Flytter og har enda ikke sagt det til foreldrene

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på nesten 20 år og til helga flytter jeg hjemmefra. Har et relativt godt forhold til foreldrene mine, men jeg har enda ikke klart å fortelle dem at jeg flytter. Jeg vet de synes det er unødvendig at jeg flytter hjemmefra NÅ, hvorfor ikke vente et par år liksom for å gjøre det enklere for meg selv osv. Selvsagt skjønner jeg den tankegangen, men jeg føler det er på tide at jeg kommer meg litt videre i livet. Føler i tillegg at det er en del negativ energi hjemme som har påvirket meg gjennom flere år.

Det virker som om de tror de mister meg om jeg flytter, noe de absolutt ikke kommer til å gjøre i og med at jeg blir boende i samme by og kommer til å besøke dem sikker flere ganger i uka.

Jeg vet at de ikke samtykker til at jeg skal bo med venninna mi (av ulike grunner), selv om det er noe jeg har kommet fram til at kan fungere godt.

Herregud. Dette begynner å haste. Har utsatt å fortelle dem det hver dag i snart 3 uker nå. Jeg er bare utrolig feig når det kommer til konfrontasjoner, spesielt når jeg vet at folk blir såret (selv om det i dette tilfellet ikke er min skyld. Mye av grunnen til at jeg gruer meg til å fortelle dem det er fordi de blir helt alene i huset og at de ikke har verdens mest kjærlige forhold, og da føler jeg på en måte at jeg levner dem i stikken)

Hjelp meg!

[Troilltøva]

du skal ikke føle ansvar for at de skal ha det bra sammen, det er ikke din oppgave. du har ditt liv også som du må få leve som du vil, og når det er negative energier som påvirker deg i den grad at du ikke vil bo der så er det kanskje en god ide og flytte.

om du forteller det nå eller den dagen du flytter vil du vell få samme reaksjon tror du ikke? kanskje enda værre nå siden du har brukt så lang tid på og fortelle det, uansett så vil de jo få vite det uansett så det er kanskje likså greit og bare kaste seg i det?

det er jo fortsatt en uke til, og du trenger jo ikke fortelle at du har visst det i hele 3 uker?

uansett lykke til

[AnonymBruker]

Ikke misforstå, jeg har det ikke dårlig hjemme på den måten, men enkelte ting begynner jeg å bli lei av. Og jeg vet at det ikke er mitt ansvar at de skal ha det bra, men er det noe jeg har så er det ENORM ansvarsfølelse ovenfor andre.

Huff, jeg føler meg skikkelig elendig for at jeg ikke har fortalt det, men som sagt er jeg grusomt dårlig på å foreta konfrontasjoner.

Men du har rett, jeg må bare kaste meg i det.

Takk for svar

[Gjest anonym]

La meg se om jeg forstår det rett.

Du har vært myndig i to år, men tør ikke si til foreldrene at du, som er voksen, vil flytte ut av huset deres.

De bestemmer over deg fordi du ikke vil såre noen?

Det er jo en uke til du flytter, så du er langt over det tidspunktet der du kunne begynt å fortelle så de fikk sjansen til å venne seg til tanken. De kunne tatt det pent,når de fikk tenkt seg om.

Man nå har du gjort det vanskelig for deg selv med å ikke si hva du har laget planer om.

I stedet vil flyttingen din komme som et sjokk.

Hadde du tenkt å bare forsvinne ut av huset deres i stillhet mens de var borte, og satse på at ingen kommenterer det i framtiden?

TS, du har virkelig rotet det til for deg selv, og bør gjøre noe med det snarest...

[AnonymBruker]

Såre foreldrene dine gjør du garantert når du nærmest sier det samme dagen som du flytter.

Jeg hadde blitt sjokkert, sint, såret og lei meg og lurt på hvor jeg sviktet henne i oppdragelsen. Det er alltid en overgang når barn flytter hjemmefra, men vi vet jo alle at det skjer. Var visst heldig jeg som visste det mange måneder i forveien og fikk følge prosessen med å bli russ, finne seg jobb for så spare opp penger til depositum og husleie, veien med å finne en leilighet til den dagen hun stolt flyttet hjemmefra.

[larubia]

Jeg vet hvordan du føler det,har vært i samme situasjon. Men det beste er bare å si det,for om dere har en god realsjon...så blir de nok såra over at du IKKE sa det i begynnelsen. Men da har du (og foreldrene dine) ihvertfall et par dager,så de skal kunne svelge det og godta det.

[Gjest Gjest]

Hm. Så du er 20 år og greier ikke fortelle foreldrene dine at du skal flytte hjemmefra? Sier meg at de nok har rett når de mener deg lite voksen og vil ha deg hjemme en stund til...

[Antoinette]

Begynner å lure litt på om TS er fra en annen kultur. Er du? I så fall kan jeg skjønne at du har utsatt å fortelle det såpass lenge.

[LukaFrost]

Failieforhold er forskjellige. Noen jager ungene ut og låser døra etter den den dagen de fyller 18, mens andre niholder på barna sine.

Jeg krysser fingrene for deg TS, men du bør snakke med foreldrene dine snarest.

[Gjest nn]

Er ikke fra noen annen kultur nei.

At jeg ikke har fortalt det er mye fordi jeg 1) utsetter det jeg synes er vanskelig, har alltid gjort det, og det er en av mine største uvaner, 2) fordi de er helt I MOT at jeg skal bo med den venninna, så da er det kanskje forståelig at det er vanskelig å fortelle dem det og forståelig at jeg ikke klarer å høre deres motsetninger når det kommer til akkurat den saken.

Vet jo selvsagt at jeg har rota det ekstremt til for meg selv og at jeg bare sårer dem mer med å fortelle det sent. Men jeg tviler sterkt på at jeg er den eneste som har hatt vanskeligheter med å fortelle noe til noen.

Det er jo ikke som om jeg føler meg bra, dette har tært på meg over lengre tid. Jeg føler meg helt elendig og som den fæle datteren. Har også utsatt det fordi da jeg tidligere i år delte mine planer om å flytte, ble jeg KUN møtt med misnøye fra dem.

[larubia]

Jeg synes du burde gjøre det DU vil. Ferdig med saken

[Gjest anonym]

fordi de er helt I MOT at jeg skal bo med den venninna, så da er det kanskje forståelig at det er vanskelig å fortelle dem det og forståelig at jeg ikke klarer å høre deres motsetninger når det kommer til akkurat den saken.

Det er jo ikke som om jeg føler meg bra, dette har tært på meg over lengre tid. Jeg føler meg helt elendig og som den fæle datteren. Har også utsatt det fordi da jeg tidligere i år delte mine planer om å flytte, ble jeg KUN møtt med misnøye fra dem.

Du er 20 år. Du er voksen.

Du bestemmer selv hvor du vil bo.

Har du fortsatt tenkt å bare snike deg ut av huset hjemme om to dager og håpe ingen merker at du har flyttet etterpå??

Det er på tide å bli voksen.

Du møter nok garantert misnøye når du forteller at du har flytteplaner dagen før det skal skje...

Har du i det hele tatt noem møbler eller eiendeler du skal ta med deg?

Hvordan har du i tilfelle tenkt å greie å løfte sengen, sofaen, kjøleskapet og bokhyllene dine alene...Hvordan har du greid å pakke alle eiendelene dine i kasser uten at mor og far merket det?

Ærlig talt tror jeg ikke du er klar for å flytte når du ikke en gang klarer å stå for det, eller planlegge og gjennomføre det på normal måte...

[Gjest Gjest]

Dra hjem og fortell at du har fått et tilbud om flytte til venninne X, at det kom brått på deg, men du velger å slå til mens du har muligheten.

Kanskje du kan ringe og fortelle dem det nå, sånn at de får noen timer til å forberede seg før dere treffes i ettermiddag?

[Gjest gjest]

Hvis de begynner å kjefte på deg kan du jo si at : Hør her! Jeg er faktisk voksen. Og en grunn til at jeg ikke fortalte det tidligere er fordi dere blir så misfornøyde når vi har snakket om det tidligere. Jeg vil ha mitt eget sted, men vil da fremdeles komme hit på besøk. Det er vanlig å flytte når man er voksen.

[Capricorn]

Har de en god grunn til at de ikke liker at du flytter inn med akkurat denne venninnen? Eller er det at de vil ha deg hjemme? Hadde det vært bedre om du flytta alene?

Jeg også gruet meg veldig for å se det fordi jeg visste at det ikke ble så veldig populært, men sa det i god tid.

[Aud Long]

Du trenger jo ikke å legge fokuset på at du skal flytte inn med akkurat den venninnen, men at du har funnet deg et sted å bo, og har lyst å flytte for deg selv.

Ikke at du skal juge, men fokuset er jo at du skal flytte hjemmefra, og ikke at du skal gjøre det pga. at venninna di skal det.

Har du økonomisk oversikt, slik at du klarer deg selv?

Jeg er sikkert på at det går fint, det er jo på tide når du har blitt 20 år, og det er jo greit for alle parter at det er samme byen.

Lykke til!

Og jeg er enig, dette bør du si snarest, og støtter forslaget om at du ringer hjem på forhånd, så får de tenkt og "landa" litt.

De må jo ha tenkt tanken at du skal flytte ut en gang i denne tida. (Når flytta de selv hjemmefra, for eksempel?)