Hva må man tenke på ved samlivsbrudd?

[Gjest Anonymous]

Hvis man står rett foran et samlivsbrudd med en du har bodd sammen med i mange år og eier hus med. Hva er det da en må tenke på når en skiller lag? Husker på og sånt? Vi må få solgt huset og dele gjelden oss i mellom, jeg tenker at dette tar lang tid selv om det helst ønskes at det skjer fortest mulig.

Til dere som har vært igjennom det hvordan taklet dere det? For eksempel det å plutselig skal bo alene når høstmørket senker seg over deg og du skal klare deg helt alene? Jeg har aldri bodd alene før. Flyttet rett hjemmefra og inn sammen med kjæresten. Siden har vi bodd sammen fram til nå hvor vi altså er ved et veiskille. Jeg trenger alle råd jeg kan få!!

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært separert i fire måneder nå, og bor for første gang alene. Du sier ingenting om det er barn i bildet, så jeg går ut ifra at dere ikke har noen.

Det gjør jo saken mye enklere.

Hvis dere må selge huset først, så kan du jo kikke på nytt bosted i mellomtiden. Det er jo også mulig at banken gir lån med det "gamle" huset som sikkerhet slik at du allerede nå kan starte med budgivning.

Sett opp en liste over eiendeler, og bli enige om hvem som skal ha hva.

Skriv ned det dere blir enige om slik at dere kan få laget en skifteavtale uten for mye diskusjon etterpå.

Tenk positivt og ikke la materielle ting få ødelegge mellom dere.

Det å bo alene er faktisk deilig. Jeg har gode venner og et godt forhold til min fraseparerte mann. (Og en herlig ny kjerest som stikker innom både titt og ofte).

Lykke til!!

[Gjest Anonymous]

Husk å lag en "sluttattest" men tydelige poster over delingen når alt er fordelt. Jeg måtte til forliksrådet med min x og resultatet ble at 3 av 6 "dyre" ting jeg hadde fått måtte tilbake til han pga. hans navn på kvitteringen. Uansett hva jeg fortalte ang. deligen 1 år (?!?) tidliger ble sett bortifra. Isåfall måtte jeg ha kommet med et "motkrav" mot han, og det gadd jeg ikke for så langt var jeg ikke villig til å synke.

Rasultat: Jeg føler meg som en vinner, han møter ikke blikket mitt når vi møter og rødmer. Jeg går med nakke høyt hevet. (vi har mange felles venner og de kjenner til saken pga hans skryt om å ha vunnet over meg)

[Dina]

Gjest skrev:

Til dere som har vært igjennom det hvordan taklet dere det? For eksempel det å plutselig skal bo alene når høstmørket senker seg over deg og du skal klare deg helt alene? Jeg har aldri bodd alene før. Flyttet rett hjemmefra og inn sammen med kjæresten. Siden har vi bodd sammen fram til nå hvor vi altså er ved et veiskille. Jeg trenger alle råd jeg kan få!!

Been there - done that! Jeg flyttet rett fra mine foreldre og sammen med kjæresten min da jeg var 19 år. Vi fikk barn nummer 1 når jeg var 25 år, og nummer 2 når jeg var 28 år. Ble skilt når jeg var 30, altå 11 år sammen....!!!! Vanvittig uvant å bo alene for første gang, men det var lett å venne seg til det! Nå har det gått 4 1/2 år, og jeg har det fint alene (bor alene, men har kjæreste som bor langt unna meg...)!

Send meg gjerne en PM om du vil ha oppmuntring og støtte!

Klem til deg, dette går fint!!!!!!!!