Studere samtidig som man har små barn.

[LitaPia]

Jeg og samboer har prøvd å få barn i ett år nå, jeg ble gravid to ganger, men begge endte i spontanabort. Vi har hatt pause fra prøvinga siden i vår.

Jeg følte det ble litt for tøft å risikere å gå igjennom det hele pånytt. Men nå kjenner vi begge at vi ønsker å prøve igjen.

Men, jeg skal studere til neste år eller året etter (et 4 år langt studium). Studiet kan taes som samlingsbasert også.

Jeg lurer derfor på om noen her inne har studert samtidig som dere har hatt små barn? hvordan gikk det?

Kan også nevne at sambo har fast jobb, jeg har en vikarjobb pr tiden, men skal på flere intervjuer for fast jobb. Vi har nettopp kjøpt hus.

Burde vi vente til jeg er ferdig å studere og i fast jobb? ( jeg vil da være 33 og sambo 36...)

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg studert mens jeg har hatt barn, men tenker som så at det kan være både positivt og negativt.

Det som er bra er jo at man som student ofte har en ganske fleksibel dag, og barna slipper å ha så lange dager i barnehagen o.l,

Men det som er negativt er jo at om man studerer, så må man jo ofte lese mye og jobbe hjemme på ettermiddag/kvelder og i helger. Da er det jo enklere om man er i jobb og slipper det når man kommer hjem, og bare kan kose seg med barna i stedet for å lese pensum

[AnonymBruker]

Jeg er student og har en datter på 17 mndr. Går 4. året på et 5 år langt profesjonsstudium på universitet nå. Hun går nå i barnehage, men har ikke hatt pause fra studiene når jenta var hjemme heller. Dette var ganske tøft, men det gikk greit. Mannen min har fast jobb og tjener bra, så jeg trengte ikke å jobbe.

Med den rette innstillingen går alt. Jeg vet at det er "standard-svaret", men det er faktisk sant. Og vi hadde IKKE en sovebaby som jeg hadde "bestilt", hehe. Hun måtte trilles for å sove, våknet hver annen time for amming (i en periode på 2-3 uker var det nesten hver time) osv.

[AnonymBruker]

Kom på en ting etter at jeg hadde postet innlegget over...

Jeg viet såklart hele tiden til min datter når hun var våken. Ofte hadde hun en periode på kvelden hvor hun sov 3-4 timer i strekk og da fikk jeg gjort unna det verste av skolearbeid. Mannen jobber turnus så på hans fridager tok jeg skikkelige skippertak mens snuppa var sammen med pappaen. Vi har heller ingen nær familie i nærheten som kunne passe henne av og til så vi har klart dette helt alene

[Gjest WendyClear]

Jeg har ingen erfaring med barn under studiet, men kjenner noen som har barn som går i klassen min. Hun har en liten som nærmer seg året som begynte i barnehage denne høsten. Hun sier det går veldig fint med småbarn under studiet. Vi har veldig mye lesing og korte forelesninger, så da kan en dra hjem å lese mens barnet fortsatt er i barnehagen. Som student har man jo en mye mer fleksibel dag enn om man er i fast jobb, barnet kan hentes tidlig en dag eller leveres senere. Jeg synes absolutt ikke der skal la studier stoppe dere i å prøve videre

[Gjest BabyBlue]

Moren min studerte gjennom 3 graviditeter Meg, broren min, og lillesøsteren min. Det er hardt, og ødelegger litt for hvor mye du kan prestere på skolen, antar jeg. Men hvorfor i all verden vil du ha barn mens du studerer? Hvorfor ikke når du er ferdig med studiene og har fast jobb? Da blir det lettere å kose seg med barnet, istedenfor å utføre eksamen med morgenkvalme.

[AnonymBruker]

Ja, det er hardt! Hvor ideelt det er kommer an på øyet som ser.

Jeg får gode karakterer selv om jeg har barn, også fra den tiden da datteren min ikke gikk i barnehagen.

Men det man må huske på før man evt. velger å få barn under studiet er at ingen svangerskap er like (du kan være i super form eller du kan bli sengeliggende i måneder, for å ta ytterpunktene) og ingen barn er like (du kan få en baby som sover "døgnet rundt" eller en som krever nærhet, kos, bæring og trilling, barn blir syke, de får tenner osv osv).

Med rette innstillingen kommer man som oftest langt, selvfølgelig med høyde for at ting ikke alltid går på skinner. Men barnet kommer først, uansett!

[LitaPia]

Takker for alle svar

Er ikke slik at jeg ser på det som ideelt å få barn under studier, men jeg ønsker å få barn i nærmeste fremtid, og det gjør samboeren min også. Samtidig ser jeg på det som nødvendig å få en skikkelig utdannelse slik at vi får to gode inntekter.

[LitaPia]

Tar gjerne mot flere svar

[Gjest Gjest]

Dersom dere allerede har en historie med spontanaborter ville jeg ikke satt prøvingen på vent uansett jobb-studie-situasjon. Dersom dere må til med behandling mot barnløsehet osv er det godt å finne ut av det tidligst mulig.

Så lenge du er under studier er du jo ikke helt uten rettigheter heller. Mange får barn som studenter og synes det er helt etter planen.

[AnonymBruker]

Få barn under studiene. Ikke vent med å få barn til du er 33, kanskje har du da begynt å bli ufruktbar.

[Gjest yojo]

Jeg har studert mens jeg har hatt barn. Det er tøft til tider, men samtidig som man kan være litt mer fleksibel.

Det ble for mye for meg i en periode, så jeg måtte senke kravene litt, og det gikk bedre. Man skal ha tid til å være mor opp i det hele også

Hvis du MÅ ha toppkarakterer, blir det nok tøft. Hvis det holder med at karakterene er middels+ så ville jeg tro det gikk greit. Dere er også to, jeg var alene med min sønn da jeg studerte.

Lykke til, alt går hvis man bare vil

[Gjest regine]

Jeg ble gravid og fikk barn mens jeg studerte, og jeg syns det var enklere enn da jeg begynte å jobbe.

Nå vet jo ikke jeg hva du tenker å studere og hvor "ufleksibelt" det er - har inntrykk av at ting er mer skolebenkaktig og strømlinjeformet nå, enn i min tid.

Men - du får jo svangerskapspermisjon som student og (lån omgjort til stipend/evt. kan mannen ta mesteparten mens du studerer).

Det største aberet med å få barn mens man studerer er vel at man må "forsake" en del av studielivets mer sosiale sider. Man MÅ hente i barnehagen i stedenfor å ta en øl eller tre etter en sen ettermiddagskollokvie..... Men ettersom det høres ut som du er gansek voksen og etablert er det kanskje ikek sååå aktuelt uansett. Og man kan absolutt være sosial - også med barn, det krever bare litt mer planlegging.

Min konklusjon er iallfall at det ikke er noe verre å være student enn fulltidsarbeidende med barn. Og siden det høres litt trøblete ut for dere, ville jeg iallfall ikke utsatt prøvingen i mange år framover!

[Gjest sanna84]

Jeg studerer nå.. Det har innebært at jeg har måttet flytte på hybel og pendler hjem i helgene. Sønnen min på ett år er i barnehage, og pappaen har ansvaret med god hjelp fra besteforeldre. Jeg er 26 år og det er en 3 års utdannelse.. Jeg har søkt om overflytting til et studiested nærmere hjemme så jeg kan pendle daglig, men må bare vente å se om noen dropper av. Men greia er jo egentlig at jeg skal være her jeg er nå.. Jeg kjenner det er veldig tøft, mye tøffere enn jeg trodde.. Spesielt når familien merker på på adferden til sønnen min, at han merker jeg er borte. Men jeg vil jo ha min utdanning! Og tenker at det er bedre å fullføre det nå, enn når han blir eldre og enda mere klar over hva som skjer! Alt går og som andre sier, det går på innstilling! Men jeg håper selvfølgelig å bli overflyttet:)

[barnehagetanten]

Jeg var ferdig utdannet før jeg fikk barn, men videreutdannet meg da eldste barnet mitt var 4 år: da jobbet jeg 100% og gikk på kveldsskole to kvelder i uken.

Alt går: læreren min sa at elever med barn, var mer strukturerte enn dem uten barn.

[AnonymBruker]

Jeg har to barn under 4 år og er student på andre året. Det går helt fint, man må bare planlegge litt mer. Jeg har jo litt kortere dager enn om jeg hadde jobbet så de trenger ikke å være så lenge i bhg. Men så kommer helger og kvelder som jeg gjerne skulle ha lest, men da må jeg vente til de er i seng og da hjelper det lite om jeg er sliten.

[LitaPia]

Som andre nevner her, så har det vært trøblete for oss, med to spontanaborter, så vi tar det ikke for gitt at neste graviditet skal gå bra,det er derfor vi ønsker å prøve igjen så fort som mulig. Det blir nok ikke lettere etter at jeg har rundet 30 å få barn.

For min del har jeg ikke behov for festing og det sosiale studentlivet, så det er i allefall ikke dèt som skal få stoppe eventuell prøving. Eneste jeg tenker på er, vil det gå ut over barnet om jeg er student, men høres ut som om at det ikke blir noe problem (skolen jeg har tenkt å søke på er 6 mil unna hjemplassen, så kan pendle hver dag).

[AnonymBruker]

Jeg var ferdig utdannet før jeg fikk barn, men videreutdannet meg da eldste barnet mitt var 4 år: da jobbet jeg 100% og gikk på kveldsskole to kvelder i uken.

Alt går: læreren min sa at elever med barn, var mer strukturerte enn dem uten barn.

Har også hørt at mange arbeidsgivere vet å sette pris på en som har studert og hatt barn samtidig. Grunnen er at de er vant med å lese til faste tider og at de gjerne følger vanlig arbeidstid mens barna er i barnehagen.

Hvis dere sliter med prøving og etter to spontanaborter, ville jeg vurdert å ikke utsette det til fruktbarheten går ned etter fylte 30 år. Men det er slitsomt med prøving og bare dere som kan bestemme hva dere vil gjøre. Dere er to og som student er du mer fri enn som ansatt. Avhenger litt av motivasjonen til mannen din. Selv om mange klarer seg som aleneforsørgere, taper du energi hvis han ikke er motivert og klar over ansvaret med et barn. Det du taper ved å ikke få barn nå, er det sosiale men du skriver selv at det ikke er viktig å delta på alt som student.

Jeg har studert som aleneforsørger og det gikk bra vha familen som stilte opp før eksamner, men jeg oppdaget at arbeidsgiver satte pris på at jeg både hadde taklet studier og barn samtidig og fikk den jobben jeg håpet på.

[Gjest wild bird]

Jeg studerte på fulltid da jeg var enslig mamma til to. Pendlet nesten 10 mil hver dag, og jobbet ved siden av studiene (noen kvelds-og helgevakter mens barna var hos far).

Jeg syns faktisk det var enklere å studere og ha barn, enn å jobbe fulltid å ha barn. Syns jeg hadde en mer fleksibel hverdag som student enn som arbeidstaker.

[Gjest chiki]

Moren min studerte gjennom 3 graviditeter Meg, broren min, og lillesøsteren min. Det er hardt, og ødelegger litt for hvor mye du kan prestere på skolen, antar jeg. Men hvorfor i all verden vil du ha barn mens du studerer? Hvorfor ikke når du er ferdig med studiene og har fast jobb? Da blir det lettere å kose seg med barnet, istedenfor å utføre eksamen med morgenkvalme.

Enkelte ønsker å få barn før de begynner å trekke på årene.

Jeg ønsker å bli ung mor, og skulle jeg ventet til jeg var ferdig med utdannelse og fast jobb måtte jeg ventet til jeg var 25-25år.

Derfor velger vi heller å få barn nå mens vi er i utdannning