Tar bare kontakt når hun skal ha penger..

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en mann som har et barn fra tidligere forhold. Vi trives sammen og har det veldig bra, men dessverre er samarbeidet med barnets mor heller dårlig. Mannen min betaler bidrag og gjør alle sine plikter som far, både ifht skole og fritid. Det vi reagerer på er at barnets mor sjelden tar kontakt med far når det gjelder barnets ve og vel, skole eller fritid. Det er ikke noe samarbeid når det feks gjelder grensesetting, felles regler eller lekser/skolearbeid. De eneste gangene hun tar kontakt (på mail) er når hun mener at min mann skal betale henne penger utenom bidraget. Som regel er dette små summer (40-200 kr), som hun mener hun har krav på. Til å begynne med var mannen min fleksibel med tanke på utgifter til barnet, men vi ser nå at dette er nødt til å ta slutt. Hvis ikke han setter ned foten kommer hun aldri til å gi seg, det vil bare dukke opp nye krav om penger.

Er det vi som "overdriver" når vi heller hadde ønsket at hun ville samarbeide om ting som gjelder barnet? Etter ferier eller før samvær er det aldri noe infomasjon om hvordan barnet har hatt det, om det har skjedd noe på skolen osv.. Bare en mail om at hun skal ha penger for et eller annet...

[Rabadamtimtim]

Jeg er gift med en mann som har et barn fra tidligere forhold. Vi trives sammen og har det veldig bra, men dessverre er samarbeidet med barnets mor heller dårlig. Mannen min betaler bidrag og gjør alle sine plikter som far, både ifht skole og fritid. Det vi reagerer på er at barnets mor sjelden tar kontakt med far når det gjelder barnets ve og vel, skole eller fritid. Det er ikke noe samarbeid når det feks gjelder grensesetting, felles regler eller lekser/skolearbeid. De eneste gangene hun tar kontakt (på mail) er når hun mener at min mann skal betale henne penger utenom bidraget. Som regel er dette små summer (40-200 kr), som hun mener hun har krav på. Til å begynne med var mannen min fleksibel med tanke på utgifter til barnet, men vi ser nå at dette er nødt til å ta slutt. Hvis ikke han setter ned foten kommer hun aldri til å gi seg, det vil bare dukke opp nye krav om penger.

Er det vi som "overdriver" når vi heller hadde ønsket at hun ville samarbeide om ting som gjelder barnet? Etter ferier eller før samvær er det aldri noe infomasjon om hvordan barnet har hatt det, om det har skjedd noe på skolen osv.. Bare en mail om at hun skal ha penger for et eller annet...

Mor vet best hvilke utgifter barnet og mor har og far skal bidra på en slik måte at mor og barn har det bra!

[AnonymBruker]

Har mannen din prøvd å snakke med henne om dette? Tar han opp slike ting selv? Hvor gammelt er barnet? Hvordan var bruddet mellom dem? Er de "voksne" og kan snakke sammen uten at det blir krig?

[Gjest KC]

Mor vet best hvilke utgifter barnet og mor har og far skal bidra på en slik måte at mor og barn har det bra!

Herregud for et latterlig svar!! Det var vell ikke det som var problemet her. Problemet er heller at mor ikke bryr seg om annet enn penger og mindre om barnet. Far ønsker jo bare å ha en form for samarbeid ift hvordan barnet har det og hvordan de skal oppdra det.

Nei, det er ikke dere som overdriver. Men dessverre så er det veldig mange mødre som oppfører seg slik. Å enda mer dessverre, så frykter jeg at det ikke er noe å gjøre med det. Veldig mange mødre i dag tror at det er kun de som vet barnets beste og at de skal bestemme og ta alle avgjørelser. Pappa er kun er person som er grei å ha ift penger. Tragisk!! Jeg sier ikke at alle alenemødre er slik, men jeg hører om overraskende mange. Skulle tro vi hadde kommet lengre i 2010 men...

[Gjest molte]

Svarer hun ikke når far tar kontakt? Hvordan arter det seg at hun "ikke vil samarbeide"? Han kan jo også ta initiativ og etterspørre informasjon, ikke bare vente på at mor skal fortelle.

[Gjest Gjest]

Mor vet best hvilke utgifter barnet og mor har og far skal bidra på en slik måte at mor og barn har det bra!

Far skal ikke dekke mors utgifter, kun deler av barnets utgifter. Har ikke mor råd til å ha barn, får far overta den daglige omsorg.

[AnonymBruker]

Har mannen din prøvd å snakke med henne om dette? Tar han opp slike ting selv? Hvor gammelt er barnet? Hvordan var bruddet mellom dem? Er de "voksne" og kan snakke sammen uten at det blir krig?

TS her! Ja, han har prøvd å snakke med henne om flere ting. Blant annet har barnet hatt det vanskelig på skolen og mannen min har tatt opp temaet, men hun sier at "det er ukjent for henne"... ønsker ikke å drøfte det engang. Når hun henter barnet hos oss etter samvær pleier vi å fortelle litt om hva vi har gjort, hvem barnet har lekt med osv. Hun gir aldri den type informasjon til oss, men etterlyser heller penger. Barnet blir jo involvert i det hele, fordi hun ofte tar opp slike ting i dets påhør.

Barnet er 10 år, og kan selvfølgelig gi en del informasjon selv, men da føler vi at det blir mer som et avhør. Prøver å fortelle at vi synes det er hyggelig å høre hva barnet driver med når h*n ikke er hos oss.

Bruddet mellom dem var tøft, men det er 6 år siden og hun er etablert i et nytt forhold. Må vel sies at samarbeidsklimaet er svært anstrengt, siden hennes oppfattelse av samarbeid er at min mann gjør som hun vil. Når han kommer med forslag eller "tema" er det sjelden noe gehør for det..

[AnonymBruker]

Trodde dette var ganske vanlig oppførsel av alenemødre......

[Gjest hermine]

Gi beskjed om at bidrag skal dekke de utgifter moren måtte ha i forhold til barnet. Godtar hun ikke dette og fortsetter ta dette opp foran datteren innkall henne til mekling.

Har faren kontakt med skolen? Om ikke bør han kontakte dem og få den han kan få. Han kan kreve konferansetimer og slikt han også. Regner med han har gjort det allerede siden han har hørt at datteren har hatt problemer på skolen?

[Gjest jomfrua]

TS her! Ja, han har prøvd å snakke med henne om flere ting. Blant annet har barnet hatt det vanskelig på skolen og mannen min har tatt opp temaet, men hun sier at "det er ukjent for henne"... ønsker ikke å drøfte det engang. Når hun henter barnet hos oss etter samvær pleier vi å fortelle litt om hva vi har gjort, hvem barnet har lekt med osv. Hun gir aldri den type informasjon til oss, men etterlyser heller penger. Barnet blir jo involvert i det hele, fordi hun ofte tar opp slike ting i dets påhør.

Barnet er 10 år, og kan selvfølgelig gi en del informasjon selv, men da føler vi at det blir mer som et avhør. Prøver å fortelle at vi synes det er hyggelig å høre hva barnet driver med når h*n ikke er hos oss.

Bruddet mellom dem var tøft, men det er 6 år siden og hun er etablert i et nytt forhold. Må vel sies at samarbeidsklimaet er svært anstrengt, siden hennes oppfattelse av samarbeid er at min mann gjør som hun vil. Når han kommer med forslag eller "tema" er det sjelden noe gehør for det..

Jeg lurer på hvordan samværsfordelingen deres er.

Når det gjelder det at hun ber om penger med barnet tilstede, så kan barnets far si at den diskusjonen får vi ta i ett annet fora. Slik at de får flyttet det temaet vekk fra situasjoner hvor barnet er tilstede. Det kan evnt tas over mail/sms eller pr telefon.

Nå er det jo slik at i samarbeide så skal det to parter til. Man kan ikke tvinge noen til samarbeid. Vilje/evne til å ha ett nært samarbeide avhenger jo av tillit og lojalitet og det kan ikke bli påtvunget noen.

I noen tilfeller så kan det også være til det beste å ikke ha så nært samarbeid som en av partene evnt ønsker. Dette for å holde en relasjon rolig og ikke skape konflikter/komplikasjoner.

Jeg kan jo ikke vite hva som ligger til grunn her. Jeg er ikke i den stilling at jeg kan forsvare eller dømme denne morens handlinger eller vilje til samarbeid. Men jeg tenker at hvis far ikke får til så nært samarbeide som han ønsker så kan det heller ikke påtvinges. Det handler om tillit/lojalitet fra to sider.

Når det gjelder å få informasjon fra skolen så kan far kontakte skolen og få den informasjonen han trenger selv.

Du skriver:

Bruddet mellom dem var tøft, men det er 6 år siden og hun er etablert i et nytt forhold. Må vel sies at samarbeidsklimaet er svært anstrengt, siden hennes oppfattelse av samarbeid er at min mann gjør som hun vil. Når han kommer med forslag eller "tema" er det sjelden noe gehør for det..

Jeg synes du er litt forutinntatt: Hennes oppfattelse av samarbeide er at min mann gjør som hun vil.

Her stadfester du noe som du egentlig ikke har oversikt over, men det er dine følelser for situasjonen og ikke nødvendigvis hennes side av saken.

Det eneste som er på rene, slik du har skrevet her er at foreldrene har forskjellig utgangspunkt til samarbeidet. Og grunnen til det vil kun spekulasjoner og ikke gi noen retningsleder på hva som egentlig er problemet eller om det er ett problem.

Så mitt råd er:

Økonomi/bidrag er en sak og IKKE noe grunnlag for å definere ett samarbeide.

Hvor tett ett samarbeide skal være - er det to parter som definerer og her defineres det tydelig forskjellig. Om det ene er mer rett enn det andre i deres situasjon er vanskelig for andre å si noe om.