Kona mi orker ikke mer

[AnonymBruker]

Etter mange år i et godt ekteskap vil kona mi gå. Jeg sier godt ekteskap fordi det har det vært oss imellom.

Problemet er mine barn fra et tidligere forhold. Det har vært mye bråk gjennom årene med både dem og moren. Det har gått mye utover kona mi. Jeg har bedt henne være tålmodig og det har hun virkelig vært. Hun har alltid stilt opp for både meg og barna.

Jeg vet at barna ble påvirket av moren i mange år til å være vanskelig sammen med oss og spesiellt mot kona. Dette har moren også innrømmet og hun har roet seg veldig ned. Hun har vært veldig til å samarbeide de siste årene. Barna er voksne og flyttet ut. Jeg har hele tiden trodd det ville bli bedre når de etablerte seg selv og kom bort fra påvirkningen til moren, men det er ikke stort bedre.

De første årene la jeg ikke merke til at de kunne være ekle med kona mi og avfeide det når hun tok det opp. I de senere år har jeg lagt merke til det mer og mer.

Jeg har ved flere anledninger tatt dette opp med dem, men de er flinke til å spille på min samvittighet som far. De nekter for det, men jeg har lagt merke til stikkende ord til kona mi når de tror jeg ikke hører det.

Det skal mye til for en far å innrømme dette, men jeg ser mange av feilen mine barna har. Jeg forsvarte dem alltid når de var barn, men nå som de er voksne syns jeg at jeg kan forlange litt mer høflighet av dem.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Oppdragerrollen min er over. Jeg føler at jeg stanger hodet litt i veggen her.

Jeg vet ikke hvorfor det har blitt sånn. Det har aldri skjedd noe som skal tilsi at de skal være ekle. Kona kom inn i bildet etter vi flytta fra hverandre og da hadde moren allerede funnet seg en ny. Barna er fullstendig klar over at hun ikke er årsak til bruddet så det er heller ikke der det ligger.

Kona mi sier at hun har brukt opp all tålmodighet og orker ikke å bli såret mer. Hun vil starte sitt eget liv og være lykkelig uten problemer av den art.

Jeg orker ikke å miste henne! Jeg faller mellom to stoler her. Hun er den eneste jeg har bortsett fra barna.

Er det noen som har vært i en slik situasjon og kan gi meg noen råd?

[Gjest Gjest]

Anbefaler parterapi på familiekontoret. Du må lære å si fra så det høres og sette grenser som kjennes.

Forøvrig er det vanskelig å si noe når man ikke vet hvorfor dine voksne barn har så mye imot henne. Eller har så vondt for å se at du blir ensom uten henne.. bortskjemte?

[Piper]

Jeg vil nå si at dine barn tydeligvis behøver en som virkelig sier i fra, så selv om du mener at oppdragerrollen er over, er det kanskje det du må gjøre nå med en gang. Da vil du vise konen din at du ikke aksepterer slik fra barna, noe barna dine har behov for å lære også. Siden de tydeligvis ikke forstår dette selv.

Si klart og tydelig i fra til dem at nok er nok, og kan de ikke oppføre seg høflig ovenfor din kone, er de heller ikke velkommen til dere før de klarer det. Jeg hadde aldri akseptert at min mann ble behandlet på en negativ måte av mine barn, der de hadde kommet med små stikk hele veien. Din kone er et menneske med følelser, go det er tydeligvis noe dine barn må lære. Du klarte ikke å lære dem det da de var barn, så kanskje det nå er på tide.

Det er godt mulig at det ikke vil hjelpe på beslutningen din kone nå har tatt, men det vil kanskje hjelpe i ditt neste forhold. For har de lært at det er greit å behandle mennesker på en negativ måte, er det vel vanlig at de fortsetter med det. Men du kan jo håpe at din kone vil bli værende hos deg, om du virkelig viser at du ikke aksepterer at de behandler henne på denne måten.

og på den måten blir man aldri ferdig med oppdragerrollen, for man skal si i fra om man ser at noen blir dårlig behandlet.

[I Grosny]

Hva med å skjerme henne fra barna dine? Begrense kontakten med barna til spesielle tider, og ikke hjemme hos deg. Si til dem at du ikke kan ta de inn i huset til din kjære, fordi de er ekle mot henne. Da kan du heller dra alene og besøke barna dine en gang i blant.

[Gjest mb]

Hei!!

Jeg kommer fra en omtrent identisk familiesituasjon, med min fars barn fra tidligere ekteskap. Min mamma har ikke gjort annet enn å stille opp, men uansett hva- har det endt med at ho får skyllebøtta og ufortjent kritikk.

Til slutt var nok nok, og pappa sa ifra at " nå må jeg støtte kona mi!! Nå er dere unger så voksne at dere burde se forskjell på rett og galt og ufin oppførsel!"

Og det har han gjort, de har det fantastisk sammen-- men dessverre har søstra mi trekt seg unna med sin familie. Men når hun i en alder av femti år furter som en unge, og er direkte ufin mot en dame som har støttet henne i tredve år- så får det være på hennes kappe.

Så støtt kona di, ja det er tøft valg- men voksne barn må jammen klare å oppføre seg!!...

[Kosemose]

Prøv en alvorsprat med barna dine, fortell dem at de er i ferd med å lykkes i å ødelegge forholdet ditt, og at du føler de setter deg i et umenneskelig krysspress. Kanskje det kan gi barna dine en vekker?

[AnonymBruker]

Føler vel litt at du når får servert regningen over at du ikke oppdro barna dine da de fortsatt var i oppdragermottakelig alder.

Du høres litt veik ut. Som barn forsvarte du dem, og som voksne synes du at du kan forvente mer? Hvor skulle de ha lært dette "mer" om det ikke var fra deres far?

Synes du skal foreslå for kona di å dra i parterapi ja, og legge deg jævlig flat for det som måtte dukke opp fra hennes side. Selvfølgelig stikker hun tilbake, når ungene dine oppfører seg som drittunger, og faren deres ikke tar tak i det.

Her har du melet din egen kake, spørsmålet er bare om du er villig til å betale den prisen som skal til for å få det hele på fote igjen. Ikke bare i teorien, men i praksis.

[Frk Johansen]

Enig med kosemose! Slå dundrende hardt i bordet til de voksne barna, si at DE er i ferd med å ødelegge for deg og kona og at du selvfølgelig er glad i de, men at du "tilhører" din kone som alltid har stilt opp for dem. Egentlig synes jeg du kan forlange at de kommer med en unnskyldning også, jeg forsvarer de ikke men kan det hele skyldes dårlige vaner, eller uvaner?? Ubetenksomhet fra deres side som bare har grodd fast i et dårlig mønster? I så fall er det på tide å bryte det, og du må ta et valg om du resten av livet vil risikere forholdet til dine barn eller din kone. Det kan hende du vinner alles hjerter, men det er jo ikke sikkert... Husk; vi eier ikke våre barn, de er kun til låns...