Hva savner du med ungdomstida?

[martine h]

Hva savner du mest med ungdomstiden din?

[tineline]

Ingenting! Var usikker, brautete og spiseforstyrret. Ble nylig 31 og blir glad for hvert år som tar meg lenger inn i voksenlivet.

[Gjest Bianca28]

Hva savner du mest med ungdomstiden din?

ikke en dritt. later som at ungdomsskoletiden aldri skjedde

[Gjest Iah]

Det eneste jeg "savner" er at jeg virkelig hadde hele livet foran meg. Og at alle veier var åpne. Selv om jeg er forsåvidt er fornøyd med valgene jeg tok, ville jeg nok gjort ting litt annerledes hvis jeg skulle gjort alt på nytt.

Utover det savner jeg ingenting, og jeg ønsker meg på ingen måte tilbake.

[Wonders]

Er litt der tineline er . Ble 30 i år og har aldri hatt det bedre :rødme:

Ungdomstiden min var full av kjedelige situasjoner på skolen. Er ikke skoleflink og slet med lekser hver dag. Hadde litt hjelp hjemme da. Lite penger, arvet klær...

Vel for å ikke virke helt sur-pomp; Dansekonkuransene var fantastiske, og jeg lærte også bort til andre barn på fritidsklubben.

Var på emil og samuel her en helg og den vakkreste jenta kom mot meg å takket for timene jeg hjalp henne i ungdomstiden. Da først kjente jeg henne igjen. Så man kan fortsatt høste fruktene man la, i ungdomstiden.

[Gjest navnelapp]

Kroppen min. Men dersom eg måtte ta alt det andre på kjøpet så vel eg livet mitt no any day.

[Gjest Raindrops]

Ansvarsløsheten jeg følte, spesielt da jeg var 15-16 år. Jeg husker hvor fri jeg følte meg den tiden, selv om det var en vanskelig periode i livet mitt ellers, så savner jeg akkurat den følelsen av å "gi faen" av og til.

[kindelvev]

Enig med andre over her... Er ikke mye å savne med ungdomstiden..... Kanskje bortsett fra null ansvar + muligheten til å gi faen uten så utrolig store konsekvenser. Men bortsett fra det så vil jeg aldri aldri tilbake.

[Kråkesaks]

Ingenting. De tingene som var koselige ser jeg på som gode minner, men jeg savner det ikke.

[AnonymBruker]

Tja, det måtte være det å være fysisk purung... men jeg nøt det ikke på den tiden, og har et mye bedre forhold til meg selv, omgivelsene og kroppen i voksen alder, så nei takk til å måtte leve ungdomstiden en gang til (uten å ta med meg de erfaringene jeg har nå).

[LineGourmet]

Ansvarsløsheten jeg følte, spesielt da jeg var 15-16 år. Jeg husker hvor fri jeg følte meg den tiden, selv om det var en vanskelig periode i livet mitt ellers, så savner jeg akkurat den følelsen av å "gi faen" av og til.

Ja! Som jeg skulle sagt det selv

[AnonymBruker]

Lite ansvar og bekymringer. Nå når jeg har to barn er det alltid et eller annet som bekymrer meg... savner innimellom muligheten til å gjøre akkurat som jeg vil. Nå når jeg har to barn, mann, hus, fulltidsstudier og deltidsjobb blir det ikke mye fritid...

Men jeg ville ikke byttet bort livet mitt for alt i verden=)

[AnonymBruker]

Jeg savner den tiden alder forsatt var en "unnskyldning" for dum/merkelig/usakelig/irrasjonell oppførsel.

Savner også det å være "ny" og uviten. Da det var spennende å spise mengder likørkonfekt for å se om man ble full. Det meste ved det motsatte kjønn fortsatt var "to be discovered".

Rett og slett all spenningen ved "første ganger". (Jeg tror kaaanskje den 15-år gamle meg ville vært veldig uenig i dette. )

[Djungelvrål]

Kroppen min, slev om jeg ikke hadde vett til å sette pris på den.

At jeg hadde hele livet foran meg.

Tykkere hår.

[AnonymBruker]

Evnen til barnslig glede, begeistring og forventning, og intense følelser. Og at livet fortsatt var et ubeskrevet blad (selv om det vel ville oppleves akkurat likedan, med all usikkerhet og alle feilsteg, selv om jeg kunne skrudd tida tilbake og begynt på nytt).

[Meaty]

Sommerferien!

[Gjest Trajan]

ingenting

[AnonymBruker]

energien. lysten til å leke. ble borte, gitt.

[hemmelinemmeli]

Sommerferien!

ENIG! Den uendelige, lange sommerferien! 8 uker var lang tid! Også var det jo "alltid" sol! Som andre har nevnt: kroppen min! Den var fantastisk, men jeg så det ikke da. Den er ikke så aller værst i sitt 30 år gamle skall heller, men som 15-16 åring er cellulitter og litt for slapp mage et ukjent tema.

Alle de "første gangene" og frihetsfølelsen.

Ellers er det ikke mye jeg savner, gitt... Har det mye bedre i dag!

[Anglofil]

Ingenting, om jeg skal være helt ærlig.

Mvh Yvonne