Hvordan får dere dagene til å gå opp?

[AnonymBruker]

Jeg må bare få ut litt frustrasjon..

Jeg er deltidsstudent(ca 60%) og har deltidsjobb(ca 60-70%), når jeg er ferdig etter jobb/skole en dag er jeg helt utslitt. Ca 1 kveld i uken prøver jeg å bruke på venner, nå har det kommet en mann inn i livet mitt som jeg også må ha tid til. Prøver å ha tid til han 1 kveld i uken også. I morgen skal jeg møte han, men jeg er så sliten at jeg ikke vet om jeg orker. Føler det blir så respektløst ovenfor han å avlyse når det blir over en uke til jeg får mulighet til å være sammen med han igjen.

Jeg skjønner ikke hvordan dere andre får livet til å gå rundt? Ettersom jeg blir utslitt av alt dette forfaller det i hjemmet mitt. Klesvasken hoper seg opp i bunker på kletørkestativet mitt, rotet flyter utover alle bordene, klær utover stolene og oppvasken hoper seg opp.

Nå ble nok dette veldig rotete og ikke særlig meningsfullt innlegg, men måtte bare få ned litt frustrasjon..

[AnonymBruker]

Halleluja!

Tidsklemma, utbrenthet blant unge, stress, press.

Det er livet.

Jeg skulle gjerne ha meldt meg av, men sånn er visst livet.

En stor klem fra ei som VET hvordan du har det

[AnonymBruker]

Jeg må bare få ut litt frustrasjon..

Jeg er deltidsstudent(ca 60%) og har deltidsjobb(ca 60-70%), når jeg er ferdig etter jobb/skole en dag er jeg helt utslitt. Ca 1 kveld i uken prøver jeg å bruke på venner, nå har det kommet en mann inn i livet mitt som jeg også må ha tid til. Prøver å ha tid til han 1 kveld i uken også. I morgen skal jeg møte han, men jeg er så sliten at jeg ikke vet om jeg orker. Føler det blir så respektløst ovenfor han å avlyse når det blir over en uke til jeg får mulighet til å være sammen med han igjen.

Jeg skjønner ikke hvordan dere andre får livet til å gå rundt? Ettersom jeg blir utslitt av alt dette forfaller det i hjemmet mitt. Klesvasken hoper seg opp i bunker på kletørkestativet mitt, rotet flyter utover alle bordene, klær utover stolene og oppvasken hoper seg opp.

Nå ble nok dette veldig rotete og ikke særlig meningsfullt innlegg, men måtte bare få ned litt frustrasjon..

Jeg føler med deg. Jeg har to jobber, og jobber hele tiden. Vil gjerne ha tid til jobb, kjæreste, venner, trening, fotografering og husarbeid! Det er så rotet hjemme, men orker og føler ikke jeg har tid til å ta tak i det. Kjæresten forventer selfølgeli at jeg skal ha tid til han, og blir skuffet når jeg jobber mye. Og hvis jeg har fri en dag, jobber han. Typisk.

Og søvn skulle jeg også gjerne hatt mer av, hehe:)

[Gjest energisk]

For min sin del ga dette meg energi.

Jeg hadde for noen år siden nettopp kjøpt meg leilighet, ergo student og gjeldsslave. For å få ting til å gå rundt det første året hadde jeg på det meste 5 deltidsjobber, der den ene var 65%. 3 var kveld/natt 2 var dagtid/butikk. I tillegg var jeg med i et styre som forvaltet et overskudd på 15 mill, og tok der på meg to verv da en falt fra pga sykdom.

Jeg rett og slett elsket det. I tillegg hadde jeg masse gode venner og samboer.

En typisk uke:

mandag:

- stå opp 07.00 - 08.00: Trene (svømte)

- en matbit

- 10.00 - 14.00 skole

- 14.15 - 19.00 jobb 1

- møte en eller felre venninner for rask kaffe eller matbit

- 20.00 jobb 2 - 01.00/03.00

- dra ut dele en flaske vin me en eller flere venninner.

04.00 hjemme

tirsdag:

ting forskøvet noen timer for trenger søvn også. Men ganske lik. Utenom jobb 1 byttet ut med styremøte 16.00 - 21.00

onsdag

samme som mandag

torsdag:

mer lik tirsdag, men kontortid 13.00 - 15.00

mat med venner eller samboer

skole fra 16.00 - 20.00

hjemmetid vaske/rydde/kose meg med tente stearinlys/besøk

fredag: lik onsdag

lørdag: lik fredag, men shopping på formiddagen, frokost ute med venner, eller begynte dagen med jobb på senteret fra 10.00 - 16.00. så jobb nr 2 til 02...

søndag:

ingen trening. jobb kun etter 17.00 eller 19.00 på restauranten.

brukte tiden frem til det på å gå tur. ta bilder, gå på fjellet, vaske og gjøre det fint til uken begynte på nytt. hørte masse på musikk. min faste bakedag. som regel alltid venner over på søndager. lagde store søndagsmiddager med 7 - 14 gjester om jeg ikke hadde jobb. Om det var jobb den dagen ble det stor felles lunch hjemme hos meg. Dette tok vel egentlig hele vennegjengen som en selvfølge at det var kosesøndag hjemme hos meg.

Og det her elsket jeg. Rett og slett. Det ga meg så mye glede og energi og jeg hadde maaaaasse nydelig tid med mine favorittmennesker =)

Er nå ferdig utdannet og livet har fått en ny rytme =)

Tror innstilling hadde mye å si for min sin del

[AnonymBruker]

Her i heimen går det i å ha rutiner på plass.... Nå er jeg i en litt annen situasjon enn deg, da jeg er gift og har et barn...men er fulltidsstudent da.

Dagene mine er som følger;

*Står opp 0600

-hopper i dusjen

-vekker barnet

-sparker mannen ut av senga

-steller barnet mens mannen dekker frokostbordet

-spiser og lager matpakke

-en runde på badet med tannpuss og litt sminke

*Mannen stikker på jobb kl 7

*Barnet og jeg går hjemmefra 7.30

-leverer i barnehage og stikker på skolen

*Kl 14 er jeg ferdig på skolen og stikker innom barnehagen for å hente arvingen

*Hjem for å lage middag

-mannen er hjemme en time senere, så da spiser vi (som oftest jeg som lager middag midt i ukene da jeg er hjemme først)

*Litt avslapping/husarbeid/kosetid

-med mindre barnet har fritidsaktivitet som er på tirsdag og torsdag

*Kl 19 begynner jeg (eller mannen, hvis han er hjemme) å stelle barnet og legge det

*Trener 3 kvelder i uka

*Deretter litt skolearbeid

*Er som oftest i seng til midnatt....

Blir lite tid til venner midt i uka, men av og til slenger jeg meg med, men tar da tidlig kveld. Er heldigvis flere av mine venner som og har familie, så da prøver vi heller å møtes på helg.

Mannen min har en jobb der han jobber mye og uforutsigbart med vakter både ukedager og helger, kan være så ille som opptil 70 timer i uka, så mye faller på meg (han er lege på et stort sykehus). Men, det gjør meg ingenting, var jo klar over hvilken utdanning han tok da vi møttes. Og han drar absolutt sin del av lasset når han er hjemme:-)

Tingen min er planlegging og tilrettelegging. F.eks er alt gjort klart kvelden i forveien til neste dag. Alle avtaler er skrevet inn på en kalender som henger på kjøkkenet, også vaktene til mannen. Handler en dag i uken, så vi kjører ukesmeny og slipper å tenke på det. Og jeg er heldig og er ikke avhengig av så mye søvn, både mannen, barnet og meg er A-mennesker...

Men skal innrømme; av og til føler jeg meg usigelig sliten.... da kansellerer jeg alle avtaler med trening og evt venner, lar hjemmearbeid være hjemmearbeid og bare slapper av....tar meg et bad, ei god bok, glass vin og prøver å legge meg før kl 23!

[AnonymBruker]

Beklager, men ts har ikke så mye sympati fra meg ut fra det hun skriver. Du har ikke barn?

Du sier at du studerer/jobber 120-130 %. En vanlig arbeidsuke er 37,5 timer. Så jobber du 20-30 % mer enn dette, altså maks 48,75 timer totalt med studier og jobb i uka. Ei uke er du våken ca 16*7 timer, altså 112 timer. Da har du 63,25 våkne timer i uka til å kose deg, og masse søvn (8 timer) hver natt. Ok det går sikkert med litt tid til reise til skole/jobb, men likevel.

Tips:

Innrett deg slik at du bruker minst mulig tid på å reise til jobb/studier. Finn deg en jobb i nærheten av enten skolen eller der du bor.

Synes du klesvask og oppvask tar mye tid (men du er da bare en person!), se på mulighetene for tørketrommel, oppvaskmaskin, å spise på studiestedet, etc.

Tenk over hva i hverdagen din som tar så mye energi. Trives du i studiene? Føler du at du er à jour? Er jobben spesielt belastende? Har du personlige relasjoner som sliter på deg?

Begynn å trene, og spis sundt, det gir deg mer energi. Er du overvektig og/eller utrent?

[AnonymBruker]

Jeg startet på fulltidsutdanning på høyskole når barnet mitt var 9 måneder, jeg. Hadde også en 6 åring pluss at jeg jobbet 30% stilling ved siden av. Hadde mann, men han jobbet mye borte i uka. Og du får ikke tiden til å strekke til ?!?!?!

[Gjest Gjest]

Jeg må bare få ut litt frustrasjon..

Jeg er deltidsstudent(ca 60%) og har deltidsjobb(ca 60-70%), når jeg er ferdig etter jobb/skole en dag er jeg helt utslitt. Ca 1 kveld i uken prøver jeg å bruke på venner, nå har det kommet en mann inn i livet mitt som jeg også må ha tid til. Prøver å ha tid til han 1 kveld i uken også. I morgen skal jeg møte han, men jeg er så sliten at jeg ikke vet om jeg orker. Føler det blir så respektløst ovenfor han å avlyse når det blir over en uke til jeg får mulighet til å være sammen med han igjen.

Jeg skjønner ikke hvordan dere andre får livet til å gå rundt? Ettersom jeg blir utslitt av alt dette forfaller det i hjemmet mitt. Klesvasken hoper seg opp i bunker på kletørkestativet mitt, rotet flyter utover alle bordene, klær utover stolene og oppvasken hoper seg opp.

Nå ble nok dette veldig rotete og ikke særlig meningsfullt innlegg, men måtte bare få ned litt frustrasjon..

Altså, du jobber 120-130%, og skjønner ikke hvorfor du føler du ikke rekker alt du vil gjøre?

Det blir det samme som å prøve å få en firkantet kloss til å passe inn i et rundt hull... det går ikke!

Vanligvis er døgnet vårt delt i 3.

1/3 blir brukt til hvile/søvn, 1/3 blir brukt til jobb, og 1/3 blir brukt til private gjøremål som husarbeid, fritidsaktiviteter og sosiale ting.

Når du går ut over denne 3-delingen, og bruker mer tid på jobb, må du bruke tilsvarende mindre tid på noe annet... døgnet har tross alt ikke mer enn 24 timer for noen av oss.

[lillemia]

For min sin del ga dette meg energi.

Jeg hadde for noen år siden nettopp kjøpt meg leilighet, ergo student og gjeldsslave. For å få ting til å gå rundt det første året hadde jeg på det meste 5 deltidsjobber, der den ene var 65%. 3 var kveld/natt 2 var dagtid/butikk. I tillegg var jeg med i et styre som forvaltet et overskudd på 15 mill, og tok der på meg to verv da en falt fra pga sykdom.

Jeg rett og slett elsket det. I tillegg hadde jeg masse gode venner og samboer.

En typisk uke:

mandag:

- stå opp 07.00 - 08.00: Trene (svømte)

- en matbit

- 10.00 - 14.00 skole

- 14.15 - 19.00 jobb 1

- møte en eller felre venninner for rask kaffe eller matbit

- 20.00 jobb 2 - 01.00/03.00

- dra ut dele en flaske vin me en eller flere venninner.

04.00 hjemme

tirsdag:

ting forskøvet noen timer for trenger søvn også. Men ganske lik. Utenom jobb 1 byttet ut med styremøte 16.00 - 21.00

onsdag

samme som mandag

torsdag:

mer lik tirsdag, men kontortid 13.00 - 15.00

mat med venner eller samboer

skole fra 16.00 - 20.00

hjemmetid vaske/rydde/kose meg med tente stearinlys/besøk

fredag: lik onsdag

lørdag: lik fredag, men shopping på formiddagen, frokost ute med venner, eller begynte dagen med jobb på senteret fra 10.00 - 16.00. så jobb nr 2 til 02...

søndag:

ingen trening. jobb kun etter 17.00 eller 19.00 på restauranten.

brukte tiden frem til det på å gå tur. ta bilder, gå på fjellet, vaske og gjøre det fint til uken begynte på nytt. hørte masse på musikk. min faste bakedag. som regel alltid venner over på søndager. lagde store søndagsmiddager med 7 - 14 gjester om jeg ikke hadde jobb. Om det var jobb den dagen ble det stor felles lunch hjemme hos meg. Dette tok vel egentlig hele vennegjengen som en selvfølge at det var kosesøndag hjemme hos meg.

Og det her elsket jeg. Rett og slett. Det ga meg så mye glede og energi og jeg hadde maaaaasse nydelig tid med mine favorittmennesker =)

Er nå ferdig utdannet og livet har fått en ny rytme =)

Tror innstilling hadde mye å si for min sin del

Fire timer på studie hver dag hørtes da svært lite ut (eller var det deltid?). Selv brukte jeg i snitt 9-10 timer hver dag, i tillegg til et par helger i måneden. Men det er vel stor forskjell på hvor krevende studier er.

[AnonymBruker]

Beklager, men ts har ikke så mye sympati fra meg ut fra det hun skriver. Du har ikke barn?

Du sier at du studerer/jobber 120-130 %. En vanlig arbeidsuke er 37,5 timer. Så jobber du 20-30 % mer enn dette, altså maks 48,75 timer totalt med studier og jobb i uka. Ei uke er du våken ca 16*7 timer, altså 112 timer. Da har du 63,25 våkne timer i uka til å kose deg, og masse søvn (8 timer) hver natt. Ok det går sikkert med litt tid til reise til skole/jobb, men likevel.

Tenk over hva i hverdagen din som tar så mye energi. Trives du i studiene? Føler du at du er à jour? Er jobben spesielt belastende? Har du personlige relasjoner som sliter på deg?

Begynn å trene, og spis sundt, det gir deg mer energi. Er du overvektig og/eller utrent?

Nå går det an å være sliten og å ha mangel på energi selv om man ikke har hus, mann og barn..

Jeg er ikke overvektig. Jeg spiser sunt og trener når jeg har overskudd til det. Jeg sliter med sosial angst som nok har litt skyld i at jeg er så tom for energi.

[AnonymBruker]

Jeg startet på fulltidsutdanning på høyskole når barnet mitt var 9 måneder, jeg. Hadde også en 6 åring pluss at jeg jobbet 30% stilling ved siden av. Hadde mann, men han jobbet mye borte i uka. Og du får ikke tiden til å strekke til ?!?!?!

TS her og i inlegget over. Inlegget over var også svar til dette inlegget.

[lillemia]

Nå går det an å være sliten og å ha mangel på energi selv om man ikke har hus, mann og barn..

Jeg er ikke overvektig. Jeg spiser sunt og trener når jeg har overskudd til det. Jeg sliter med sosial angst som nok har litt skyld i at jeg er så tom for energi.

Skjønner veldig godt hvordan du har det. Det er mange som ikke skjønner hvor sliten man kan bli av å ha angst (og de burde bare la være å uttale seg).

Noe som likevel kan hjelpe, er å sette opp en plan over aktivitetene. Lag middagsoversikt, og kjøp inn mat en gang i uken. Jeg syntes det var veldig greit og tidsbesparende å lage flere porsjoner middag samtidig, så kunne jeg varme opp en annen dag når jeg hadde dårligere tid

Du kan også lage en plan over andre gjøremål, som rydding, vasking av klær etc. Hvis du gjør LITT hver dag, tar det ikke så veldig lang tid.

Men det som også er veldig viktig, kanskje særlig i ditt tilfelle, er at du må unne deg tid for deg selv, feks til å lese en bok eller bare slappe av. Og prøv å ikke ha dårlig samvittighet for det du ikke rakk over (selv om det er veldig vanskelig).

Når det gjelder kjæresten din, kan du ikke invitere ham hjem til deg, så kan dere slappe av sammen? Selv om du er sliten, trenger det ikke bety at du ikke kan treffe ham

[Cuckold]

Beklager, men ts har ikke så mye sympati fra meg ut fra det hun skriver. Du har ikke barn?

Du sier at du studerer/jobber 120-130 %. En vanlig arbeidsuke er 37,5 timer. Så jobber du 20-30 % mer enn dette, altså maks 48,75 timer totalt med studier og jobb i uka. Ei uke er du våken ca 16*7 timer, altså 112 timer. Da har du 63,25 våkne timer i uka til å kose deg, og masse søvn (8 timer) hver natt. Ok det går sikkert med litt tid til reise til skole/jobb, men likevel.

Tips:

Innrett deg slik at du bruker minst mulig tid på å reise til jobb/studier. Finn deg en jobb i nærheten av enten skolen eller der du bor.

Synes du klesvask og oppvask tar mye tid (men du er da bare en person!), se på mulighetene for tørketrommel, oppvaskmaskin, å spise på studiestedet, etc.

Tenk over hva i hverdagen din som tar så mye energi. Trives du i studiene? Føler du at du er à jour? Er jobben spesielt belastende? Har du personlige relasjoner som sliter på deg?

Begynn å trene, og spis sundt, det gir deg mer energi. Er du overvektig og/eller utrent?

Jeg har ikke noe problem med å forstå TS. Det er selvsagt forskjell fra studium til studium, men i de studier jeg har bak meg ville det vært fullstendig latterlig å regne 100% studium = 37.5 timer i uken. Forelesninger og kollokvier er bare en liten del av studiene, mesteparten av læringen skjer når man sitter og fordyper seg i stoffet, jobber med oppgaver ol. Så at dette blir stritt har jeg stor forståelse for. 60% studier tilsvarer kanskje 100% jobb - hvis vi sammenlikner med en enkel 9-4-jobb der man kan legge jobben fra seg når man går hjem.

Endret 17. september 2010 av Cuckold

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke noe problem med å forstå TS. Det er selvsagt forskjell fra studium til studium, men i de studier jeg har bak meg ville det vært fullstendig latterlig å regne 100% studium = 37.5 timer i uken. Forelesninger og kollokvier er bare en liten del av studiene, mesteparten av læringen skjer når man sitter og fordyper seg i stoffet, jobber med oppgaver ol. Så at dette blir stritt har jeg stor forståelse for. 60% studier tilsvarer kanskje 100% jobb - hvis vi sammenlikner med en enkel 9-4-jobb der man kan legge jobben fra seg når man går hjem.

Jobber du 9-4 jobber du jo ikke full tid, da...

Fulltidsstudium har betydd mindre tid enn en fulltids jobb for min del, og da fikk jeg gode karakterer også. Men arbeidsmengden hadde en tendens til å toppe seg i forkant av eksamener...

Hvis ts blir sliten av sin sosiale angst er det den hun bør jobbe med, og ikke syte over at hun har en spesielt stressende hverdag.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke noe problem med å forstå TS. Det er selvsagt forskjell fra studium til studium, men i de studier jeg har bak meg ville det vært fullstendig latterlig å regne 100% studium = 37.5 timer i uken. Forelesninger og kollokvier er bare en liten del av studiene, mesteparten av læringen skjer når man sitter og fordyper seg i stoffet, jobber med oppgaver ol. Så at dette blir stritt har jeg stor forståelse for. 60% studier tilsvarer kanskje 100% jobb - hvis vi sammenlikner med en enkel 9-4-jobb der man kan legge jobben fra seg når man går hjem.

Eller motsatt... Jeg har studert på heltid i 6 år, og har aldri brukt i nærheten av 37,5 timer i uken på studiene. Gj.snittet vil jeg tippe lå på rundt 15 timer i uken (+selvfølgelig noen intensive dager før eksamen), og jeg endte likevel opp med et snitt på 2.3.

Nå for tiden jobber jeg ca 120%, samt studerer 70%. Likevel har jeg masse overskudd og fri ila uken. Så å skulle regne tidsbruk utfra prosentvis jobb/studier blir veldig person/jobb/studiumavhengig og nesten umulig å sammenligne.

Det må vel være bedre å regne i antall timer brukt på jobb eller studier? Og at ts får "kjeft" for å bli sliten av sin hverdag når andre har mer å gjøre høres da for meg litt merkelig ut. Er hun sliten, så er hun sliten, uanvhengig av hva andre mener hun burde være!?

[lillemia]

Merker jeg blir litt irritert over holdningen "MEG får du hvertfall ikke noe sympati fra, for jeg har det myyyye tøffere/vanskeligere, men takler det kjempebra". Hvis dere har det så fint (om enn travelt), hvordan kan dere vite hvordan TS har det? Noe som er lett for enkelte, kan være forferdelig slitsomt for andre.

Håper det ordner seg for det, TS, og ikke bry deg om de negative bedreviterne

[AnonymBruker]

Ja det kan være ekstremt slitsomt å studere og ha sosial angst samtidig, jeg pleide å være helt utkjørt når jeg kom hjem etter 4-5 timers dager med forelesning og kollokvie. Lå rett ut på sofaen resten av ettermiddagen og kvelden. Jeg vil anbefale deg å gå til legen å høre om ikke du kan få noe angstdempende medisiner, man bruker utrolig mye krefter på å gå rundt å være anspent hele tiden på skolen.

[Independent_]

Hvis jeg var deg TS så ville jeg dratt en tur til legen for å en altmulig-skjekk. Saken er den at jeg kjenner veldig mange som sier nøyaktig det samme som deg, at de blir slitne av hverdagen. Å noen av disse har fått påvist kronisk utmattelsessyndrom og andre lignende sykdommer som rammer kroppen fysisk og psykisk. Selv om du ikke tror du har noe av dette, men å få en profesjonell mening om livsstilen din og om du kanskje er utsatt for å få en slik sykdom.

Jeg er psykologistudent med mye fritid. Da jeg gikk på videregående tok jeg to år på ett år, og det var utmattende! Men jeg klarte å komme meg gjennom det med en riktig stor dose motivasjon. Jeg hadde ikke klart det om jeg var psykisk sterk, og ikke minst frisk, rask og lykkelig. Jeg hører mange ofte si at ting er vanskeligere hvis man er deppa eller trist. På samme måte som man blir syk når man står opp og det regner ute, kan man bli syk av å være trist. Det mentale trenger ikke alltid bare være mentalt, det kan gå over til å bli fysisk. Så, er du lykkelig TS?

Du trenger absolutt å finne ro i hverdagen! Det er mange ting en kan gjøre for å få litt ro i kroppen. Mange liker yoga, mens andre syns at vanlig styrketrening er energigivende. Jeg fikk meg en valp for noen måneder siden, og hun har gitt meg ny energi. Fordi jeg går turer med henne titt og stadig. Så turer i fjellet gir meg energi. Og det gir meg ro. Den følelsen når du har nådd toppen av et fjell å sitter der å ser ut over, den er fredfull skal jeg si deg. Men du trenger ikke ty til trening. Kanskje det å bare sette av en time om dagen til å gjøre noe du har lyst til. Legg bort alt av studiesaker, klesvask og matlaging. Å ta deg en time med venninnene dine! Drikk et glass vin om du liker det, eller lakk neglene dine å se på Oprah. Ta et langt bad med stearinlys. Jeg har en lampe som gir meg energi om morningen. Det er ei spesiell lampe med et spesielt type lys som visstnok skal gi energi. Jeg vet ikke om dette er en placebo effekt, men det fungerer for meg. Disse kan du få kjøpt på ulike elektronikkbutikker og koster rundt 3000kroner. Jeg anbefaler det!

[Cuckold]

Hvis jeg var deg TS så ville jeg dratt en tur til legen for å en altmulig-skjekk. Saken er den at jeg kjenner veldig mange som sier nøyaktig det samme som deg, at de blir slitne av hverdagen. Å noen av disse har fått påvist kronisk utmattelsessyndrom og andre lignende sykdommer som rammer kroppen fysisk og psykisk. Selv om du ikke tror du har noe av dette, men å få en profesjonell mening om livsstilen din og om du kanskje er utsatt for å få en slik sykdom.

Jeg er psykologistudent med mye fritid. Da jeg gikk på videregående tok jeg to år på ett år, og det var utmattende! Men jeg klarte å komme meg gjennom det med en riktig stor dose motivasjon. Jeg hadde ikke klart det om jeg var psykisk sterk, og ikke minst frisk, rask og lykkelig. Jeg hører mange ofte si at ting er vanskeligere hvis man er deppa eller trist. På samme måte som man blir syk når man står opp og det regner ute, kan man bli syk av å være trist. Det mentale trenger ikke alltid bare være mentalt, det kan gå over til å bli fysisk. Så, er du lykkelig TS?

Du trenger absolutt å finne ro i hverdagen! Det er mange ting en kan gjøre for å få litt ro i kroppen. Mange liker yoga, mens andre syns at vanlig styrketrening er energigivende. Jeg fikk meg en valp for noen måneder siden, og hun har gitt meg ny energi. Fordi jeg går turer med henne titt og stadig. Så turer i fjellet gir meg energi. Og det gir meg ro. Den følelsen når du har nådd toppen av et fjell å sitter der å ser ut over, den er fredfull skal jeg si deg. Men du trenger ikke ty til trening. Kanskje det å bare sette av en time om dagen til å gjøre noe du har lyst til. Legg bort alt av studiesaker, klesvask og matlaging. Å ta deg en time med venninnene dine! Drikk et glass vin om du liker det, eller lakk neglene dine å se på Oprah. Ta et langt bad med stearinlys. Jeg har en lampe som gir meg energi om morningen. Det er ei spesiell lampe med et spesielt type lys som visstnok skal gi energi. Jeg vet ikke om dette er en placebo effekt, men det fungerer for meg. Disse kan du få kjøpt på ulike elektronikkbutikker og koster rundt 3000kroner. Jeg anbefaler det!

Selv om det er godt ment bør man være forsiktig med å sykeliggjøre at noen får fullt døgn og lite tid til overs i en tilværelse med 60% studium og 60% jobb. Det vil nok kunne variere fra studium til studium, men i de studier jeg har bak meg var det ikke mulig å surfe gjennom ved å bruke mindre tid på studier enn på en fulltidsjobb. Å ta to år på videregående på ett år kan selvsagt ikke sammenliknes med de hardeste studier på universitetsnivå, videregående har (eller hadde i hvert fall i min tid) litt av ungdomsskolens oppbevarings-funksjon, og må heller sees som en myk overgang fra ungdomsskolen (der det er svært lite fokus på læring) til universitetet (der læring er det det handler om). Om TS har et krevende studium kan det godt tenkes at hun vil trenge en 37,5 timers uke på sitt 60%-studium. Og da er det helt naturlig at hun er sliten og har lite tid til overs når hun også har en 60% jobb. Det trenger ikke å være noe sykelig ved det.

Endret 17. september 2010 av Cuckold

[Gjest Gjest]

Er dette tråden hvor vi briefer med hvor ekstremt dyktige vi er? Jeg studerer fulltid, har fire barn og mann som jobber borte... Ingen øvrig familie og et mikroskopisk nettverk.

I WILL SURVIVE...

hehehe.. Folk er forskjellige. Sånn er det bare.