Hvor mange kvadrat lever du på?

[AnonymBruker]

Jeg har i hele mitt liv ønsket meg en stor enebolig med tre etasjer til rådighet. Jeg har drømt om hvordan jeg ville få bedre livskvalitet når jeg en gang hadde rom nok til å leve i, og landlig beliggenhet å stortrives i.

Det påvirker meg negativt at jeg bor trangt. Føler liksom at jeg ikke får armslag, og nesten ikke kan puste i den lille leiligheten min, til tider. Det er trangt inne, og trangt utenfor. Naboer over alt.

Lurer på hvordan andre har hatt det både i oppveksten, og i dag. Hvordan bodde du? Hvordan er det i dag? Hvordan liker du størrelsen på din bolig? Påvirker størrelsen deg?

[Rosalie]

Har vokst opp i enebolig på ca. 200 kvm, med halvannet mål tomt på landet. Bor nå med samboer på 2,5-roms, i underkant av 60 kvm i blokk i utkanten av Oslo. Skulle ønsket kanskje 20 kvm mer, men vi har i grunnen mer enn nok plass.

[AnonymBruker]

Jeg og mine tre barn har 149 kvm, tidligere hadde vi 70 og det ble for trangt (hadde noe med soverommenes utforming å gjøre).

Jeg kan ikke si at vi ble lykkeligere av å flytte til større bolig, etter 5 år ønsker jeg meg noe som er mindre og heller mer praktisk. Det er rett og slett surt å gjøre rent på loftstue og gjesterom som aldri er i bruk.

[Gjest Constanze]

Jeg har vokst opp i stor enebolig og stor tomt. Mens ungene bodde hjemme bodde vi også slik - stor enebolig og masse tomt rundt ..

Da ungene flyttet solgte vi eneboligen og kjøpte en mindre bolig, med en liten lettstelt hage.

Jeg nyter dagene i det nye lille lettstelte huset. Har nå full kontroll over alle rom og har masse uteplasser både oppe og nede. Nyter livet og har tid til det vi vil uten å måtte tenke på å klippe plen og luke bed

[:-) anna]

Jeg har vokst opp i enebolig med diger tomt på landet. Og etter noen år i liten leilighet i byen, bor jeg slik igjen.

Stortrives med god plass. Deilig å ha armslag, og deilig å slippe å gå oppå hverandre.

[Gjest Opus]

Bor i samme hus jeg er oppvokst i som er på 400kvadrat med en tomt på 1,5mål. Liker å ha det stort rundt meg, og trives godt i et stort hus.

Endret 12. september 2010 av Opus

[Medlem]

Oppvokst i enebolig på rundt 250m2, med 1 1/2 mål tomt sentralt i by.

Bor nå i en to-roms leilighet på 54m2 i indre Oslo by. Skulle gjerne hatt ett rom til, som kontor/gjesterom, men ellers savner jeg ikke mer plass.

.

Endret 12. september 2010 av Medlem

[Gjest Kim]

Jeg og kona bor på 90m2. ønsker meg 50-60 kvardart til.

[Gjest Spinell]

Er oppvokst i enebolig på 200 m2, og tomt på sikkert 7 mål.

Nå bor mannen og jeg på et boligfelt i enebolig på ca 150 m2, og med en passe liten og lettstelt hage.

Det er passe stort for oss. Vi har god plass til oss selv og gjester, og hagen er helt usjenert og uten innsyn fra naboene

Endret 12. september 2010 av Spinell

[Tempus Fugit]

Oppvokst i stor enebolig med mye tomt rundt, akkurat nå bor jeg i en blokkleilighet på ca 52 kvm (alene) og trives med det. Har kjempefin utsikt og balkong så føler jeg har litt armslag.

ved eventuelt stifting av familie osv så vil jeg nok tilbake til enebolig...

[redchilli]

ca 65kvm leilighet, er student så har ikke råd til så mye større

[Gjest Consensio]

Bor i en leilighet på ca 70 kvm og stortrives.

Vokste opp i et hus på 350-400 kvm, det var helt okey, men jeg føler at det blir for stort. Vil aldri bo slik igjen. 100kvm er en maxgrense for meg.

[Gjest Mahareth]

Oppvokst i enebolig på mellom 150 og 200 m2, stor familie så hadde ikke egentlig god plass.

Bor nå i leilighet på 85 m2, det er nesten i største laget til to mennesker.

[Kosemose]

Jeg har vokst opp i enebolig med diger tomt på landet. Og etter noen år i liten leilighet i byen, bor jeg slik igjen.

Stortrives med god plass. Deilig å ha armslag, og deilig å slippe å gå oppå hverandre.

Kunne vært skrevet av meg og

[AnonymBruker]

Bor i leilighet på 80 kvm + delt kjeller. Synes det er helt greit for 2 mennesker.

Oppvokst på ca 150 - 200 - 250 kmv ( flyttet mye)

[Gjest Miam]

Oppvokst på gård, med treetasjes hus, og mange mål å boltre oss på Landlig, selvfølgelig. Nå bor jeg og samboeren min på 55 kvadrat, og det er helt greit. Et stort soverom og et lite (som fungerer som kontor når vi ikke har overnattingsgjester). Trives godt, og kan godt leve slik en stund til, men når vi begynner å få barn (iallfall når de begynner å gå selv osv) vil vi bygge oss hus i landlige omgivelser

[AnonymBruker]

Jeg er også oppvokst i en 3 etasjer enebolig med hage, men mine foreldre bodde trangt før de bygget det huset og de levde øknomisk trangt i mangen år. Jeg er aleine med 3 barn og føler meg heldig som har rekkehus på 120m2. Hadde 2 mannsbolig da jeg var gift. Jeg vet at jeg ikke blir noe mer lykkelig med svært hus

[Superlilje]

Vi har nettopp flyttet fra en leilighet på 60-70 m2 til en enebolig på 140 m2, og det er utrolig deilig å ha plass! Det er ikke det største huset vi har kjøpt oss, men det er akkurat passe stort med tanke på husarbeid og sånne ting. Og vi har fire/fem soverom, så vi har plass til de barna vi ønsker oss også

[Anglofil]

Jeg er oppvokst i en terasseleilighet på 80 kvadrat, helt til mine foreldre flyttet ut av byen og fikk dobbel så stor plass. Nå bor jeg i en studenleilighet, en parleilighet (sammen med min samboer), som er på 40 kvadrat.

Mvh Yvonne

Endret 12. september 2010 av Yvonne

[Independent_]

Jeg og kjæresten bor på 200kvm i huset vårt det er alt for stort for oss to og vår bittelille hund nå, men etterhvert vil vi jo få barn som kan fylle huset. Har seks soverom, tre bad, stort kjøkken, to stuer, garasje, kinorom, ja alt vi trenger å mye mer. En gigantisk hage. Det er veldig idyllisk her.