AnonymBruker Skrevet 11. september 2010 #1 Skrevet 11. september 2010 Som overskriften sier, er en overvektig 18åring som trenger hjelp til å ende livsstil, kosthold og til å få motivasjon. Er 164cm høy og veier 80kg. dvs like mye som en voksen mann, kanskje mer. Har da en BMI på 29,7. Treningssenter appellerer ikke til meg, så jeg håper at jeg får forslag til tiltak/trening osv som jeg kan gjøre hjemme. Jeg trenger en kostholdplan. Har prøvd å laget en, men det endte opp med at jeg til slutt ikke visste verken hvor mye jeg skulle spise, eller hvor ofte. Det gikk i surr. (Skal sies at jeg har hatt mye å slite med i oppveksten og nå i ungdomstiden, så jeg knekker fort ihop) Jeg trenger å finne motivasjon en plass-hvor finner dere det? Og hva gjorde at dere fikk nok motivasjon til å endre livsstilen deres? Treningsplan hadde også vært fint. Har ganske mye å gjøre om dagene, går på skole, allmennfagligpåbygning, jobber annenhver helg og noen ganger på kveldstid på hverdagene. Driver også med en idrett,- men ikke slik idrett at jeg trenger å gjøre noe fysisk. (Skyter) Må da selvfølgelig prioritere slik at jeg får tid til trening. Hvor mange timer om dagen/i uka? Jeg har som sagt veldig fort for å gi opp, har dårlig selvtillit, men håper at jeg denne gangen kan klare det. Har slitt mye i oppveksten med at mor og far gikk fra hverandre. Det var rett og slett et helvette og det er nå den siste tiden at ting har roet seg og de ikke krangler og lager helvette for hverandre. Så fra jeg var 8år og til jeg ble 17år har jeg slitt mye. Sliter enda, kanskje mer nå da jeg har fått konstatert spiseforstyrrelsen bullimi(går over perioder, noen perioder er det ille, andre perioder spyr jeg ikke i det hele tatt), har vært mye suicidal, selvskader og har i mange lange perioder vært mye deprimert og har dystymi. Hjelp meg-noen? Jeg tror ikke at hvis jeg går ned i vekt så blir jeg lykkelig, men jeg håper at hvis jeg går ned i vekt og får det bedre med meg selv, så blir det enklere å takle alle de andre tingene...
Wiggins Skrevet 12. september 2010 #2 Skrevet 12. september 2010 Hei! Det virker som du har et svært sammensatt problem, og du burde ha fått et veldig langt svar. Når det gjelder mat burde du få henvisning til ernæringsfysiolog, det burde ikke være noe problem å få av fastlegen din når du er såpass overvektig. De fleste som er bare litt overvektige vet egentlig hvordan de skal spise, men du har antakelig ødelagt mye av sultfølelsen, og må basere spising på tabeller i stedenfor. Når det gjelder trening derimot har jeg mye å komme med. Treningssenter appellerer ikke til meg, så jeg håper at jeg får forslag til tiltak/trening osv som jeg kan gjøre hjemme. Du kommer ikke utenom utholdenhetstrening, og det er det mye bedre å gjøre utendørs enn i et treningsstudio eller i hjemmet. Selvsagt kan du kjøpe deg en tredemølle, men jeg synes det er mye lettere å motivere seg for en sykkeltur ute. Innendørs blir det ikke noe motvind, så man blir forferdelig varm og svett. Du som er såpass overvektig bør ikke engang tenke på å jogge før du kommer ned mot BMI på 25, det vil være alt for hard belastning for leddene dine nå. Begynn med sykkelen, og bruk såpass lette gir at du kan holde en pedalfrekvens på 70-90 omdreininger per minutt, da vil du ikke få for hard belastning på kneet. Det viktigste er at du er i litt aktivitet hver dag, ikke at du tar deg helt ut en eller to ganger per uke. Prøv i størst mulig grad å bruke sykkel som fremkomstmiddel. En distanse på 10-15 km bør ikke være avskrekkende, i hvertfall ikke når du har holdt på en liten stund. Kjøp deg en flaskeholder og en sykkelflaske, og drikk litt vann hvert kvarter når du er ute og sykler. Mister du 1% kroppsvæske så synker ytelsesevnen med 10%. Det viktigste er som sagt å trene litt hver dag. Derfor er det viktig at du ikke tar deg helt ut slik at du trenger mange dager før du orker å trene igjen. Du bør også helst trene noe styrke, og det er jo lettest å gjøre på et treningssenter. Treningsapparater er ikke billige, men det fins to bra alternativer til hjemmebruk. Terapimaster fra Redcord har en hjemmeutgave som forutsetter at du kan skru kroker i taket til å henge den opp, www.redcord.no. Total Gym Shaper fra TV Shop er noe så sjeldent som et bra produkt fra TV Shop :gjeiper: , http://www.tvshop.com/NO/products/201342/210878 Har du sykkel forresten? Hvis ikke så er det mange butikker som har opptil 50% rabatt på sykler nå for tiden. Ikke gå for det aller billigste, kjøp en som har kostet rundt 5000 kr til full pris. Rammen knekker nok ikke, men på de billigste er det ofte dårlige hjul, som fort blir skeive når syklisten ikke er helt lettvekter. Jeg veier omtrent like mye som deg, og jeg har prøvd billigsykkel et par ganger, med det resultat at jeg måtte bytte hjul opptil to ganger i året. Kjøp deg også en sykkelcomputer, det koster ikke stort for de billigste. Da kan du se hvor langt og hvor fort du kjører, noe som kan hjelpe på motivasjonen. Her er et forslag til treningsplan. Hverdagstrim kommer i tillegg, og innebærer slikt som å bruke trapp i stedenfor hei eller rulletrapp, sykle eller gå i stedenfor å bruke bil og buss osv. Mandag: Sykkeltur. Hvor lenge du skal holde på er avhengig av din nåværende kondisjon, du skal ikke være mer sliten etterpå enn at du fint kunne ha syklet en del lenger. Prøv å begynne med 5 km kanskje? Tirsdag: Kun hverdagstrim med hensyn til utholdenhet, men prøv å få gjort noen styrkeøvelser. Onsdag: Sykkeltur, samme som mandag. Torsdag: Hverdagstrim pluss styrkeøvelser. Fredag: Fri! Lørdag: Bruk sykkelen til transport. Søndag: Lengre sykkeltur, prøv å holde på i 30 minutter, evt. prøv å sykle ca. 10 km. Du vil antakelig kjenne søndagens tur på mandag, men ikke dropp å trene på mandag av den grunn! Ta det heller rolig til å begynne med, til musklene kommer i gang. Særlig til å begynne med skal du ikke holde for høy intensitet når du sykler, hold farten slik at pusten ikke går raskere enn at du kan snakke med en eventuell treningskamerat, eventuelt snakk med deg selv . Intervalltrening og da særlig 4x4-modellen har vært mye i vinden den siste tiden, men det er mange eksperter på utholdenhetstrening som er uenige, deriblant Thor Hushovd og Johann Kaggestad. Jeg tviler ikke på at det gir rask fremgang, men så stagnerer man ofte på et lavere nivå enn hvis man har et grunnfjell av rolig trening. Når du kjenner at de turlengdene du tok til å begynne med går greit skal du selvsagt øke lengden, og du kan også gjerne tråkke til litt ekstra i noen motbakker slik at du får opp pulsen litt. Jeg har som sagt veldig fort for å gi opp, har dårlig selvtillit, men håper at jeg denne gangen kan klare det. Det er lettere å lykkes hvis du velger en treningsform du synes er gøy. Sykling er bare et forslag fra min side, alt som får opp pulsen er bra, men særlig for overvektige er sykling veldig gunstig siden du ikke får for hard belastning på leddene. Det som er sikkert er at det å trene ofte hjelper mot depresjoner eller depressive tilstander. Lykke til!
AnonymBruker Skrevet 12. september 2010 #3 Skrevet 12. september 2010 Lance, du sier flere ganger "når du er såpas overvektig". TS Har en BMI på 29,7, og ligger akkuratt innenfor "Lett overvekt" noen få hg til, så glir det over i fedme, men h*n er ikke der ennå. Jeg har selv hatt en BMI på 30, og jeg jogga da. Nå har jeg en BMI på 24. Og det tror jeg, jeg kan takke jogginga for
AnonymBruker Skrevet 12. september 2010 #4 Skrevet 12. september 2010 TS: å spørre om svar på dine spørsmål her på forumet er egentlig ikke så bra om du vil ta deg selv seriøst. Her er det mange forskjellige mennesker og en del av dem som kommer med "gode råd" vet ikke stort om hva de snakker om. De har masse teori og liten erfaring. Du bør kontakte fastlege og bli henvist til noen som kan hjelpe deg i gang, og gjerne resten av veien også. Folk kan hjelpe deg, foreslå ting og gi deg verktøy som virker, men det er du, og bare du som må gjøre jobben. Å spise riktig er din jobb, resten av ditt liv. Trening kommer du ikke utenom. Du liker ikke trening, sier du. Når en er tung, sliten og utrent er det ikke det første en "har lyst til", nei,- men det hjelper en ned i vekt. Når vekta går ned, går humøret opp, og DA får du mere lyst til å trene også. Det kan faktisk bli riktig gøy å trene, når en kjenner at formen blir bedre og vekta går ned. Det nytter! Ønsker deg lykke til og anbefaler deg å bestille legetime eller melde deg inn på treningssenter i morgen!
The Kitten Skrevet 12. september 2010 #5 Skrevet 12. september 2010 Er det slemt å foreslå psykokolg? De andre problemene blir ikke lettere å løse av at du går ned i vekt.
AnonymBruker Skrevet 12. september 2010 #6 Skrevet 12. september 2010 Et vekttap og det å være glad i sitt eget utseende har faktisk mye å si for selvtilliten. TS, kan du greie ut om din hverdagsdiett? Hva spiste du i går feks? Har du vurdert å fjerne junkfood,gjærprodukter,melkeprodukter fr a din diett?
AnonymBruker Skrevet 12. september 2010 #7 Skrevet 12. september 2010 Lance, du sier flere ganger "når du er såpas overvektig". TS Har en BMI på 29,7, og ligger akkuratt innenfor "Lett overvekt" noen få hg til, så glir det over i fedme, men h*n er ikke der ennå. Jeg har selv hatt en BMI på 30, og jeg jogga da. Nå har jeg en BMI på 24. Og det tror jeg, jeg kan takke jogginga for Hei, tror det har surra seg litt for deg med BMI skalen, fordi 25-29 er Overvekt, og når man er så nært 30 i overvekt, så er man jo omtrent på fedme, det sier du jo selv. Om man er BMI 25 så er det jo lett overvekt, men lett overvekt varer ikke helt opp til 30. Man har jo høy overvekt innimellom. Man går ikke plutselig fra lett overvekt til fedme. Om du har hatt BMI på 30 og jogga, så er det rart du ikke har skader. INGEN leger, trenere, eller andre med utdannelse innen dette anbefaler folk med så høy BMI om å JOGGE ! Om du kommer til å hevde det såvet jeg at du farer meg løgn. Det gjør faktisk ingen. Om du har gjort dette, så har du gjort dette selv, fordi det kan være direkte skadelig for kroppen.
AnonymBruker Skrevet 12. september 2010 #8 Skrevet 12. september 2010 Et vekttap og det å være glad i sitt eget utseende har faktisk mye å si for selvtilliten. TS, kan du greie ut om din hverdagsdiett? Hva spiste du i går feks? Har du vurdert å fjerne junkfood,gjærprodukter,melkeprodukter fr a din diett? Igår spiste jeg 2brødskiver med egg og kaviar til frokost, rester av wokblanding med ris til lunsj, en vaffelkake, en pakke nudler, 3stykker med pizza til kvelds, og litt snop. -huff Ja, har vurdert det... Men hvordan skal jeg klare å ha et kosthold der jeg ikke spiser brød for eksempel? hva skal jeg erstatte det med? Fjerne junkfood er nok ikke noe problem, spiser det bare hvis det er det som blir laget, lager det aldri selv. er mer glad i vanlig mat enn det.
Mir Skrevet 12. september 2010 #9 Skrevet 12. september 2010 TS: Ikke kutt ut brød eller noe som helst! Prøv først å gå ned i vekt på en normal måte, UTEN å kutte ut ting! Når man har rukket å bli stor så har man hatt problemer med å si nei til mat, og da er det enda værre å skulle begynne å kutte ut store deler av sitt vante kosthold! Hvorfor gi opp kostholdet før man har prøvd? mange gjør feil og skal gjøre totalte omveltninger på kostholdet for å gå ned i vekt, ofte så trenger man ikke gjøre dette! Kun tenke mer over hva man putter inn i gapet og spise med måte. TS, spis grovt brød, knekkebrød, egg, kyllingskinke, fisk, bittelitt nøtter, drikk mye vann og ikke spis 3 stykker pizza til middag. Uansett så gå til legen og få satt opp kostholdanbefalinger, men ikke kutt ut noe som helst.
Lillaa Skrevet 12. september 2010 #10 Skrevet 12. september 2010 Jeg har selv gått ned i vekt uten å gjøre store forandringer i kosthold, noen små tips som du kan vurdere: - Ikke ha snop i huset, det er lett å bli fristet til å spise det da. Selv lagde jeg regel om at godt hører lørdagen til, og etter bare et par uker, så var det begrenset hvor mye godt jeg faktisk klarte å spise. Nå bruker jeg å kjøpe inn ekstra frukt som snop. Honningmelon, druer og nøtter er denne helgas kosemat. - Spis grovt brød, knekkebrød, fullkornspasta og havregrynsgrøt som metter. - Er du glad i grønnsaker? Selv kjøper jeg inn de grønnsakene jeg synes er god og planlegger middag ut fra dem. Funker også godt som mellommåltid og som snacks i matboksen. - Du skrev at du går på skole, smører du matpakke? Jeg er ihuga matpakkemenneske og hvis jeg har lange dager putter jeg masse forsjellig i boksen(e). Skolemat for meg kan være grovbrød, grønnsaker(gulrot, sukkererter, agurk, småtomater), frukt, salat, middagsrester. Drikker oftest vann på skolen, men kjøper noen gang en liten melkepakke. Matpakke er økonomisk også. Treningsstudio er ikke noe for meg heller, men jeg liker bl.a. å gå mye i marka. Da kan jeg selv variere mye og f.eks. presse meg ekstra i en oppoverbakke:) Ikke still for store krav til deg selv, da kan det fort bli slitsomt/vanskelig. Ta en ting om gangen og når det er blitt rutine tar du neste. For meg er det å alltid ha et lite delmål god motivasjon. Lykke til!!
AnonymBruker Skrevet 12. september 2010 #11 Skrevet 12. september 2010 Istedet for loff feks kan du velge grovbrød (Personlig spiser jeg minst mulig brød fordi jeg blir så oppblåst av det) eller knekkebrød. Ryvita er skikkelig god på smak forslag til sunn frokost er feks knekkebrød med kalkunpålegg,tomat,agurk,salat,reddik Blir du lei av knekkebrød kan du feks bruke wraps, og legge masse godt oppi! Jeg lager meg matpakke med slik wraps..Tar på litt smørost slik at ikke wrappen brekker når jeg bretter den sammen. Har matboks med et par avlukk slik at jeg kan pakke med tomat,agurk,paprika,wrapp og pålegget hver for seg. Kjempegodt Det er jeg helt hekta på nå for tiden Kan en lege sette opp en variert diett da? Jeg har flere ganger snakket med lege om diett, og fikk ikke noe program fra legekontoret.. Jeg måtte dra til kostholdsekspert for å få noe slikt. Anbefaler de på Balder klinikken i oslo.
Gjest redstar Skrevet 12. september 2010 #12 Skrevet 12. september 2010 Psykolog, diett og svettejogging! Svettejogging er super effektivt:)
Gjest redstar Skrevet 12. september 2010 #13 Skrevet 12. september 2010 Selvsakt skal det mer til da men ... det er noen av tipsa mine:) Dansing er også bra trening, Zumba & Ministry Of Sound Dance Work Out er noen av mine favoritter:) Er sånn super-karbo-burn der også, men jeg kan ikke trene det for da raser jeg ned i vekt:p Lykke til:)
AnonymBruker Skrevet 12. september 2010 #14 Skrevet 12. september 2010 Jeg blir litt skremt av mye av det som står her. Tror treningstilstanden har svært mye å si, men jeg hadde BMI på opp imot 30 i flere av mine ungdomsår. I den tiden var jeg faktisk veldig aktiv; jogget flere turer i uka, spilte fotball, gikk på ski, hopper på trampoline, var med i gymmen som alle andre, trente på treningssenter osv. - helt uten vektrelaterte skader i knær eller andre ledd! (Problemet mitt gikk ut på at jeg i kortere perioder (1-2 uker i forbindelse med sykdom, juleferie, reiser, eksamenstid på skolen o.l.) med inaktivitet og god mat gikk veldig raskt opp, og så hadde vanskelig for å gå ned igjen... hadde et noe nedsatt stoffskifte, skulle det vise seg.) Hos meg var nok BMIen en kombinasjon av både bred beinbygning (jeg vet at forskjellen liksom skal være liten, men det er forskjell på om skjelettet er 50 cm bredt eller 30 cm bred, for det trengs jo bløtvev utapå der!), mye muskler og selvsagt også for mye fett på kroppen. Tipper TS har en langt mer utrent og "u-fit" kropp enn jeg hadde da jeg var i samme alder, slik at det kan være grunn til å feks. starte med sykling eller svømming for å få en forsiktig start. Men å si at man ikke engang kan tenke på å jogge før man er nede i BMI på 25 er jo helt horribelt! Min søster ser forresten bra ut, er veltrent og jogger/trener mye, men har likevel BMI på 25,5. Skal hun liksom ikke kunne jogge, da? "Sykelig overvekt" er først på BMI 35, forresten, i følge legenes skalaer. I den sammenhengen er faktisk 25-30 en ganske lett overvekt (men det betyr selvfølgelig IKKE at man ikke bør reagere når BMI nærmer seg 30!).
addict Skrevet 12. september 2010 #15 Skrevet 12. september 2010 (endret) Jeg blir litt overrasket, "såppas overvektig som du er". Nå er jeg 4 cm høyere da, men jeg veide like mye som TS før jeg ble gravid, og jeg så ikke OVERVEKTIG ut. Legen fnøs av at jeg skulle ta glucosebelastning under svangerskapet, selv om BMIen min tilsa at jeg skulle ha det. Jeg hadde heller ingen problemer med å jogge, og det har jeg aldri hatt.. http://i52.tinypic.com/331efsy.jpg Her er jeg altså med mine 168 cm og 80 kilo. Grenser det mot fedme, altså? Synes så mange roper ut her inne om ting de ikke kan veldig mye om, TS, så vær forsiktig med å ta til deg alt. Misforstå meg rett, det er MANGE gode råd ute og går, men her på kvinneguiden finnes det ofte kun en stereotype, man er feit når man veier såppas og bred benbygning finnes ikke. Kjenner jeg blir litt leimeg når folk omtaler andre som "såppas overvektige" når de ikke vet hva de har med å gjøre.. Masse lykke til videre Man kan forresten få gratis psykologhjelp hos familievernskontoret.. Kanskje noe å vurdere? Endret 12. september 2010 av SportyShorty img-tags fjernet
AnonymBruker Skrevet 12. september 2010 #16 Skrevet 12. september 2010 Høres ut som du bør kombinere lavkalori og lavkarbo. Så lite pizza, pasta, ris, poteter, sjokolade, is osv. som mulig. Men spis dessert et par ganger i uken og det samme med alt annet. Unn deg pizza og, men kun en gang i uken. Biff og grønnsaker er perfekt! Og ikke forhast deg. Gå en times tur per dag og bruk "sakte men sikkert" metoden. Litt underskudd hver uke. F.eks spise 1900 kalorier daglig og en times gåtur?
koffein Skrevet 12. september 2010 #17 Skrevet 12. september 2010 Jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver, da jeg i juli i fjor innså hvor stor jeg hadde blitt (167 cm høy, vektnålen pekte på 90 kg). Etter 19 år som overvektig, var jeg forlengst innstilt på å gjøre noe med vekten min, dog var ikke kunnskapen stor nok til å vite hvordan jeg skulle gå frem. Det hendte at jeg en og annen dag lot være å spise, eller at jeg slengte meg på den nyeste dietten, men sulten tok som regel overhånd og jeg endte opp i en eneste stor sprekk, og jeg kom aldri noen vei - nettopp fordi opplegget mitt manglet sunn fornuft og fordi jeg som jenter flest ville se resultater fortest mulig. Jeg tok heldigvis til vettet til slutt, og veier i dag 64 kg, og trening og sunt kosthold har blitt en viktig del av min hverdag. Det første du må gjøre er å gi deg selv tid. Vær klar over at resultater ikke kommer over natten, men dersom du er tålmodig og ikke gir opp, vil du klare det til slutt - så fremst du gjør dette på en sunn og fornuftig måte. Begynn forsiktig. Legg til noen lange gåturer med raskt tempo i uken, og kutt ut det verste fra kostholdet ditt (junk food, godteri, brus osv.). Prøv å tilegne deg så mye kunnskap som mulig om mat og matens næringsinnhold, og fokuser på å spise mat som er næringsrik, og som helst ikke inneholder så mange kalorier pr. 100 gram. Spis mye proteiner, grønnsaker, sunt fett og moderat med karbohydrater - dette fungerer fint for de fleste. Når det gjelder hvor ofte du skal spise, er dette helt opp til deg. Spis når du er sulten, stopp når du er mett. Måltidsfrekvens er irrelevant for vektnedgang. Bare unngå fellen med å la deg selv bli for sulten, da er det lett å spise for mye ved neste måltid. Regn ut sånn ca. hvor mange kalorier du forbrenner i løpet av en dag (her, for eksempel), og legg deg i et underskudd på omtrent 500 kalorier per dag. Det eneste som betyr noe for vektnedgang er et underskudd av kalorier - men for all del ikke tenk at jo mindre du spiser, jo fortere går du ned i vekt. Dette virker i de fleste tilfeller mot sin hensikt (noe jeg selv har dårlig erfaring med). Les trening- og kostholdsblogger for informasjon og motivasjon - dette er noe jeg synes er veldig inspirerende, og gjerne lag din egen blogg/treningsdagbok for å lettere holde oversikten. Det er sant som du sier - å gå ned i vekt vil ikke løse alle problemer, men det er utrolig oppløftende når man begynner å se resultater, får overskudd i hverdagen av trening og sunn og god mat, og det er lite som slår den gode følelsen etter en knallhard treningsøkt. Det vil også gi deg en følelse av mestring, som igjen vil påvirke selvtilliten og humøret i positiv retning. Trening er som kjent et effektivt middel mot depresjon. Ikke vær for streng med deg selv, sklir det ut en dag her eller en dag der, er det ikke så viktig i den store sammenheng. Spiser du sunt 90% av tiden, er det dèt som teller. Gjerne ta deg noen slankefri dager i måneden også, dette kan hjelpe godt på psyken, slik at du ikke føler at du må nekte deg selv ting du har lyst på hele tiden. Håper jeg i det minste har sagt noe som kan være til hjelp for deg, jeg vet som sagt selv hvordan det er å være i din situasjon. Bare ikke mist håpet, det er aldri for sent for forandring! Du vil garantert få det bedre med deg selv etterhvert som du begynner å behandle kroppen din bra. Anbefaler deg forresten å registrere deg på en side der du kan ha oversikt over matinntak/trening. For eksempel på vektklubben, eller diett.no. Har hjulpet meg veldig mye. Lykke til!
Supraspinatus Skrevet 12. september 2010 #18 Skrevet 12. september 2010 http://i52.tinypic.com/331efsy.jpg Her er jeg altså med mine 168 cm og 80 kilo. Grenser det mot fedme, altså? Husk at det kommer an på hvordan både beinbygging og mengde muskler på hvor mye som ser tjukt ut eller ikke. Godt trente personer har ofte høy bmi, men ser slanke ut. Personlig synes jeg ikke bmi er noe man kan sammenligne seg med andre med. Bruk det bare dersom man skal sammeligne seg selv med et snitt ut i fra det man vet om sin egen mengde muskler. til TS: Første steg i riktig retning er å be om hjelp. Du har tatt det steget. Neste steg er å få motivasjonen til å gro. Det finnes ingen unnskyldninger som "jeg liker ikke treningsstudioer, jeg kan ikke trene for jeg må gjøre det hjemme, det gikk i surr for meg sist da gjør det sikkert det nå også, etc" Et tiltak kan være å snakke med ernæringsfysiolog, eller fastlege, eller begge deler. Et annet tiltak du kan gjøre parallellt er å tilegne deg kunnskap om kosthold og kropp. Det finnes bøker om dette. Fall ikke for fristelsen å tro på alt som skrives på internett - der finnes det like mange meninger som det finnes skribenter. Bøker fra seriøse forlag er ofte mer troverdige. Når du vet mer om hvordan kroppen virker så er det lettere å motivere seg. Et tredje tiltak som kanskje virker litt banalt er matglede. Hvis du lærer deg å lage mat fra grunnen og nyte det, så har du større sjanse til å lage sunne retter og legge til rette for en god livsstil. Personlig ligger mye av min matglede i det å tilberede retter som andre synes smaker godt. Godt utstyr og gode kilder til inspirasjon er lett å finne på internett. Lykke til!
addict Skrevet 12. september 2010 #19 Skrevet 12. september 2010 Ja, det var det jeg ville få fram det er så typisk holdning her inne på KG at det ikke finnes "kraftig benbygning"..
Wiggins Skrevet 12. september 2010 #20 Skrevet 12. september 2010 Jeg blir litt overrasket, "såppas overvektig som du er". Nå er jeg 4 cm høyere da, men jeg veide like mye som TS før jeg ble gravid, og jeg så ikke OVERVEKTIG ut. Legen fnøs av at jeg skulle ta glucosebelastning under svangerskapet, selv om BMIen min tilsa at jeg skulle ha det. Jeg hadde heller ingen problemer med å jogge, og det har jeg aldri hatt.. Her svarer jeg deg og den andre personen som stusset over mine anbefalinger til TS om å ikke jogge. Jeg synes ikke jeg tar for hardt i når jeg sier "såpass overvektig" om BMI på 29,4, det er like under grensen for det som WHO definerer som fedme. Nå tar selvsagt ikke BMI-skalaen hensyn til individuelle forskjeller i kroppsbygning og mengden muskelmasse, men slik TS fremstiller seg selv så oppfatter jeg h*n som en person som ikke har trent noe særlig på noe tidspunkt i livet. Da er støttemuskulaturen i leddene dårlig, og det kombinert med overvekt gjør at man får betydelig økt risiko for skader i leddene, selv bare av hverdagsaktivitet (da er det snakk om i løpet av en del år frem i tid, men i USA er det tenåringer som må få kne- eller hofteprotese, disse har som regel BMI over 35). Det er mulig at TS hadde tålt jogging, men jeg synes det er å anbefale å være på den sikre siden, dvs. å holde seg til sykling, svømming og langrenn som ikke belaster leddene på langt nær så hardt som jogging, inntil muskulaturen er bedre trent og total kroppsvekt lavere. Jeg tok nok for hardt i da jeg sa at man bør ha BMI ned mot 25 for å jogge, det skal jeg innrømme. Fordelen med jogging versus sykling er at det tar mye kortere tid å oppnå like stor treningseffekt, nettopp fordi jogging er hardere belastning for kroppen. En bedre formulering er at TS bør gå ned noen kilo og være bedre trent før h*n vurderer jogging. Ellers vil jeg si en ting jeg glemte i mitt første innlegg: TS skal selvsagt øke sykkelturene (eller hvilken treningsform det nå blir) så fort h*n kjenner at det går greit. Ikke øk for mye om gangen, kjenn på kroppen at det går greit. Det er nok av folk som har trent seg i senk fordi de har blitt fristet til å øke for raskt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå