Utroskap

[Gjest Tristjente]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 3 år. Jeg fikk vite for snart 3 månder siden at kjæresten min hadde vært utro med en god "vennine" av han. Kjæresten min og denne venninen har vært gode venner så lenge som jeg har kjent han.

Historien bak:

Vi hadde bestilt sydentur, og jeg skulle skrive ut billettene til turen. For å gjøre dette gikk jeg inn på kjæresten min sin mail, da billettene var der. Inne på mailen var det en mail fra facebook, fra denne venninen. Jeg klarte ikke å unngå fristelsen, da jeg hadde fra før av en liten følelse av at disse to var mer enn bare venner. På mailen stod det noe som: "du må fortelle det til henne, ellers gjør jeg det".

Jeg fikk en klump i halsen, og uten å tenke meg om ringte jeg rett til kjæresten min som da var på jobb. Jeg spurte hva dette var, og han kunne fortelle meg at han hadde hatt sex med henne, og hun hadde blitt gravid. Jeg viste ikke hva jeg skulle si, men etter mye snakking og gråting på telefonen den kvelden, viste det seg at han hadde vært utro flere ganger, med henne. De hadde bare hatt sex den ene gangen, men de hadde gjort diverse andre ting mange ganger, og brukte ofte å ha "nettsex" over webcam.

Dette var en veldig vanskelig situasjon, som jeg enda sliter med. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre, eller hvordan jeg skulle takle dette. Kjæresten min sa at det var ingen følelser i bildet, og at de skulle kutte all kontakt. Jenta tok abort. 2 dager etter at jeg fant ut dette, skulle vi reise til syden. Vi bestemte oss for å legge dette bak oss på ferien, for å kunne nyte ferien på best mulig måte.

Vi har snakket en del om dette, men jeg føler at hver gang jeg prøver å spørre om noe som omhandler dette blir han sur. Jeg skjønner jo at jeg må prøve å legge det bak meg, og komme meg videre, men det er faktisk ikke så enkelt. Og det verste av alt er at jeg spurte kjæresten min før jeg fikk vite om dette, om det var noe mellom de, for de sendte ofte melding og snakket på MSN. Og de gangene jeg var der, så sporte ofte jenta om jeg var her. For å sjekke om de kunne snakke om det de ville snakke om.

Jeg tilga kjæresten min, noe som kanskje mange ville ha vært i mot. Men jeg elsker han så høyt! Men jeg har store problemer med å stole på han. Jeg prøver hardt, men jeg tar meg selv i å snike på telefonen hannes, og på mailen hannes.

Så det jeg søker her er tips. Hvordan skal jeg kunne komme meg over dette? Hvordan skal jeg kunne stole på han etter noe slikt? Jeg skulle ønske jeg kunne snakket med kjæresten min om dette, men føler at han blir sur da, og ikke vil snakke om det. Han kommenterer ofte at jeg ikke stoler på han, men tror han virkelig at det er så lett? Jeg tenker på dette hver dag, og det spiser meg opp innvendig. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

[nymfo88]

Som alle andre kommer til å si: En gang utro, alltid utro. Kutt han ut.

[Daniel84]

hvordan i allverden kan du tilgi det der..? Syns du virkelig selv at du ikke fortjener bedre enn en utro drittsekk? Han hadde jo sannsynligvis ikke innrømt det engang om du ikke funnet det ut selv. Når han har samvittighet å gjøre sånn ovenfor deg, kan jeg nok garantere at det er verken første, eller siste gangen....

[Gjest tristjente]

Det er det som er problemet, jeg trodde jeg kunne tilgi han, og jeg prøver. Men tror egentlig aldri jeg blir å komme meg over dette. Men jeg elsker han så høyt, å han elsker meg og. Det vet jeg.

Det er det jeg er så utrolig redd for, at det ikke er siste gangen han gjør noe slikt. hvordan skal jeg kunne stole på han?

[nymfo88]

Hvordan skal du kunne stole på han neste gang han er på byen med gutta å du er å besøker bestemor i Sogndal? Tenk på fremtiden din. Jeg tror du har mye å tjene på å gjøre det du egentlig vil.

[Daniel84]

En ting er å tilgi han, men du kommer nok aldri til å glemme hva han gjorde, det kommer alltid til å ligge i bakhodet ditt.. Jeg skjønner det er vanskelig, og det vil nok være kjempe vondt, MEN, du kommer til å være glad du dumpa han noen år framover i tid, når du finner drømmeprinsen din

[LeaMichele]

veldig merkelig at han blir sur hvis du trenger å snakke om det HAN har gjort mot deg. han burde ligge langflat og prate om det til dere blir grønne i tryne om det er det du trenger for å komme over det.

han kommer aldri til å forandre seg, mulig det var første han var utro med, men blir garantert ikke siste.

kvitt deg med han, og finn deg drømmeprinsen isteden

[Mir]

Han synes det var synd å bli fersket siden hun dama sa han måtte fortelle det, hvis ikke gjorde hun det.

Han hadde ikke engang baller til å fortelle deg det etter at det skjedde en gang, men gjorde det igjen og igjen. Og gjorde henne med barn.

[Gjest jjj]

Det er det som er problemet, jeg trodde jeg kunne tilgi han, og jeg prøver. Men tror egentlig aldri jeg blir å komme meg over dette. Men jeg elsker han så høyt, å han elsker meg og. Det vet jeg.

Det er det jeg er så utrolig redd for, at det ikke er siste gangen han gjør noe slikt. hvordan skal jeg kunne stole på han?

Han var sannsynligvis utro uten kondom når han gjorde henne gravid, fortalte ikke deg om det og utsatte deg for potensielle kjønnssykdommer etterpå.? Er det måten å behandle noen man elsker?

Det minste du skal forlange dersom dere skal fortsette å være sammen, er at du skal kunne spørre han og snakke med han om hva som helst uten at han blir sur.

[Gjest tristjente]

Han var sannsynligvis utro uten kondom når han gjorde henne gravid, fortalte ikke deg om det og utsatte deg for potensielle kjønnssykdommer etterpå.? Er det måten å behandle noen man elsker?

Det minste du skal forlange dersom dere skal fortsette å være sammen, er at du skal kunne spørre han og snakke med han om hva som helst uten at han blir sur.

Ja, det er det jeg og sier til han, at jeg synes jeg skal kunne spørre han og snakke med han om det. Men da sier han at vi må legge det bak oss, og at han ikke vil snakke om det. Og jeg skjønner jo det jeg og, at vi må legge det bak oss for at vi skal få forholdet til å funke. Men er ikke så lett synes jeg da. Og ofte dukker det opp nye spørsmål jeg så gjerne vil spørre han om, og når jeg gjør det blir han sur for at han trodde vi var ferdige med dette.

Jeg har sagt til han at han må dra til lege for å sjekke seg for kjønnsykdommer, men det "glemmer" han av hele tiden. Jeg skal minne han på det engang til jeg!

[Gjest jjj]

Ja, det er det jeg og sier til han, at jeg synes jeg skal kunne spørre han og snakke med han om det. Men da sier han at vi må legge det bak oss, og at han ikke vil snakke om det. Og jeg skjønner jo det jeg og, at vi må legge det bak oss for at vi skal få forholdet til å funke. Men er ikke så lett synes jeg da. Og ofte dukker det opp nye spørsmål jeg så gjerne vil spørre han om, og når jeg gjør det blir han sur for at han trodde vi var ferdige med dette.

Jeg har sagt til han at han må dra til lege for å sjekke seg for kjønnsykdommer, men det "glemmer" han av hele tiden. Jeg skal minne han på det engang til jeg!

Han er den som har gjort noe galt, det er ikke opp til han å definere hvordan dere best kan komme dere videre akkurat nå. Det er heller ikke opp til han å bestemme når dere er "ferdige med dette".

Det er opp til deg.

(Når det er sagt bør du nok ha en eller annen slags tidsfrist for deg selv. Personlig må jeg innrømme at jeg sannsynligvis ikke kunne tilgitt dette.)

[AnonymBruker]

Jeg er enig med siste taler her.

Det er ikke hans tid til å legge føringer nå. Det er du som først må tilgi og komme deg videre, før dere kan gå videre.

Da må han først legge seg flat og fortelle deg det du har behov for å vite.

Jeg kunne selv ikke tilgitt noe slikt, og jeg vet ikke ha jeg synes er verst: utroskapen eller uviljen til å fikse.

[AnonymBruker]

Nei så fælt!! Stakkars deg!! Jeg holdt på å si; hvis ikke du slår opp så gjør jeg det for deg! Du fortjener bedre. Om han ikke vil la deg snakke om det, gjør det slutt. Herregud jente!! GJØR DET SLUTT!!!!!

Jeg har vært i samme situasjon (sånn ca. utroskap er utroskap). Og jeg klarte ikke gjøre det slutt fordi jeg elsket han så utrolig mye og blabla. Men det endre bare med at han gjorde det slutt fordi jeg ikke stolte på han. Tenk deg hvor jævelig jeg følte meg etterpå!!?? Jeg kunne gjort det slutt og kvælt den jævla stoltheta hans!

[Lulilelu]

Først vil jeg si at jeg er helt enig med det aller meste av det som har blitt sagt så langt.

HAN skal ikke bestemme når dere er ferdig med saken. Menn og kvinner er veldig forskjellig på den måten, vi tenker og tenker og blir ikke ferdig før vi har fått svar på absolutt alt. Du må bare gi han grei beskjed om at hvis forholdet skal ha en sjans i det hele tatt så må du komme deg gjennom dette på din måte og til din tid. Hvis forholdet ikke overlever all snakking, spørsmål og granskning, så er det nok en mening med det.

Når det er sagt så kan jeg virkelig sette meg i dine sko. Det er veldig lett å si at hvis den andre parten er utro så er forholdet over. Men det er ikke så lett når du selv sitter oppi det med de følelsene som du har. Det er ikke lett å kaste vekk 3 år med kjærlighet, minner og vennskap.

Og det må sies at "en gang utro, alltid utro" ikke alltid stemmer. Men i forhold til det du har fortalt om saken, så tror jeg at det stemmer når det gjelder han, dessverre.

[AnonymBruker]

TS: Vær så snill å stå opp for deg selv. Ikke godta dette. Han styrer jo showet enda!? Fordi HAN synes det er ukomfortabelt å prate om det han selv gjorde; her er det DU som skal styre! Ikke tester seg for sykdommer?IKKE ha sex med han!

Jeg hadde holdt meg unna hele karen, hvor idiot er det mulig å bli. Om et par år er du jammen glad du ble kvittn, han her er ikke mye å spare på.

[Gjest Gjest]

Han elsker ikke deg like mye som du elsker ham. Og han har bevist det først med utroskap, så med å ikke fortelle før han ble tatt, han gjorde henne GRAVID jente!! *rister på hodet* Og han nekter å snakke om det...

Du har så lavt selvbilde og så lite selvrespekt at jeg nesten føler for å flire av deg..og det er jo helt..

[Havbris]

slettet

Endret 8. mars 2011 av Havbris

[AnonymBruker]

Jeg har vært utro en gang - i et elendig forhold med psykisk terror. Har vært i et forhold siden, med han jeg var utro med, og streifer meg aldri å være det igjen. Så en gang utro, alltid utro, stemmer ikke for alle. Det kan komme an på omstendighetene også....

Men TS historie syns jeg bare var trist Og tror ikke jeg hadde klart å tilgi dersom jeg hadde vært i samme situasjon. Man skal jo tross alt kunne stole på det som skal være "bestevennen" sin. Dersom du har behov for å snakke om disse tingene, så bør han ha forståelse for det. Han vil så gjerne la alt gå i glemmeboken og gå videre, men det er naturlig at du får en annen reaksjon som du trenger å bearbeide. At han blir sint når du vil prate? Det er jo tross alt han som satt deg i denne situasjonen...

Ønsker deg lykke til