Føler at jeg ikke passer inn i min egen familie

[emmi]

Jeg er en jente i begynnelsen av 20-årene. Studere, har kjæreste, mange venner og en stor familie. Foreldrene mine er skilt, noe som medfører en del "ste-familiemedlemmer". For tiden bor jeg på studiestedet og er ikke så mye hjemme utenom i høytider eller ved spesielle anledninger. Men de gangene jeg er hjemme i løpet av året, føler jeg at jeg ikke "passer" helt inn. Det er akkurat som om jeg har sklidd vekk fra min egen familie.

Jeg er minst av 4 søsken, som alle har barn og er godt etablert. Derfor dreier samtalene seg i stor grad om barnehagepriser, SFO, billån, bleier, hus osv....I disse samtalene har jeg lite å bidra med. Ettersom alle i familien er på "samme" stadium i livet, har de ikke bestandig forståelse for min livsstil. Min livsstil er preget av eksamener, være med venner, festing, jobb ved siden av studier o.l. Og de kan ikke fatte hvorfor jeg ennå ikke har hus og barn. (Jeg får stadig høre at da de var på min alder hadde de både ditt og datt). Dette begynner jeg å bli lei av.

I tillegg har vi ganske ulikt syn på mange ting i livet, noe som kan føre til diskusjoner.

Akkurat nå tror jeg nok min nærmeste familie føler at jeg setter venner foran resten familie, og det kan på mange måter stemme ettersom jeg og vennene mine er på samme bølgelengde.

Er det flere som føler/har følt det på samme måte??

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er ei jente på 20, som kan kjenne meg igjen i det du skriver. Fordi jeg er litt yngre enn deg, får jeg ikke høre at de ikke fatter hvorfor jeg har hus og barn. Men jeg er yngst av 3, og føler ofte at slektninger har mer til felles og mer å snakke om med min eldre søster eller bror, enn med meg. Livet mitt går for det meste i det du beskrev,og jeg har av og til følelsen av det mest "ordentlige" og "voksne" jeg har å snakke om med mine tanter, eldre søskenbarn og besteforeldre, er kjæresten min. Ellers er alle interesert i politikk, noe jeg for tiden ikke kunne gitt mer faen i. Jeg får ofte høre at jeg aldri kommer på besøk, men det er fordi om jeg har valget mellom venner eller kjæreste, og en tante eller slektninger, velger jeg såklart de jeg trives best sammen med og har mye å snakke om. Men jeg anbefaler deg å si fra. Kanskje ikke ta det opp felles i et familieseskap, men start med de du har best kontakt med av de i familien din, kanskje en av søskene dine? Om du forklarer det slik du gjorde ovenfor, er jeg sikker på at de kommer til å forstå. Og om ikke, er det verdt et forsøk. De vet ikke hvordan det er å være yngst, og det er det på tide at de får vite. Det forandre kanskje ikke samtaleemnene i familieselskap, men om du forteller det til et par, kommer de nok til å gjøre en innsats for å være mer interissert i din hverdag, samtidig som du også må gjøre det for dem.

[AnonymBruker]

Det er en venn av meg som sier at "familien passer best i glass og ramme"... jeg har vært et sort får i alle, alle år. Det har medført så mange dumme diskusjoner og så mange anspente middager bare ved å være til. Jeg har rett og slett ingen av de samme verdiene og et helt annet ønske med livet mitt enn hva resten av vår lille familie har. Særlig min søster. Av den grunn har jeg nå - endelig etter 36 år - greid å plassere familien på en litt mer passende avstand. Jeg har kontakt, jeg er på middag en sjelden gang, sørger for at barna mine ser bestemor av og til og snakker aldri nedsettende om noen av dem. Jeg har det rett og slett best når vi har litt mindre kontakt enn "nær familiekontakt". Uten deres mening - tror jeg helt sikkert, følte jeg meg så utslitt, lei meg og lite glad hver gang jeg reiste etter et besøk og besluttet derfor å være litt mindre tilstede. Jeg holder mest mulig av mitt liv litt for meg selv og fronter ikke alt jeg gjør i livet da jeg vet at de har mange meninger rundt dette. Barna og jeg lever et fint liv. Vi koser oss mye, er mye sammen, har godt samhold, reiser mye og bruker pengene og tiden på dette og hverandre. Det er har de litt vanskelig for å unne oss tror jeg. Jeg har brukt så fryktelig mange år, så mange tårer og så mange stunder på å få plassert dette. Jeg har brukt så mange krefter på å prøve å bli bra nok. Jeg håper du slipper å gjøre det samme. Lykke til!