er forelskelse bare en illusjon?

[siljesol]

jeg er nok litt påvirket av å være "nysingel" og har gått ut av ett forhold som har skrantet lenge!!!!! men sitter å lurer på om jeg noen gang har vert forelsket, og hva er egentli forelskelse..

akkurat no både ønsker jeg meg og ikke ønsker jeg meg en kjæreste.. men når jeg tenker på det klarer jeg ikke å forestille meg hvordan det er å være forelsket

Er det egentli mer ett ønske om å dele live sitt med noen, ett ønske om å føle seg attraktiv og dele sorger og gleder med... men det kan man gjør med gode venner også finnes det egentli noe mellom to personer som er så mye mer spesielt enn mellom andre?

(ble fryktelig negativt dette her og det er ikke så gale! jeg ser lyst på livet og gleder meg til å komme videre, etter å ha vert i ett forhold som var tynnget av mye begrensninger og ikke muligheter... men ser en veldig stor mørk sky over å finne en ny kjæreste, om det finnes slike følelser'? eller om det bare er mer praktisk å ha en kjæreste..?)

[Meridian]

jeg er nok litt påvirket av å være "nysingel" og har gått ut av ett forhold som har skrantet lenge!!!!! men sitter å lurer på om jeg noen gang har vert forelsket, og hva er egentli forelskelse..

akkurat no både ønsker jeg meg og ikke ønsker jeg meg en kjæreste.. men når jeg tenker på det klarer jeg ikke å forestille meg hvordan det er å være forelsket

Er det egentli mer ett ønske om å dele live sitt med noen, ett ønske om å føle seg attraktiv og dele sorger og gleder med... men det kan man gjør med gode venner også finnes det egentli noe mellom to personer som er så mye mer spesielt enn mellom andre?

(ble fryktelig negativt dette her og det er ikke så gale! jeg ser lyst på livet og gleder meg til å komme videre, etter å ha vert i ett forhold som var tynnget av mye begrensninger og ikke muligheter... men ser en veldig stor mørk sky over å finne en ny kjæreste, om det finnes slike følelser'? eller om det bare er mer praktisk å ha en kjæreste..?)

Eneste grunnen til at vi vil finne oss en mann/dame er for å tilfredstille våre behov som igjen fører til at vi forplanter oss. Det er et medfødt innstinkt, og uten dette innstinktet ville menneskerasen ha dødd ut.

Derfor er det livsviktig å kunne bli forelsket(noe som blir styrt av hormoner) og da kommer alle disse følelsene om nærhet, sex, og ønsket om å få barn(men ikke for alle!).

På samme måte som vi må ha mat, drikke, søvn, varme og hygiene. Disse tingene kan vi ikke leve uten.

Jeg har vært singel ganske lenge, faktisk hele livet, og har fått muligheten til å få ting på avstand.

Da ser jeg at ønsket om å bli sammen med noen er bare et instinkt for å overleve.

Man får nærhet, beskyttelse og noen å dele tanker og utgifter med.

Man kan klare seg fint alene, men så kommer disse følelsene som gjør noen dager vanskeligere enn andre når man er singel.

Vet ikke om jeg fikk frem det jeg ville, men det er sånn jeg tenker, sånn ca.

Endret 13. september 2010 av meridian

[siljesol]

Eneste grunnen til at vi vil finne oss en mann/dame er for å tilfredstille våre behov som igjennom fører til at vi forplanter oss. Det er et medfødt innstinkt, og uten dette innstinktet ville menneskerasen ha dødd ut.

Derfor er det livsviktig å kunne bli forelsket(noe som blir styrt av hormoner) og da kommer alle disse følelsene om nærhet, sex, og ønsket om å få barn(men ikke for alle!).

Jeg har vært singel ganske lenge, faktisk hele livet, og har fått muligheten til å få ting på avstand.

Da ser jeg at ønsket om å bli sammen med noen er bare et instinkt for å overleve.

Man får nærhet, beskyttelse og og noen å dele tanker og utgifter med.

Man kan klare seg fint alene, men så kommer disse følelsene som gjør noen dager vanskeligere enn andre når man er singel.

Vet ikke om jeg fikk frem det jeg ville, men det er sånn jeg tenker, sånn ca.

det er det jeg er litt redd for... har alltid hatt stor tro på kjærligheten og kan felle noen tårer når jeg ser romantiske filmer, og drømme om at det var meg liksom;)

men til mer jeg tenker om det så ser det mer og mer ut som om det egentlig er bare vi som håper så mye at vi lurer oss selv til å kalle det forelskelse..

men jeg vil ikke det!!!! det blir utrolig trist vist alt bare er oppspinn

[Steinar40]

Jeg har vært singel ganske lenge, faktisk hele livet, og har fått muligheten til å få ting på avstand.

Da ser jeg at ønsket om å bli sammen med noen er bare et instinkt for å overleve.

Man får nærhet, beskyttelse og noen å dele tanker og utgifter med.

Man kan klare seg fint alene, men så kommer disse følelsene som gjør noen dager vanskeligere enn andre når man er singel.

Det er bare akkurat nå i dagens vestlige samfunn at man kan klare seg alene. Dette var ikke lett i tidligere tider.

Derfor har vi ikke den tvangen til å finne "noen" (en partner) nå heller. Fordeler og ulemper med det også.

Men det er ingenting som motiverer mer enn noe som man er helt nødt til å gjøre. Ellers blir det fort valgets kvaler.

Endret 13. september 2010 av Steinar40

[AnonymBruker]

Eneste grunnen til at vi vil finne oss en mann/dame er for å tilfredstille våre behov som igjen fører til at vi forplanter oss. Det er et medfødt innstinkt, og uten dette innstinktet ville menneskerasen ha dødd ut.

Derfor er det livsviktig å kunne bli forelsket(noe som blir styrt av hormoner) og da kommer alle disse følelsene om nærhet, sex, og ønsket om å få barn(men ikke for alle!).

Det er nok mer medfødt for noen en andre. Jeg vet om mange mennesker som ikke har noe ønske om og forplante seg eller finne seg noen.

Det er heller ikke livsviktig og bli forelsket. Jeg tror folk må lære seg at mennesker har forskjellig behov.

Du kan ikke sammenligne sex med mat,drikke og søvn. Sex er ikke livsviktig for at vi skal leve. Noe mat vann og søvn er.

Varme og hygiene er selvfølgelig også viktig. Men sex er langt i fra så viktig som mat drikke og søvn om man skal snakke om og leve

Man kan fint leve uten sex. Men prøv og leve uten søvn da dør du iløpe av 11 dager sån ca. Uten vann 3 dager uten mat ca 1 måned

Uten sex kan man fint leve til man er 80-90 ja 100 år. Ingen lever evig man dør jo uansett til slutt. Men jeg finner det totalt idiotisk

og si at sex er like viktig for og holde oss i live som vann, mat og søvn disse 3 er faktisk livsviktige for at vi skal ha et langt liv

noe sex ikke er

Det og bli sammen med noen få barn har ingenting med overlevelse og gjøre. Ivhertfall ikke personlig overlesvlse. Du kan få så mange barn du vil

men dø vil du uansett.

[Kala]

Du snakker om at vi trenger mat,vann og søvn for å leve. Je, vi trenger dette for å overleve. Men kan ikke si at med dette dekket, så lever man livet..

[Steinar40]

det er det jeg er litt redd for... har alltid hatt stor tro på kjærligheten og kan felle noen tårer når jeg ser romantiske filmer, og drømme om at det var meg liksom;)

men til mer jeg tenker om det så ser det mer og mer ut som om det egentlig er bare vi som håper så mye at vi lurer oss selv til å kalle det forelskelse..

men jeg vil ikke det!!!! det blir utrolig trist vist alt bare er oppspinn

Klart at kjærligheten finnes. Men den er i hovedsak en kjemisk reaksjon oppi ditt eget hode, og forhåpentligvis oppi hodet til en partner. Som igjen medfører en psykologisk avhengighet av hverandre over tid.

Så det er ingen illusjon at folk faktisk blir (kan bli) forelsket i hverandre. Men alle har ikke like lett for å bli forelsket.

[Steinar40]

Det og bli sammen med noen få barn har ingenting med overlevelse og gjøre. Ivhertfall ikke personlig overlesvlse. Du kan få så mange barn du vil

men dø vil du uansett.

Det er på den måten vi overlever. Vi lever videre i barna våre.

[siljesol]

men så kan man velge å få barn selvom man er alene... så dermed trenger man ikke en partner for livet, for å videreføre seg selv lenger.. og man trenger ikke økonomisk "hjelp" fra partner for å overleve.. husly, mat og søvn kan man dermed skaffe seg selv....

men hva med kjærlighet? det må da eksistere! den følelsen omtanken man har for andre, for å ikke snakke om sine egene barn.. jeg mener at når den kjærligheten kan eksistere mellom mor/far og barn, hvorfor kan den da ikke eksistere mellom to partner som ikke har noen slektskap med hverandre å gjør? og når kjærlighet kan eksister kan ikke da forelskelse være en måte å føle denne på??

er en litt mer optimistisk person no, for jeg protesterer mot at det bare er en illusjon.. blir jo så ufattelig trist da

[AnonymBruker]

Jeg tror forelskelse er en illusjon ja, og jeg tror mange blir mer forelsket i den intense oppmerksomheten de får av partneren enn i partneren selv. Ikke at det nødvendigvis er noe galt i det, det er vel sånn menneskets natur er.

Man kan oppleve det samme spesielle båndet med venner som med kjærester, det er bare måten man uttrykker følelsene sine som varierer litt i forhold til hva som er sosialt akseptert.

Det er jo veldig praktisk å være i et forhold. Man får bekreftelse hver dag, man får dekket de behovene man har, slipper å være alene om en ikke liker det, man har noen å sovne og våkne med. Tror dette er mer avgjørende for mange enn de liker å innrømme. Jeg har vanskelig for å finne andre grunner til at så mange velger å bli i forhold de mistrives i.

[geene]

Man får bekreftelse hver dag, man får dekket de behovene man har, slipper å være alene om en ikke liker det, man har noen å sovne og våkne med. Tror dette er mer avgjørende for mange enn de liker å innrømme. Jeg har vanskelig for å finne andre grunner til at så mange velger å bli i forhold de mistrives i.

Jeg er enig. Det er veldig trist når det blir slik at en er avhengig av å ha kjæreste for å "dekke sine egne behov". Samme hvordan denne kjæresten oppfører seg eller hvordan følelsene for kjæresten er eller ikke er.

Kjenner mange som hopper fra det ene forholdet til det andre, og har angst for å ikke ha noen.

Er folk virkelig så redde for å være alene med seg selv?

[Gjest Airi Chikako]

Det og bli sammen med noen få barn har ingenting med overlevelse og gjøre. Ivhertfall ikke personlig overlesvlse. Du kan få så mange barn du vil

men dø vil du uansett.

Å ha sex er da veldig viktig for artens overlevelse, selv om det ikke er det for overlevelsen til ett enkelt individ. Når vi først snakker om evolusjon, liksom. Så klart kan man klare seg helt flott uten sex, men arten ville ikke overlevd om folk ikke forplantet seg.

Jeg er av den oppfatning at forelskelse og kjærlighet er veldig viktig, jeg. Det er til syvende og sist hva man sitter igjen med, og uansett hva man gjør med livet sitt, så er det dem du elsker og de som elsker deg som spiller den viktigste rollen, ikke hvor godt man klarer seg. Forelskelse styres av hormoner, men å si at det er en illusjon blir så svartmalende. Alt kan til syvende og sist sies å styres av hormoner og instinkter, og da sitter vi plutselig igjen med et liv totalt blottet for mening. Derfor dyrker jeg forelskelsen, kjærligheten og følelsen gleden av å føle at man spiller en rolle for noen andre. Men å ha kjæreste har aldri vært en prioritet for meg. Jeg har aldri innledet noe bare for å fylle det behovet, ikke en gang som forelsket. Man må først finne noen som man virkelig kan samarbeide med. Og ryker det, så skal jeg nok ikke angre på det, for vi har betydd mye for hverandre, og det forandrer seg ikke selv om man kan gli fra hverandre.

[Strenge Frk.Gerd]

Litt off topic : Mangel på sex kan gi helseskader- altså hvis man heller ikke gjør det "Sjøl". Mest potensielt helseproblematisk for menn, som helst bør ha jevnlig utløsning... men kvinner ble diagnotisert med hysteria i victoria tiden p.g.a manglende seksuell stimuli.

Like viktig som mat, varme, vann, søvn, luft- Nope. Men vet ikke hvor bra det ville vært å holde seg i 100 år uten noen form for sex.

[Steinar40]

Jeg er enig. Det er veldig trist når det blir slik at en er avhengig av å ha kjæreste for å "dekke sine egne behov". Samme hvordan denne kjæresten oppfører seg eller hvordan følelsene for kjæresten er eller ikke er.

Kjenner mange som hopper fra det ene forholdet til det andre, og har angst for å ikke ha noen.

Er folk virkelig så redde for å være alene med seg selv?

Ja, folk er åpenbart redde for å være alene med seg selv.

Men det er også andre faktorer som spiller inn. Ikke minst av økonomisk praktisk art. De fleste har bedre økonomi i et parforhold enn som singel.

Dessuten er det fortsatt en viss status å være i et forhold. Man er da mer "med" i det sosiale liv.

[Steinar40]

Å ha sex er da veldig viktig for artens overlevelse, selv om det ikke er det for overlevelsen til ett enkelt individ. Når vi først snakker om evolusjon, liksom. Så klart kan man klare seg helt flott uten sex, men arten ville ikke overlevd om folk ikke forplantet seg.

Jeg er av den oppfatning at forelskelse og kjærlighet er veldig viktig, jeg. Det er til syvende og sist hva man sitter igjen med, og uansett hva man gjør med livet sitt, så er det dem du elsker og de som elsker deg som spiller den viktigste rollen, ikke hvor godt man klarer seg. Forelskelse styres av hormoner, men å si at det er en illusjon blir så svartmalende. Alt kan til syvende og sist sies å styres av hormoner og instinkter, og da sitter vi plutselig igjen med et liv totalt blottet for mening. Derfor dyrker jeg forelskelsen, kjærligheten og følelsen gleden av å føle at man spiller en rolle for noen andre. Men å ha kjæreste har aldri vært en prioritet for meg. Jeg har aldri innledet noe bare for å fylle det behovet, ikke en gang som forelsket. Man må først finne noen som man virkelig kan samarbeide med. Og ryker det, så skal jeg nok ikke angre på det, for vi har betydd mye for hverandre, og det forandrer seg ikke selv om man kan gli fra hverandre.

Det avhenger nok helt av hvordan forholdet avsluttes. Og hvem som avslutter. Eneste måten å få til et "lykkelig" samlivsbrudd på, er at begge er enige om det. Noe som svært sjelden er tilfellet.

[Meridian]

det er det jeg er litt redd for... har alltid hatt stor tro på kjærligheten og kan felle noen tårer når jeg ser romantiske filmer, og drømme om at det var meg liksom;)

men til mer jeg tenker om det så ser det mer og mer ut som om det egentlig er bare vi som håper så mye at vi lurer oss selv til å kalle det forelskelse..

men jeg vil ikke det!!!! det blir utrolig trist vist alt bare er oppspinn

De fleste mennesker trives ikke alene. Jeg gjør det heller ikke, men jeg trives bare sammen med mennesker som jeg føler meg vel med. Om jeg må være for lenge sammen med en person der kjemien ikke stemmer, blir jeg sliten.

Derfor er det viktigere å møte noen som kan bli din beste venn, samtalepartner, en du kan finne på ting med, og som kjemien rett og slett stemmer overens med. Da kommer vel følelsene av seg selv.

Vil heller være sammen med en som er litt stygg, men som jeg elsker å være sammen med, enn å være sammen med en som er litt pen som jeg ikke tåler trynet på - bare for å sette det litt på spissen

Detter har iallefall jeg lært, og jeg er 29

[Meridian]

Det og bli sammen med noen få barn har ingenting med overlevelse og gjøre. Ivhertfall ikke personlig overlesvlse. Du kan få så mange barn du vil

men dø vil du uansett.

Nå må jeg bare presisere at jeg skrev i mitt første innlegg at jeg ikke hadde fått helt frem poenget mitt, men at det var ca.sånn jeg så ting. Dessuten skrev jeg at dette ikke gjaldt alle.

Det jeg mener med overlevelse, er at menneskerasen hadde dødd ut om vi ikke hadde hatt instinktene som gjør at vi vil finne en partner for å oppleve nærhet, som igjen fører til forelskelse og seksuelle følelser. Det er sånn menneskerasen overlever. Om ingen hadde født barn, så ville det til slutt bare vært gamle mennsker på jorda, og til slutt ville vi blitt en utdødd rase.

Ja, vann, mat, søvn og varme er det viktigste vi trenger for å overleve. Tror du misforstod meg litt, for jeg mente jo at disse tingene var viktigst, men deretter kommer hygiene og det å føle at en gjør noe fornuftig og nyttig, og det å føle seg nær et menneske. For noen er nærhet viktigere enn andre, noe som gjør at vi blir forelsket som igjen fører til sex - altså et instinkt som vi har for at menneskerasen skal overleve. Noen har større drifter enn andre, og det er bare positivt til en viss grad.

Endret 21. september 2010 av meridian

[Gjest Airi Chikako]

Det avhenger nok helt av hvordan forholdet avsluttes. Og hvem som avslutter. Eneste måten å få til et "lykkelig" samlivsbrudd på, er at begge er enige om det. Noe som svært sjelden er tilfellet.

Jeg sier ikke at det blir en helt uproblematisk overgang, hadde det vært det hadde det jo ikke vært noen vits i å være sammen i det hele tatt. Men man trenger ikke å bære nag av den grunn: man kan fremdeles minnes det gode man hadde sammen. Jeg misunner deg ikke å være gammel og bitter...

[Gjest brutal_mann]

Tja... Forelskelse er jo ikke annet enn en kjemisk reaksjon i kroppen. Samme med kjærlighet. Men for all del, det er da en form for rusmissbruk det kan oppfordres til.

[Steinar40]

Jeg sier ikke at det blir en helt uproblematisk overgang, hadde det vært det hadde det jo ikke vært noen vits i å være sammen i det hele tatt. Men man trenger ikke å bære nag av den grunn: man kan fremdeles minnes det gode man hadde sammen. Jeg misunner deg ikke å være gammel og bitter...

Tja, for meg har et terminert parforhold bare vært bortkastet tid.

Og det eneste som egentlig kan endre på dette vil være hvis man har fått felles barn i sammen.