Samboer er en idiot..

[Gjest lei]

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Kanskje å få høre at det er jeg som er teit? Vet ikke helt...

Men saken er den at jeg ofte føler at samboeren min rett og slett er STOKK dum!!! Han sier stadig vekk ting som får meg til å bare ville synke ned i bakken, jeg blir umåtelig flau på hans vegne og jeg merker også at folk reagerer.

Eksempler på "gullkorn" fra hans munn:

-"Hva er forskjellen på "gås" og "gjess"?

-"Los Angeles ligger vel ikke direkte ved sjøen..? Forbinder liksom ikke det med strender..?"

-"Er ikke Slovenia og Slovakia det samme landet?"

-"Selvfølgelig har en hjelpepleier mer utdanning enn en sykepleier!"

Han har også store problemer med å forstå hva folk sier til han, og må ofte få ting gjentatt både to og tre ganger. I tillegg spør han gjerne om det samme som han akkurat er blitt fortalt (eksempel: "Vi skal leie ut leiligheten via Utleiemegleren mens vi jobber i London et år. Konsulenten hos Utleiemgleren sa at vi kunne regne med å få ca 10000 pr måned for leiligheten" Han: "Åja, skal dere leie ut via Utleiemegleren da eller?")

Vi er begge i 30-årene, jeg har lang høyere utdannelse, han har ingenting.. Noe håp for oss...???

[Fanta Exotic]

Har han blitt sånn i det siste, eller har han vært sånn gjennom hele forholdet deres?

[Piper]

Jeg vil si at han kan finne seg en som ikke ser på han på den måten du gjør, for det kan aldri komme noe godt ut av et forhold der den ene ser på den andre som stokk dum. Derfor håper jeg at du avslutter dette, og lar han finne en som respekterer han for den han er.

Må være forferdelig å tenke slik om den eprsonen man liksom skal være glad i. Du høres ikke helt god ut

[Gjest Gjest]

Håp ja. Om du slutter å være flau over han så. Hvis ikke kan du bare pakke sammen...

Han virker som om han er litt distrè. Følger bare halvveis med i samtalen mens hjernen er opptatt med andre ting (kanskje han kjeder seg sammen med dine "snobbete" venner?)

Hva er de GODE egenskapene hans, som gjør at dere flyttet sammen i første omgang? Tenk litt på det.

Hva andre mener er faktisk revnende likegyldig, selv om du ikke ser det når du leter etter hullet i bakken.

Min mann kan sikkert virke litt "sånn" noen ganger han og. Men det er fordi hans styrke ligger andre steder enn overfladisk skitprat og sosial plassering/hevdelse. Han snubler i fremmedord, ikke fordi han ikke KAN dem eller vet hva de betyr. Men rett og slett fordi han er "svak" språklig, ordene stokker seg når de skal ut. Ikke fordi han er dum. Er mannen din slik kanskje?

Har en lærevanske selv som gjør at jeg må ha ting "på en viss måte" for å ta det inn. Har ikke noe med at jeg er dum. Kanskje mannen din og er slik?

[Gjest damen]

Like barn leker best.

[AnonymBruker]

Vi er begge i 30-årene, jeg har lang høyere utdannelse, han har ingenting.. Noe håp for oss...???

Hvis du er av den formening at høyt utdannede mennesker automatisk er mer intelligente enn de som er lavt utdannet så er du kanskje ikke så intelligent du heller?

[I Grosny]

Jeg ser ikke at du beskriver dumhet. Jeg synes du beskriver hull i en del kunnskaper, og kanskje lærevansker eller konsentrasjonsglipp.

Har han epilepsi? Epilepsi kan gi tusenvis av mikrokorte bevisstløshetsanfall. Dette kalles glipp. Hvis du sier 10 ord, og han har glipp mellom det femte og sjette ordet, så aner han ikke hva du sa før ord nummer 6.

Noen glipp ser du ikke, og noen glipp kan observeres som en rykning.

Endret 12. september 2010 av I Grosny

[AnonymBruker]

Hadde samboeren din visst at du synes han er stokk dum så hadde du ikke hatt noe samboer lengre!

Han er vel i retning av slik som jeg kan være når jeg kjeder meg eller føler meg utilpass, da kommer noen ganger det ut dumme ting, noen ganger kan jeg le av det selv, andre ganger gremmes jeg. Men okey, slik er jeg, mangler ikke sosial intelligens, men klarer meg ikke alltid like bra i diverse sosiale situasjoner med overflatisk pjatt. Jeg er 38.

[Gjest Gjest]

Klart det finnes dumme folk. Noen av de er så heldige å ha et bra utseende, for ellers hadde de jo aldri hatt noen kjæreste.

[Gjest Gjest]

Folk prøver å forklare det bort her, ser jeg. Men ut fra det skriver, virker han ikke intelligent. Stokk dum er vel å ta hardt i. Men du har jo valgt han, så jeg skjønner ikke helt at dette plutselig blir et problem for deg nå. Du må ha oppdaget dette ganske tidlig.

[Gjest Blondie65]

Jeg har en bekjent som har en slektning som også virker uintelligent. Denne har også lav utdanning og lav selvtillit.

Vedkommende hevder seg i en samtale ved å gjenta alt som blir sagt, akkurat som for å bevise at de har fått med seg hva det dreide seg om. Virkelig pinlig blir det når de forsøker seg på å sette det de har hørt inn i en sammenheng: Utleiemegleren ja, hm. Kusinen min har også kjøpt bil fra sånt meglerfirma. Osv.

Kjennetegnet er at disse rett og slett mangler litt evner når det gjelder kommunikasjon, samt at de også dessverre rett og slett ikke har de kunnskaper om verden rundt seg for å delta i samtalen. Dermed kunne de like godt vært nettopp landet på Mars, for så utenomjordisk virker en samtale med dem.

Selv om jeg ikke ville kalt vedkommende en idiot hadde ikke jeg orket å leve sammen med et sånt menneske i lengden.

Endret 12. september 2010 av Blondie65

[Ava Mae]

Han er vel i retning av slik som jeg kan være når jeg kjeder meg eller føler meg utilpass, da kommer noen ganger det ut dumme ting, noen ganger kan jeg le av det selv, andre ganger gremmes jeg. Men okey, slik er jeg, mangler ikke sosial intelligens, men klarer meg ikke alltid like bra i diverse sosiale situasjoner med overflatisk pjatt. Jeg er 38.

Jeg må si meg enig i denne. Jeg har aldri blitt sett på som blond eller dum, men jeg var en gang i et forhold med en gutt som rett og slett fikk meg til å føle meg som begge deler. Han var utrolig lite real og utspekulert og la hele tiden opp til å sette meg fast der han visste hvor mine svake punkt var. Hver gang jeg åpnet munnen rakket han ned på og dummet meg ut, spesielt hvis det var andre mennesker rundt oss som overvar samtalen. Han var rett og slett en skikkelig dritt. Etter flere år med denne gutten skjønte jeg til slutt at hans måte å være den med makten i forholdet og dermed unngå at jeg gikk fra han (han var sykelig sjalu) var å bryte meg ned til jeg følte meg som et null og ikke noe. Jeg sier ikke at dette nødvendigvis er det som skjer i deres forhold, men det at du utpeker deg selv som høyt utdannet og han ikke (som om det har noe med intelligens å gjøre) kan jo tyde på at du bevisst eller ubevisst har en nedlatende holdning som rett og slett gjør han så usikker at han føler seg dum og oppfører seg deretter.

[Cata]

Vedkommende hevder seg i en samtale ved å gjenta alt som blir sagt, akkurat som for å bevise at de har fått med seg hva det dreide seg om. Virkelig pinlig blir det når de forsøker seg på å sette det de har hørt inn i en sammenheng: Utleiemegleren ja, hm. Kusinen min har også kjøpt bil fra sånt meglerfirma. Osv.

Kjenner et par sånne jeg også og i allfall en av dem sto ikke først i køen da intelligens ble delt ut, for å si det slik. Så jeg tror faktisk trådstarter har et poeng, om ikke mannen er stokk dum så er han iallfall ikke blant de smarteste hvis den type utsagn hun bruker som eksempler er reelle. Alle kan ikke vite alt, men siden vi snakker om et voksent menneske så vil jeg påstå det å vite at Los Angeles ligger nær havet og at en sykepleier har mer utdannelse enn enn hjelpepleier hører inn under begrepet allmendannelse.

Det er ikke noe man må ha bare seksere fra vgs for å vite.

Men spørsmålet er jo om den typen "blemmer" er noe som kommer en gang i blant og om han ellers er normalt velorientert og intelligent, eller om det stadig vekk dukker opp utsagn av denne typen. Selv om han ikke er noe geni i geografi så kan han likevel vite masse om andre emner. Han må jo ha vist noen gode sider siden TS falt for ham i utgangspunktet.

Edit: Skrivefeil

Endret 12. september 2010 av Cata

[Gjest lei]

Takk for mange svar.

Jeg ser at mange av dere går til angrep på meg, og mener at det er jeg som er "den dumme". Og det forventet jeg vel forsåvidt også, det var derfor jeg allerede i overskriften skrev "Eller det jeg som er dum?"

En del av dere kommenterer at jeg har satt likhetstegn mellom intelligens og høyere utdanning. Det har jeg faktisk ikke gjort, jeg har ikke nevnt intelligens noe sted i innlegget mitt. Etter min mening er IQ kun et mål på logiske/matematiske ferdigheter, og jeg vet ikke engang om jeg har høy eller lav IQ selv.

Det jeg snakker om er mer det jeg vil kalle allmennkunnskaper, takk til Cata som ser ut til å forstå hva det er jeg egentlig vil frem til.

Dere som spør om han alltid har vært sånn: Ja, han har jo det, så jeg har jo gått inn i dette frivillig. Han har veldig mange andre positive sider som på mange måter veier opp for dette. Men likevel er det ikke til å stikke under en stol at jeg synes det er vemmelig og flaut når mine venner og familie stadig vekk sender meg rare blikk nesten så fort han åpner munnen.

Det er vel kanskje her noe av problemet ligger, at jeg er for opptatt av hva andre synes om han og oss. Jeg kan alltids leve med at jeg aldri kan diskutere USAs utenrikspolitikk eller Franz Kafkas forfatterskap med han. Jeg kan få disse behovene dekket hos andre. Men samtidig vil jeg at det for andre skal se ut som at jeg og samboeren faktisk deler mange av de tingene som er viktige for meg og mine venner, selv om vi i realiteten ikke gjør det..

[Cata]

Jeg kan alltids leve med at jeg aldri kan diskutere USAs utenrikspolitikk eller Franz Kafkas forfatterskap med han. Jeg kan få disse behovene dekket hos andre. Men samtidig vil jeg at det for andre skal se ut som at jeg og samboeren faktisk deler mange av de tingene som er viktige for meg og mine venner, selv om vi i realiteten ikke gjør det..

Det kan du nå, men kan du det om 20 år? Vet fra ektefellen til min bekjente at man går skikkelig lei etterhvert som årene går og man selv må ta føringen i alle diskusjoner og avgjørelser. (Dette paret er en god del år eldre enn jeg så de har levd et langt liv sammen.) Det blir tungt å være familiens hjerne hele tiden, man vil jo gjerne dele både gleder og sorger og ikke bare bo sammen med et ekko som gjentar alt andre sier.

Nå vet jo ikke jeg om "din" er så ille, naturligvis, men påpeker hvordan det kan oppleves for den annen part når forelskelsesperioden er over og hverdagslivet skal opprettholdes over år.

[Inx]

Samboeren din høres morsom ut selv om det kanskje ikke er med vilje. For din del blir det dumt å fokusere på denne siden ved mannen din... Med mindre du mentalt forbereder deg på et brudd

[lille-lure]

Er det så viktig hva alle andre tenker da? Selv har jeg en som det er umulig å ha lange samtaler med, av den grunn at han detter ut. an kan bygge sikkert 6 historier ut på 1 historie. Kanskje han har konsentrasjonsproblemer?

Men når det gjelder LA osv. så har jeg ingen forklaring på det gitt

[AnonymBruker]

Jeg har ei vennine som er sånn. Tror ikke hun fikk med seg NOE fra skolen. Hun spør om det mest utrolige! Grunnleggende ting selv en liten unge vet! Blir litt sliten i hodet noen ganger.

Hun er også slik at hun må han det inn med teskjeer. Må forklare en ting mange ganger og gjerne på forskjellige måter.

Uff, det er jo synd på henne også.

[I Grosny]

Kanskje dere har forskjellige interesser og verdier. Egentlig så spiller det liten rolle om det er badestrand eller alpinannlegg i California. Han undervurderer kanskje hvor viktig dette er , relatert til deg. Mange damer stiller intelektuelle krav til sine menn. Kanskje fordi de skal kunne lære barna ting, eller for at det skal være morsommere å vise han fram for venninner og foreldre. Eller fordi de ønsker en intellektuell samtalepartner i huset.

Jeg kan gi min dame debatt på et ok nivå, men når ikke helt opp til akademisk nivå. Jeg kan heller ikke synge for henne- men jeg kan massere føttene hennes

Det er vel svært få damer som får alt, men noen får nok til at de kan glede seg med mannen sin. Og den største gleden man kan ha er å gi kos og kjærlighet.

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg kan si slike ting som kjærsten din sier, men det betyr ikke at jeg er dum. Det betyr at jeg noen ganger snakker for fort/tenker for kort. Det har alle jeg har møtt forstått helt av seg selv. Så her tror jeg kanskje du overreagerer

At han "må ha ting inn med teskje" i sosiale sammenhenger betyr nok at han kjeder seg eller er usikker. Synes du bør snakke litt med han om det.

Og jeg sier meg enig med slakterne her inne: hvis du har så stygge og lave tanker om samboern din fortjener du ham ikke. Jeg har aldri forstått folk som har forhold med mennesker som de kan si " jeg blir flau av Samboer, herregud så dum han er, men han har jo så mange andre fine kvaliteter da."

Finn en fyr som er smart nok/oppfyller kriteriene du har satt, eller elsk fyren din for den han er. Men det er bare dårlig gjort sånn du holder på nå. Regner med at den "sosiale selvtilitten" hans ikke blir større av at dere himler med øynene bak ryggen hans.