Kresen, kravstor eller forsiktig

[Steinar40]

De fleste tar den første (og verste) av det annet kjønn som beveger seg i deres retning.

Og syns det er greit nok (inntil det går til helvete).

Men hvorfor er ikke alle sånn?

[Gjest wild bird]

Fordi vi ønsker noe bedre for oss selv enn å bare ta til takke.

[Steinar40]

Fordi vi ønsker noe bedre for oss selv enn å bare ta til takke.

Sikkert, men problemet er bare at det kan du (man) egentlig ikke vite noe som helst om på forhånd.

[Krill]

Fordi av erfaring så vet vi at velger vi feil, så holder det ikke i lengden..

[Piper]

Fordi det der og da kanskje var riktig

[Steinar40]

Fordi det der og da kanskje var riktig

Men så viste det seg allikevel å være feil?

[Gjest Katee]

De fleste tar den første (og verste) av det annet kjønn som beveger seg i deres retning.

Og syns det er greit nok (inntil det går til helvete).

Men hvorfor er ikke alle sånn?

Fordi noen er såpass brent at murene rundt dem tar årevis å rive ned...

[Gjest wild bird]

Sikkert, men problemet er bare at det kan du (man) egentlig ikke vite noe som helst om på forhånd.

Det gjelder jo på absolutt alle områder i livet da. Man vet jo aldri noe på forhånd. Det kalles å leve. Kan anbefales

[AnonymBruker]

De fleste tar den første (og verste) av det annet kjønn som beveger seg i deres retning.

Og syns det er greit nok (inntil det går til helvete).

Men hvorfor er ikke alle sånn?

Snakk for deg selv, de fleste tar faktisk ikke første og beste.

[Nikken]

Kom faktisk automatisk å tenke på en How I Met Your Mother episode.

I mange forhold (mange, overhode ikke alle) er det en som strekker seg (the reacher) og en som tar til gode med det de har (the settler). Er vel bare sånn livet er.

[Steinar40]

Fordi noen er såpass brent at murene rundt dem tar årevis å rive ned...

Så da er du altså forsiktig fremfor kravstor og kresen?

Jeg tror dette er de 2 ulike hovedgrupperingene, altså de som er (urealistisk) kravstore og kresene, og de som er (altfor) forsiktige.

[Steinar40]

Snakk for deg selv, de fleste tar faktisk ikke første og beste.

Å? Og den uttalelsen baserer du da på ...?

[Steinar40]

Kom faktisk automatisk å tenke på en How I Met Your Mother episode.

I mange forhold (mange, overhode ikke alle) er det en som strekker seg (the reacher) og en som tar til gode med det de har (the settler). Er vel bare sånn livet er.

Ja, og dette er helt nødvendig for å få et parforhold til å kunne fungere.

Hvis ikke begge tar til gode med det de har, så går det til helvete før eller senere.

[Strenge Frk.Gerd]

Jeg er kresen og forsiktig. Kanskje litt for forsiktig...Men til gjengjeld har jeg hatt forhold som har vært lite problematiske, og svært harmoniske.. Som regel har de tatt slutt av årsaker som ikke var innenfor vår kontroll, som dødsfall, store kriser o.l.

Men til tross for positive erfaringer er jeg forsiktig. Mye fordi jeg nok har latt meg påvirke av andres paranoia... men jeg har også en del livserfaring i enkelte områder i livet som gjør at jeg stiller spørsmål og prøver å se avgjørelser og valg jeg tar i et langsiktig perspektiv.

Men jeg lar meg ikke affisere av unødvendige filleting.. jeg gir beng i utseende, status, penger. De tingene jeg er skeptisk over er vesentlige ting som sier noe om hvorvidt man fungerer sammen over lang tid.

F.eks passer jeg nok dårlig sammen med dramaqueen menn, men helst en laidback fyr som liker å ta ting som de kommmer og ta det litt med ro.

At de f.eks kan takle kriser eller større utfordringer på en rolig og balansert måte er viktig for meg.

[Gjest Dainty]

Fordi noen har lav selvfølelse og innbiller seg (kanskje tilogmed med riktighet) at den første og beste som viser dem noen interesse er det man bør ta til takke med?

Eller fordi man av ulike grunner er redd for å være alene?

Mens andre har god nok selvfølelse til å stille visse krav til en eventuell partner, og er sterke nok til stå på egne ben med en partner som følgesvenn snarere enn livsnødvendighet?

[taylor83]

Kjenner meg også igjen i dette med å være forsiktig og kresen. Er forsiktig fordi jeg er redd for å bli brent igjen, og relativt kresen fordi det skal en del til før jeg i det heletatt får noe interesse. Er ikke kravstor. Status og interesser har fint lite å si, men et fint utseenede (hva jeg synes er fint behøver ikke være noe alle andre liker)som tiltaler meg og sjarm må være der. Det kan være så mangt. Går ikke etter kun menn på 190 med brune øyne liksom.

Likevel kan det kanskje virke som jeg tar den første og beste. Ikke at jeg så hyppig finner noen (tvert imot), men når jeg finner en som er interessant, da er jeg med en gang sikker i min sak om hva jeg vil.

Man blir vel mer kresen med årene og har jeg hørt...

[Gjest wild bird]

Man blir vel mer kresen med årene og har jeg hørt...

Kan vel forsåvidt skrive under på det, men vil ikke si kresen. Heller bevisst på hva man vil og ikke vil ha i livet sitt. Heller singel enn i et dårlig forhold.

[Gjest Katee]

Så da er du altså forsiktig fremfor kravstor og kresen?

Jeg tror dette er de 2 ulike hovedgrupperingene, altså de som er (urealistisk) kravstore og kresene, og de som er (altfor) forsiktige.

Ja, det er da sånn jeg er. Men om jeg er altfor forsiktig? Tja, andre om det.

Jeg syns absolutt ikke at det er en dum idé å si at det er to hovedgrupper med de egenskapene, men jeg velger å tro at det finnes en gylden middelvei med folk som faktisk kan balansere mellom det å være kresen, kravstor og forsiktig.

Er du ikke kresen og kravstor kan du ende opp med så mangt, men er du for forsiktig kan du ende opp med ingenting...

[Steinar40]

Fordi noen har lav selvfølelse og innbiller seg (kanskje tilogmed med riktighet) at den første og beste som viser dem noen interesse er det man bør ta til takke med?

Eller fordi man av ulike grunner er redd for å være alene?

Mens andre har god nok selvfølelse til å stille visse krav til en eventuell partner, og er sterke nok til stå på egne ben med en partner som følgesvenn snarere enn livsnødvendighet?

Tja, tar man ikke sjansen når man får den så blir den i hvert fall borte igjen (før eller senere).

Jeg tenker at ingen er noe dårligere eller mindre verdt enn noen annen i utgangspunktet. Så det kommer da helt an på egen oppførsel, mener jeg.

Det finnes imidlertid et område som er veldig problematisk, også når det gjelder parforhold, og da tenker jeg på psykiske problemer. Ikke akkurat noen ønskesituasjon, men som langt ifra er uvanlig.

Slike individer er ikke nødvendigvis dårlige mennesker, men riskene for problemer blir altfor store.

[Steinar40]

Ja, det er da sånn jeg er. Men om jeg er altfor forsiktig? Tja, andre om det.

Jeg syns absolutt ikke at det er en dum idé å si at det er to hovedgrupper med de egenskapene, men jeg velger å tro at det finnes en gylden middelvei med folk som faktisk kan balansere mellom det å være kresen, kravstor og forsiktig.

Er du ikke kresen og kravstor kan du ende opp med så mangt, men er du for forsiktig kan du ende opp med ingenting...

Vel, det er nok ikke så veldig ofte at den såkalte gyldne middelveien er farbar, tror jeg.

Jeg påstår altså at de fleste hverken er forsiktige eller kresne.

Men unntakene er jo interessante.