting. Ta for eksempel tråden "han snur seg etter andre på gaten". Vel, i din målestokk burde temaet aldri vært tatt opp i det hele tatt, men for andre så kan kanskje dette være noe som sårer.

[Gjest gjest]

Hvis dette skal være målestokk for hva man kan ta opp av problemer i et forum, da er det jammen ikke mange av temaene her inne som burde vært tatt opp i det hele tatt. Men jeg syns kg er et fint forum fordi man kan ta opp både små og store ting her i livet uten å bli "slaktet". Jeg har også mistet folk som har stått meg nær. Samtidig så er vi bare mennesker, som har følelser både når det gjelder viktige og for andre mindre viktige ting. Ta for eksempel tråden "han snur seg etter andre på gaten". Vel, i din målestokk burde temaet aldri vært tatt opp i det hele tatt, men for andre så kan kanskje dette være noe som sårer.

JEG HAR ALDRI PÅSTÅTT AT MITT LIV ELLER OPPLEVELSER SKAL VÆRE MÅLESTOKK FOR NOEN ELLER NOE SOM HELST.

Jeg delte at MINE opplevelser har gitt MEG et større perspektiv på ting. Jeg har lært å sette pris på å ta ansvar for egen lykke.

Ingen har rett til å forlange eller forvente at noen SKAL forandre seg. De fleste som deler mitt syn har også opplevd dødsfall i nær familie, som har gitt de en vekker.

Å bestemme hvem en VOKSEN mann skal ha som venner eller hva han skal si eller gjøre er faktisk helt på trynet. Om han vil være slik, så har han full RETT til det. Og om TS velger å være sammen med han, så er det DET hun velger å være sammen med.

JEG personlig mener at livet er for kort til å være i et ulykkelig forhold. Det finnes en der ute som deler dine drømmer og livsstil og som matcher deg så godt at det er behagelig og deilig å være sammen med vedkommende. Til lenger man er i det ulykkelige/dårlige forholdet til lengre er det til man er med den man egentlig skal være med.

[Gjest gjest]

Hvis dette skal være målestokk for hva man kan ta opp av problemer i et forum, da er det jammen ikke mange av temaene her inne som burde vært tatt opp i det hele tatt. Men jeg syns kg er et fint forum fordi man kan ta opp både små og store ting her i livet uten å bli "slaktet". Jeg har også mistet folk som har stått meg nær. Samtidig så er vi bare mennesker, som har følelser både når det gjelder viktige og for andre mindre viktige ting. Ta for eksempel tråden "han snur seg etter andre på gaten". Vel, i din målestokk burde temaet aldri vært tatt opp i det hele tatt, men for andre så kan kanskje dette være noe som sårer.

Bare for å gjøre det HELT klart for deg:

Å spørre om råd/meninger og diskutere atferd/reaksjonsmønster/følelser er noe helt annet enn å forandre et menneske, forlange at noen skal forandre seg, prøve eller ønske å forandre noen, eller bevisst velge å være sammen med noen man må forandre for å være med å slutte å klage.

[Gjest wild bird]

Å sette alt mulig opp mot hverandre, og måle problemer etter hvor alvorlig man selv mener de er, blir jo bare feil. For TS er dette et problem, og da må man ha forståelse for det.

Det handler om hva man kan leve med i et forhold. Og hvordan man kan finne en løsning som begge kan leve med.

Vet ikke helt hvordan du bør ta dette opp, TS, men jeg vet hvordan jeg ville gjort det. Tror jeg rett og slett ville sagt at det sårer og gjør meg usikker, vært helt ærlig på det. Se hva han sier da.

[Gjest Gjest]

Ts her, tusen takk for svar! Er jo ikke et problem ut av dimensjoner dette her, det har jeg ikke påstått. Jeg tror heller ikke på den med å bare droppe en annen person fordi han gjør noen ting som irriterer meg. Å finne en person som matcher 100 prosent, og som man aldri kommer opp i en eneste konflikt med, tror jeg ikke er mange forunt. Det er mange andre ting ved kjæresten min som gjør at jeg ikke vil droppe ham med det første. Men man må tilpasse seg hverandre litt. Han jobber med saken, og det er flere ting jeg selv har forandret meg litt på etter at jeg ble sammen med ham. Jeg mener ikke at man skal forandre en person totalt. Men litt må man være innstilt på å forandre seg, det handler vel litt om å gi og ta. Akkurat dette med facebook har jeg faktisk et problem med. Kjæresten min kan gå ut uten meg så mye han vil, jeg finnes hverken usikker og sjalu på det. Så jeg tror ikke jeg er en altfor sjalu person heller. Men når det kommer til nettbruk, er jeg altså en usikker og mistenksom person. Jeg har tatt meg noe sammen på det, men jeg har ikke lyst til å godta alt. Mulig det har noe å gjøre med at det var på nettet jeg traff kjæresten min. Da blir dette plutselig en litt "truende" arena i ettertid. Det har også noe med at han bodde sammen med ei på 19 da han selv var 33. Han har sagt at det er noe han aldri ønsker å gjøre igjen. Men jeg blir litt på vakt når han legger til jenter på 20, som han egentlig nesten ikke kjenner. Hadde vært noe annet om det hadde vært familie liksom. Jeg liker det rett og slett ikke. Og akkurat det har jeg ikke lyst til å forandre meg på. Jeg tror kanskje det er greit å gjøre som du foreslo, Wild Bird! Takk for rådet.

[Gjest gjest]

smaken er som baken... om min samboer viste seg å være interessert på den måten i småjenter hadde jeg sagt takk for meg og heller funnet en med litt sunnere interesser enn å henge me 18-åringer på nettet. jeg synes det er ille nå når vi er 30, når vedkommende er 40 er det bare tragisk.

Lykke til!

Kanskje du kunne overraske han me frekk skolejente uniform og musefletter? spille litt på fantasiene hans om de unge jentene. Kanskje rollespill er tingen?

Muligens nettsamfunn er hans nærmeste "omgangskrets", ikke sikkert det er så enkelt for han da å bare gi opp desse unge jentene. De gir han sikkert en viss type oppmerksomhet også som er vanskelig å erstatte. Håper jo det går seg til!