Gjest sexysadie Skrevet 5. oktober 2003 #1 Skrevet 5. oktober 2003 http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=79246 Si meg er alt kvinners feil???
Joplaya Skrevet 5. oktober 2003 #2 Skrevet 5. oktober 2003 Hva mener du nå med kvinners feil? Ingenting her har med kvinners feil å gjøre, så vidt jeg kan se... Naturen har skapt oss sånn, og sånn er det bare. Men dette er i grunn ingen nyhet - hadde ikke vg noe annet å fylle sidene med i dag?
Rachel Skrevet 5. oktober 2003 #3 Skrevet 5. oktober 2003 Nå er det snart på tide at noen legger forholdene til rette da, for unge kvinner som vil ha barn men venter, slik at de ikke går glipp av noe utdanning/yrkeskarriere hvis det er viktigst for dem. Jeg synes man skal kunne velge; enten barn eller karriere, eller begge deler. Og vite at om man velger det ene eller det andre så taper man ingen ting.
Gjest sexysadie Skrevet 5. oktober 2003 #4 Skrevet 5. oktober 2003 Hva mener du nå med kvinners feil? Ingenting her har med kvinners feil å gjøre, så vidt jeg kan se... Naturen har skapt oss sånn, og sånn er det bare. Men dette er i grunn ingen nyhet - hadde ikke vg noe annet å fylle sidene med i dag? Med kvinners feil mener jeg at: samfunnet forventer at vi har utdanning og jobb før vi setter barn til verden; for ellers så er vi jo snyltere på staten...
Joplaya Skrevet 5. oktober 2003 #6 Skrevet 5. oktober 2003 Med kvinners feil mener jeg at: samfunnet forventer at vi har utdanning og jobb før vi setter barn til verden; for ellers så er vi jo snyltere på staten... Og hvem er det som mener vi er snyltere på staten om man ikke prioriterer "riktig"? Jo, nettopp - kvinner! Vi hakker på hverandre. Aldri hørt om menn som mener vi snylter. Jeg har forresten stått imot presset og fødte på min 23-årsdag, resten av utdannelsen fullføres nå :D
Junebug Skrevet 5. oktober 2003 #7 Skrevet 5. oktober 2003 Hva mener du nå med kvinners feil? Ingenting her har med kvinners feil å gjøre, så vidt jeg kan se... Naturen har skapt oss sånn, og sånn er det bare. -Kvinner prioriterer utdanning og karriere og tar ikke hensyn til biologien. Jeg synes VG overforenkler. Kvinner kan jo ikke få barn alene, man må få litt hjelp av en mann - ihvertfall i starten :blunke: . Jeg har fortsatt tilgode å treffe en mann i begynnelsen av 20-årene som er klar for å bli far, men jeg har truffet mange kvinner i begynnelsen av 20-årene som vil bli mor. Så den høye snittalderen for førstegangsfødende er ikke bare kvinners skyld.
Gjest Starya Skrevet 5. oktober 2003 #8 Skrevet 5. oktober 2003 Jeg har i alle fall mitt på det tørre.
Lillebi Skrevet 5. oktober 2003 #9 Skrevet 5. oktober 2003 I dette samfunnet føler jeg det er viktig å prioritere en viss økonomisk trygghet før man får barn. Det er vanskelig når man er 22 og ikke er ferdig med utdannelse, og enda mindre ha en sikker jobb å komme tilbake til etter å ha fått barnet.... Det er kjipt at det er sånn, men jeg følte meg vel egentlig ikke klar for å få barn da jeg var 22. Det er nok av ting jeg vil ha "unnagjort" før jeg får unger. Dessuten skal man jo finne den perfekte faren...kan ta litt tid for enkelte.. *sukk*
Tusenfryd Skrevet 6. oktober 2003 #10 Skrevet 6. oktober 2003 Uansett hvordan man vrir og vender på det, har ikke biologien endret seg i takt med samfunnet. Dette har ikke noe med likestilling og gjøre, men et biologisk faktum, på samme måte som de fleste av oss har to armer og ti tær. Hvis vi går rundt i verden og mener at vi faktisk har tre armer og 12 tær, får vi et problem når den tredje armen ikke kan gjøre det vi forventer og tror den skal gjøre. Synd? Ja, for mange er det skikkelig dritt. Men biologien kan vi ikke gjøre noe med.
Gjest Zalomine Skrevet 6. oktober 2003 #11 Skrevet 6. oktober 2003 Skulle gjerne fått barn da jeg var 22 jeg, personlig (Jeg traff min samboer omtrent akkurat da, så ungene hadde i det minste fått "rett far") men det var det der med "resten av omstendighetene" da... Nemlig altså detaljer som at jeg traff min elskede den sommern jeg fylte 22. Som det faktum at han nå, over to år senere, fortsatt ikke er klar til å bli far. Som det faktum at vi enda ikke har en trygg økonomi. En ting er å stå arbeidsledig bare oss to, da kan vi lltids flytte til noe mindre og billigere, evt hjem, vi kan spise knekkebrød og nudler etc, men med en baby i magen, eller utenfor magen, så blir det mer å ta hensyn til. Jeg har jobb ut janaur. Han har jobb som... vel, muligens varer den "en evighet", eller den kan ta slutt neste uke (eller, denne uka er et lite "kritisk punkt" faktisk, og han jobber de timene av døgnet jeg har fri, så en annen ting er om vi noen gang skulle få tid til å LAGE den ungen.. Dette er selvsagt bare "unnskyldninger". Vi skulle klart det om det skjedde, det er vi enige om. Men vi velger altså å prioritere en stabil økonomi slik at vi kan ta vare på den familien vi etterhvert skal stifte. Det skal ikke være lett, å være kvinne, eller å være mann, for det vil alltid kreves at vi oppnår ting vi ikke oppnår. Får vi barn sent, så er det for sent. Får vi barn tidelig, ja så er det for tidelig. Får vi ikke mange barn, så er det galt, men får vi mang, ja da overbefolker vi jorda (det gjør vi vel ved vår blotte ekistens) Så, noen vil nok stort sett klage på oss, uansett hva vi gjør....
jordbær Skrevet 6. oktober 2003 #12 Skrevet 6. oktober 2003 Vel.. Det er jo en grei påminnelse da. Tror ikke det var ment på noen vond måte, men man tenker ikke alltid på at en gang er det forsent. Vel, får sette i gang å jobbe. Må bli gravid innen ett år, skal jeg rekker 21år;)
Diva Skrevet 6. oktober 2003 #13 Skrevet 6. oktober 2003 Ups. Jeg er for gammal jeg da. Jaja. Men jeg er overhodet ikke klar, og sambo er ikke klar, og vi vet ikke engang hva framtiden vil bringe. Vi er begge arbeidsledige (sambo blir det muligens snart... ) og jeg skal ta en utdannelse som krever mye, og jeg har mange mål i etterkant av utdannelsen. Det er ting som kanskje ikke passer så bra med barn, og jeg føler meg heller ikke så gira på å få barn ennå. Om dette nå skulle være min siste sjanse til å bli gravid nå,- så ville jeg nok fremdeles ikke gjort det. Det er ikke så idyllisk å bære frem et barn når vi er på et så kritisk punkt i livene våre og vi har faktisk nok med oss selv foreløpig. Det ville ikke vært rettferdig for den lille å være i den situasjonen vi er i nå. Jeg blir nok heller en "karrierekvinne" først ja. Tiden vil ellers vise hva som skjer.... Uansett,- så er det gammelt nytt at man har bedre sjanser til å bli gravid på denne alderen enn når man er eldre.
vixen Skrevet 6. oktober 2003 #14 Skrevet 6. oktober 2003 Jeg gidder da ikke få unger, bare for å få unger heller da... Først vil jeg da ha et stabilt forhold til en mann jeg vil dele livet mitt med. Og så lenge jeg ikke har det er ikke barn det første jeg tenker på selv om jeg er over 22 år. Dessuten er vel samfunnet ikke lagt til rette for å følge det biologiske i så stor grad lenger heller. Vi manipulerer jo alt for tida... Sier ikke at jeg ikke er enig i at vi skal følge naturen, men det lar seg ikke gjøre i dagens samfunn. Burde egentlig være en tankevekker for oss alle... -viXen-
Dødspingvinen Skrevet 6. oktober 2003 #15 Skrevet 6. oktober 2003 Jeg er jo i den aldreren denne artikkelen mener er best for å få barn. Greit nok det. Men hvorfor og hvordan skal jeg egentlig kunne begynne å tenke på dette nå. Jeg har veldig lyst på barn, og det har sambo og, men NÅ? Det kommer faktisk ikke til å skje. Det er faktisk visse økonomiske hensyn som må taes. Dersom jeg hadde fått et barn nå, rett etter studier, så hadde jeg neppe fått fødselspermisjon. Man må faktisk ha jobbet i seks av de ti månedene før fødsel for at det skal gå. Og jeg har faktisk ikke en ordentlig jobb for øyeblikket. Bare en veldig, veldig usikker en. Så sett at jeg ble gravid nå. At jeg fortsatt driver på med usikker vikarjobbing. Også får jeg ikke nok jobb til at det dekker inn seks måneder. Da får jeg utbetalt fødselspenger og ingenting mer. Og det dekker faktisk ikke all verden. Det er som Greensky sier. Denne artikkelen fokuserer kun på det biologiske, og ingenting på det sosiale.
Tusenfryd Skrevet 6. oktober 2003 #16 Skrevet 6. oktober 2003 Det sosiale kan man faktisk gjøre noe med... legg nå ikke skylden på artikkelskriveren da - det settes bare fokus på det faktum du ikke kan gjøre noe med.
Tusenfryd Skrevet 6. oktober 2003 #17 Skrevet 6. oktober 2003 Lur naturen så lenge du vil, spørsmålet er bare om ikke naturen lurer deg. Det er det dette handler om. Så kan vi sitte og være forbanna for at det er sånn. Helt fint. Hjelper det? Neppe...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå