Er han en egoist?

[AnonymBruker]

Etter å ha vært sammen i 12 år, begynner jeg å lure på hva som er normalt eller ikke i et forhold.

Vi er gift. Har det veldig fint sammen ellers i året- men høsten går meg på nervene! Da er det nemlig jakt hver eneste helg. Ellers så er han borte i forbindelse med jobb MYE på høsten. Er det noe annet som skjer på helg, så er det hans kollega sin fest/bursdag, eller rypejakt-helg hos en kopis... Nå kjenner jeg at jeg begynner å føle meg som et slags møbel...Prøvde å ta dette opp med han da han kom hjem i kveld, men da ble han irritert.

Uff, hva sier jeg egentlig? Vi er i 30-åra.

Vurderer å begynne å jobbe overtid hver dag nå, slik at jeg er sikker på at han blir sittende alene hjemme...

[Gjest lise]

Jakt er som fanatisk religion. Jegere er egoister. Jeg var selv gift med en i 17 år. Og jeg skal ALDRI bli sammen med en jeger igjen. Jeg har aldri opplevd noen som dyrker en hobby så voldsomt som det jegere gjør. Så jeg skjønner godt hvordan du føler det, ja.

[AnonymBruker]

Å herregud, så godt det var å høre dette!! Spørs hvor lenge det faktisk er MULIG å holde ut....

Planen nå-- å være utilgjengelig (dvs jobbe, gå ut med kollegaer, finne på andre ting) de få gangene han KAN være hjemme. Jeg kommer ikke på noen annen strategi... Tips mottas med takk!

[Gjest Lise]

Hmmm. Spørs om det hjelper noe asså. Hvis ikke jeg var hjemme, satt han bare med beina på bordet og prata jakt med kompiser på tlf. Og var jeg hjemme, prata han jakt med meg. Aner ikke hvor mange timer og dager jeg satt og hørte på hvor lenge bikkja hadde hatt los og hva den losa på og det ene med det andre. Husker jeg var skikkelig sjuk, og ungene var veldig små, men på jakt skulle han uansett. Faren min måtte kjøre meg på legevakt og passe barn. Enda jeg ba ham om han ikke kunne droppe jakt den ene dagen. Niks, det kunne han ikke. Måtte trene bikkja vettu, fikk så være med to barn på to og fire år, førti i feber og halsbetennelse... Åh, jeg koker bare jeg tenker på det.

[Bringebærjenta]

Jeg skjønner at dette kan være veldig frustrerende.

I mitt hjem vokste jeg opp med en pappa som er jeger. Han tok ut ferie for å ha en hel uke på ei hytte med jaktlaget, og dyrker interessen både i helger og etter jobb. Mamma er mye alene i dise periodene, men hun klager ikke fordi at pappa er verdens beste resten av året. Dette er hans store, store lidenskap, og hans eneste mulighet til å drive med dette.

Det er klart at mamma er ensom i disse periodene, men jeg prøver å besøke henne ekstra mye på høsten og hun finner selv på ting med venninner og familie.

Pappa blir som en annen person, han blir så glad og får en ny giv på en måte som varer til neste sesong, og mamma unner han det av hele sitt hjerte.

Jeg sier ikke at alle skal ha det sånn, men jeg ville bare dele en litt annen side ved det

Og jeg forstår veldig godt hvor frustrerende det kan være.

[Ava Mae]

Jeg har vel ingen personlig erfaring med en jaktmann, men jeg kommer fra et sted der høstjakta mildt sagt er en big deal for mange menn. Jeg skjønner godt at det kan være slitsomt, men jeg ser heller ingen poeng i å lage krig ut av dette hvis mannen din stiller opp de andre månedene av året. La han heller ture på til jakta er ferdig og nyt at vil du ta deg en 14 dagers ferietur på vinteren med en venninne mens mannen er hjemme med barna så kan du nyte den ferien med god samvittighet

[-milla j-]

Å, himmel. Jakt, fotball, golf, fiske... Tror det gjelder å finne en like tid- og ressurskrevende hobby om man skal bo sammen med sånne. Og nå tenker jeg ikke scrapping, men noe som virkelig krever en del. Skjønner godt at det er frustrerende. Er i grunnen veldig glad jeg er sammen med en som ikke har slike ekstreme hobbyer! Var sammen med en fotball-tulling som både så på fotball og spilte selv. Fikk hele greien i vrangstrupen til slutt.

JA til hobbyer altså, ikke misforstå. Men det kan bli "litt" for mye. :gjeiper:

[Gjest strykebrett]

Kan du ikke skaffe deg noen egne interesser? Du burde jo uansett ha noe eget i livet ditt du og, ikke bare sitte inne og vente på han. Kan jo hende han syns det blir nok turgåing lørdangsmiddag foran TVen resten av året, så han syns det er godt å være litt sammen med andre mennesker og gjøre noe annet.

Jeg skjønner at det ikke er kult å bli sittende med alt husarbeidet og eventuelle unger aleine altså, men til tross for at man er et par er man også to individer.

Prøv å finne på noe selv, ikke som "hevn", men for å berike livet dtt litegranne, og ikke være avhengig av at han skal være hjemme og underholde deg.

[Havbris]

Jeg har flere venner, som er gift, og som har jaktsesongen som desiderte høydepunkt på høsten. Slik jeg har forstått det så handler dette om masse naturopplevelser, fellesskap, lagånd,spenning, humor og mye annet sosialt. Jeg tror at disse opplevelsene betyr såpass mye for trivselen generelt at den som er gift med en jeger, bare må godta at det er slik.

Alternativet kan jo bli å sitte hjemme sammen med en sur samboer som ikke får gått på jakt.

Du kan kanskje ikke gjøre noe med denne jaktgløden hans - men kanskje du selv kan finne noe å gløde for på fritiden du også?

[AnonymBruker]

Hvordan er han resten av året da? Er han sånn bare på høsten og ok ellers, så kan du vel unne han dette?

Min har også en VELDIG tidkrevende hobby, og den har vært viktig i livet hans siden han var 13. Siden hobbyen er så viktig, og den gjør han glad, så er det ok for meg. Jeg får massevis av tid, kjærlighet og oppmerksomhet utenom, og ganske sikkert mye mer enn jeg hadde fått om jeg satte meg på bakbeina og var vanskelig.

[Violet Hill]

Jeg har en venninne som løste det problemet ved å begynne å jakte selv

[Betty77]

Gjelder dette kun høsten eller resten av året også?

Kan vel være godt å få mannen ut av hus innimellom så han får dyrket sine interesser. Kanskje du kan finne på noe med vennindene disse helgene? Så når dere får en helg sammen/ ettermiddag kan dere prate om hverandres opplevelser over middagen eller slikt? Ingenting iveien for at damer kan også jakte, evt. bli med på en jakt tur sammen mannen uten at man må bære våpen, men for naturopplevelsene sin skyld. Det handler ikke bare om jakt, men opplevelser og ikke minst godt for kropp og sjel.

Vokst opp selv med en far som tok en uke ferie i jakt tida for å dra til skogs sammen gutta. De planla dette i god tid, og dette var deres greie på høsten. Mamma syntes dette var helt greit for da fikk hun huset for seg selv noen dager, og fikk høre mange artig/gode historier når pappa kom tilbake. Dette er jo helt greit, for det er bare en liten periode i året.

Vær glad man har en mann med sunne interesser, som kommer hjem og er frisk og sunn. Verre med de som nesten ikke har mannen hjemme i heletatt evt. på grunn av jobbing langt borte i andre kontinent osv.

Å sitte lengre på jobb å være bitter for dette synes jeg ikke hørtes ut som noe koselig alternativ for deg. Man gjør seg selv bare vondt værre ved å gremmes.

[Alvelin]

Hei.

Jeg hadde selv en samboer i 5 år som hadde all sin fokus på jakt! Alle helger i året som det var tillatt med jakt så var han ute. Og om sommeren så fisket han.

Barnedåper, min bursdag (som dessverre er i elgjakta), brylluper, ferie, bursdager, selskaper... alt dette ble nedprioitert eller "forkortet" på den måten at vi måtte dra hjem tidlig siden han skulle ut på post på morran...

Jada, jeg kunne ha reist på alt dette aleine, og mange ganger gjorde jeg det... men man blir lei og lei seg av å ALDRI bli prioritert først.

Han unnskyldte seg med at jeg visste hvordan han var da vi ble sammen, men da han ikke var i stand til å se for seg en adferdsendring på sikt så var det egentlig ikke noen andre alternativer enn å flytte ut... Jeg følte meg også som et møbel til slutt... Han var sammen med meg fordi det var fryktelig praktisk. Jeg laget mat, vasket klær og passet bikkjer. Var sengevarme og selskapsdame. Men alltid på hans premisser...men han så det ikke selv...

Det var utrolig vanskelig å flytte fra ham, for jeg var ufattelig glad i ham. Men han VAR bare sånn... jeg tror det måtte være genetisk for hvis han ikke fikk jakte så ble han umulig å være i hus med (f.eks da han hadde 40 i feber og ikke orket å dra ut)...

Du må selv vurdere om du orker å leve i et slikt forhold. Hvis det kun begrenser deg til høsten så mener jeg det er helt overkommelig. Da får du nyte den tiden dere er sammen ellers. Og finne på egne ting som du syns er morsomt.

Så svaret er "ja" han er en egoist, men hvor stor egoist er det bare du som kan svare på.

Lykke til!

Og stor klem

[Independent_]

Jeg syns faktisk det er du TS som er litt egoistisk nå. Jakt er for mange en hobby, men også en livsstil. Mange menn og kvinner ser på naturen som et fristed, og jakting er utrolig spennende. Ikke nok med det, men det er også svært nyttig. Hvis færre hadde jaktet hadde det vært en overflød av dyr i forskjellige raser, så mannen din gjør en god gjerning når han jakter på riktig dyr i riktig sesong. Hvis man ikke har opplevd jakt selv, vet man ikke før en utrolig spennende og morsom opplevelse det er. Noen syns ikke det selvsagt, men for de som liker det, kan det være en perfekt interesse. Det gir frisk luft, mosjon, spenning og det stammer tilbake helt til steinalderen.

Jeg syns du er egoistisk som bare tenker på deg selv om høsten. Jeg kan godt forstå at du er lei av å være alene, men er det virkelig et så stort problem dersom du har han sammen med deg utenfor jaktsesong, ellers på året? Høsten er ikke så lang, ei heller er jaktsesongen. Jeg syns virkelig du skal unne han det. Å at du skal ta igjen med å arbeide overtid er barnslig oppførsel, det løser ingenting. Du må heller snakke med han å fortelle hva du tenker og føler. Du skulle jo kastet deg med på jaktingen, det er like morsomt for kvinner som menn dersom man liker den type ting.

[Gjest Gjest]

Etter å ha vært sammen i 12 år, begynner jeg å lure på hva som er normalt eller ikke i et forhold.

Vi er gift. Har det veldig fint sammen ellers i året- men høsten går meg på nervene! Da er det nemlig jakt hver eneste helg. Ellers så er han borte i forbindelse med jobb MYE på høsten. Er det noe annet som skjer på helg, så er det hans kollega sin fest/bursdag, eller rypejakt-helg hos en kopis... Nå kjenner jeg at jeg begynner å føle meg som et slags møbel...Prøvde å ta dette opp med han da han kom hjem i kveld, men da ble han irritert.

Uff, hva sier jeg egentlig? Vi er i 30-åra.

Vurderer å begynne å jobbe overtid hver dag nå, slik at jeg er sikker på at han blir sittende alene hjemme...

Dette visste du antakelig om før dere giftet dere, at han er glad i jakt. Hvorfor skal det etter 12 år begynne å irritere deg? Istede for å sitte å sture hjemme så kan du gjøre noe gøy sammen med venninner du også!

[Gjest Gjest]

Dette visste du antakelig om før dere giftet dere, at han er glad i jakt. Hvorfor skal det etter 12 år begynne å irritere deg? Istede for å sitte å sture hjemme så kan du gjøre noe gøy sammen med venninner du også!

Helt enig!

[Gjest Krot]

Hvorfor kan ikke noen av dere jenter innfinne dere med at menn og kvinner VELDIG ofte har motstridende interesser...jeg har skjønt nå, i en alder av 38, at det jeg verdsetter mest, og som holder meg i balanse, er de gangene jeg kan "slippe unna" alt...og få være alene. Det gjør at jeg kan gi noe til min samboer, gi av meg selv..og faktisk føle meg fornøyd..hvis noen av dere prøver å yttre til deres mann at dere er misfornøyd med den ene tida i året (eller når det er...) han vil gjøre sine egne ting, så blir forholdet trykkende. Er det ikke mulig å respektere hverandre sine behov, istedet for å ta utgangspukt i sine egne og synes det er rart at partneren ikke har akkurat de samme? Jeg skjønner at samboeren min liker det sosiale mer enn jeg gjør..og respekterer jeg, men hun fyller den tiden med veninnger når vi ikker er sammen...istedet for at jeg krampaktig og irritert skal late som jeg vil være sosial med henne..

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er et større problem at kvinner ikke klarer å være like ego som disse mennene..

For eksempel TS, dersom det har vært slik HVER høst i 12 år. Hvorfor har ikke du sørget for to ukers fri når det står på som verst. Der du fyker en tur til syden og ligger på standa??

Eller noe annet i den gata. La ham løpe rundt i skauen..

[AnonymBruker]

Syden i ukesvis med venninner når man har 2 små barn?

Veldig realistisk...

TS

[Katana]

For de fleste snakker vi vel om 1-2 uker om høsten, noen jakter vel noen helger i tillegg.

Er det virkelig så ille?

Selv om man er to mennesker i et forhold/ekteskap, så betyr vel ikke det at man må henge sammen absolutt hele tiden. Tror det er bra for samlivet at begge har litt forskjellige interesser, og at man unner hverandre gleden ved det.