Spiser celler både fett og glykose?

[Gentle]

Mat omdannes til glykose i fordøyelsen, som cellene "spiser".

Overskuddet lagres som fett, greit så langt.

Men når fettet skal forbrennes, må det da omdannes til glykose først, eller kan cellene spise fett direkte?

Etter det jeg forstår står hjernen for ca 20% av forbruket, men kan bare spise glykose.

Stemmer dette?

Endret 13. september 2010 av Gentle

[Mann 42]

Mat omdannes til glykose i fordøyelsen, som cellene "spiser".

Overskuddet lagres som fett, greit så langt.

Men når fettet skal forbrennes, må det da omdannes til glykose først, eller kan cellene spise fett direkte?

Etter det jeg forstår står hjernen for ca 20% av forbruket, men kan bare spise glykose.

Stemmer dette?

Hjernen kan også bruke ketonlegemer, som er et bipdorukt av nedbrytning av fettsyrer i leveren. Men de fleste andre vevstyper kan spise fettsyrer.

[Gentle]

Hjernen kan også bruke ketonlegemer, som er et bipdorukt av nedbrytning av fettsyrer i leveren. Men de fleste andre vevstyper kan spise fettsyrer.

Takk.

Fett brytes altså ned i leveren, men er det fordi den omdanner fett til glykose, eller spiser musklene fett direkte?

Bryter leveren ned fett for å skaffe ketonlegemer til hjernen?

Kan fett omdannes til glykose i leveren?

[Mann 42]

Takk.

Fett brytes altså ned i leveren, men er det fordi den omdanner fett til glykose, eller spiser musklene fett direkte?

Bryter leveren ned fett for å skaffe ketonlegemer til hjernen?

Kan fett omdannes til glykose i leveren?

muskler kan spise fett direkte.

Og jeg tror ikke fett omdannes til glucose

Endret 13. september 2010 av Mann 42

[Gentle]

Takk.

[bergans]

Glukose er den optimale og raskeste måten for celler å oppta energi, uansett hvor i kroppen eller i hvilket vev det er snakk om. Fettsyrer kan fint omdannes til en "valuta" som også gir cellene energi, men fettsyrer må gjennom en mer omstendelig prosess (betaoksidasjon) før de enkelte bestandelene

PÅ celleoveflaten sitter en haug med spesialiserte proteiner (reseptorer), som virker som nøye kontrollerte inngangsporter for hva som kan entre cellen. Når glukosemolekyler taes opp i blodet (fra tarmene), så økes konsentrasjonen av insulin i samtidig. Insulin kommuniserer med GLUT4-reseptorer på celleoverflaten, og får dem til å åpne seg slik at glukosemolekyler kan entre cellen. Fra der så går glukose rett til mitokondriene, hvor de via sitronsyresykulsen, ATP-ase og elektrontransportkjeden omgjøres til energienheter som kroppen kan bruke.

Fettsyrer må først brytes ned til enklere karbonforbindelser i tarmen før de blir nyttige. Når dette er gjort så kan de enkelte forbindelsene entre prosesser på måter, avhengig av hva som er utgangspunktet. Glukoneogenese er en av prosessene hvor andre forbindelser enn glukose blir brukt til å

[Mann 42]

Glukose er den optimale og raskeste måten for celler å oppta energi, uansett hvor i kroppen eller i hvilket vev det er snakk om. Fettsyrer kan fint omdannes til en "valuta" som også gir cellene energi, men fettsyrer må gjennom en mer omstendelig prosess (betaoksidasjon) før de enkelte bestandelene

PÅ celleoveflaten sitter en haug med spesialiserte proteiner (reseptorer), som virker som nøye kontrollerte inngangsporter for hva som kan entre cellen. Når glukosemolekyler taes opp i blodet (fra tarmene), så økes konsentrasjonen av insulin i samtidig. Insulin kommuniserer med GLUT4-reseptorer på celleoverflaten, og får dem til å åpne seg slik at glukosemolekyler kan entre cellen. Fra der så går glukose rett til mitokondriene, hvor de via sitronsyresykulsen, ATP-ase og elektrontransportkjeden omgjøres til energienheter som kroppen kan bruke.

Fettsyrer må først brytes ned til enklere karbonforbindelser i tarmen før de blir nyttige. Når dette er gjort så kan de enkelte forbindelsene entre prosesser på måter, avhengig av hva som er utgangspunktet. Glukoneogenese er en av prosessene hvor andre forbindelser enn glukose blir brukt til å

Jada, vi vet at alle vev kan spise sukker. Spørsmålet gjaldt hvilke som også kan fortære fett. Forøvrig så er fett et utmerket brennstoff, så lenge det nødvendige enzymapparatet som trengs for å omdanne det til spiselige komponenter, er for hånden i de aktuelle vevene.

Endret 26. september 2010 av Mann 42

[bergans]

Jada, vi vet at alle vev kan spise sukker. Spørsmålet gjaldt hvilke som også kan fortære fett. Forøvrig så er fett et utmerket brennstoff, så lenge det nødvendige enzymapparatet som trengs for å omdanne det til spiselige komponenter, er for hånden i de aktuelle vevene.

Ok, da misforstod jeg spørsmålet noe. Men det er viktig å innse forskjellene mellom mulig, kriseløsninger og optimale forhold. De overlevende etter Andes-ulykken på 70-tallet klarte seg på fett og protein de også (fra menneskekjøtt), men det betyr ikke at kroppen foretrekker dette. Det er et testament til kroppens ekstreme tilpasningsevne, og geniale systemer, men ikke noe som den fungerer best på. I en verden som vår vestlige så har vi alle ressurser til å leve optimalt. At folk velger det motsatte er et resultat av ignoranms, likegyldiget, arroganse, bortskjemthet, uvitenhet og latskap.

Det er også er viktig poeng å understreke at muskelvev ikke har mulighet til å respondere på glukagon. Dette er det i hovedsak lever som gjør,og som dermed bruker av sine glykogenlagre for å skaffe til veie energi i første instans ved sult. Fett er heller ikke bare fett, da vi har essensielle vs non-essensielle fettsyrer, ulike lengder på karbonkjeder og.

Men det er et ufravikelig prinsipp at de vev som er mest sårbare overfør tap av energitilførsel, og de vev som har det høyeste energiforbruket, er det som er best tilpasset til å håndtere krisesituasjoner og forandringer i det ekstreme (eksterne som interne). Hjernen (via BBB), muskelvev, hjerte og lever er selvsagte prioriteringsorgan. Av de vev som derimot IKKE kan bruke fett dom energikilde (det må konverteres til andre stoffer via kompliserte pathways) er hjernen, erytrocytter (røde blodlegemer) og binyremargen (adrenal medulla). Disse fungerer så absolutt optimalt på glukose, men det finnes kriseløsninger som kroppen tar i bruk ved nødvendighet.

Hele poenget med oksidasjon av fettsyrer er at det skal produseres acyl-CoA, og så acetyl-CoA, som først da har rett valuta for å kunne entre TCA-syklusen. Acyl-CoA fra fettsyrer må dernest gjennom "the carnitine shuffle" for å i det hele tatt ha muligheten til å entre mitokondriene. Mer korrekt så bindes fatty acyl-CoA til carnitine, som flrt da kan transporteres fra cytosol til mitokondrie. Lange karbonkjeder (typisk C22) må gjennomgå peroksismal, da mitokondriene ikke takler dem. Her er den store forskjellen at oksidasjon av lange kjeder ikke direkte kobles opp mot ATP-produksjon.

[Gentle]

Bakgrunnen til spørsmålet var en diskusjon der påstanden var at fett ble omdannet til glukose ved f eks sult. Dette er tydeligvis en vanlig misforståelse.

Men hva skjer når man under langvarig sult bruker opp glykogenlagrene?

Etter det jeg forstår bruker hjernen mye energi, den kan bruke ketonlegemer, men ikke mer enn 50%. Altså må alltid 50% av energien fra glukose.

Hvordan skaffer kroppen glukose under langvarig sult? Omdannelse av protein?

[bergans]

Det som skjer ved sult er at glykogenlagrene i lever og muskulatur først brukes opp. Etter dette så tar kroppen i bruk en rekke mekanismer som gjør at mennesker kan overleve en viss tid med svært lite mat, så framt væskeinntaket er kurant nok.

Adipost veve, fettmasse, er den største kilden til lagret energi vi har, men i ekstreme tilfeller så vil kroppen begynne å bryte ned muskelmasse (proteinbasert) for å spe på når mattilgangen er lav over lang tid. Sykelig underernærte anorektikere er desverre gode "studier" på dette, og i sin ytterste konsekvens så forsyner kroppen seg av muskelvevet som hjertemuskulaturen består av. Dette, sammen med alvorlige kaliumnivå og elektrolyttforstyrrelser, gjør at hjertesvikt er en relativt vanlig dødsårsak hos denne pasientgruppen.

Hele poenget er at hjernen ikke fungerer uten en viss energitilgang. Den optimale bensinen er glukose, uten tvil. Ved sult (og idiotiske ketosedietter) så kan kroppen omdanne fettsyrer til ketoner, som hjernen over tid kan lære seg å bruke. Ikke optimalt eller ønskelig, men det finnes en pasientgruppe som kan ha en viss nytte av ketosediett, og det er barn med refraktær epilepsi. Dette er en alvorlig diagnose, som kan være svært funskjonsnedsettende, og hos ca halvparten så fungerer det å legge om kosten. Men fordi kosten består av så lite karbohydrat som mulig, og dermed svært lite fiber, vitaminer og sporstoffer, så lider mange av bivirkninger som er så store at de ikke kan fortsette på det strenge kostholdet.

Fettsyrer kan ikke omdannes til glukose, men de kan omdannes til andre bestanddeler som kan entre glukoneoogenesesyklusen på forskjellige stadier (dette gjelder også proteiner), avhengig av lengden C-atomer og aminosyrer. Det som er cluet er at fettsyrer blir omdannet til acetyl-CoA/acyl-CoA, som igjen kan bli til NADH, NADPH2 og FADH2. Det er når disse mates inn til elektrontransportkjeden at energi som vi kjenner det (ATP) blir til. Glukose må også omdannes til de samme komponenetene for at ATP skal dannes via ATP-ase. Inngangsportene, effektivitet og energiutbytte under aerobe forhold er der de store forskjellene ligger.

During this process, two-carbon molecules acetyl-CoA are repeatedly cleaved from the fatty acid. Acetyl-CoA can then enter the TCA cycle, which produces NADH and FADH2. NADH and FADH2 are subsequently used in the electron transport chain (ETC) to produce ATP, the energy currency of the cell. However, the energy yielded from fatty acids is almost twice that of one molecule of carbohydrate.

Lenken under forklarer ting mye bedre enn jeg kan, og den viser hvor glukose og fettsyrer entrer pathways på de forkjellige stadier.

Interrelationship of Fat and CHO Metabolism When Glucose is High