Forvirret....

[Gjest jenta8]

Hei!

Er ganske forvirret for tiden, håper noen kan komme med gode råd.

Er samboer med kjæresten min og vi har ett felles barn. Vi hadde det ganske bra sammen trodde jeg, helt frem til jeg fant ut at han var utro, de hadde ikke sex men kysset på byen tydeligvis. Jeg ble helt knust, klarer ikke beskrive den vonde følelsen. Vi har alltid hatt samme syn på utroskap og trodde aldri i mine villeste drømmer at han noen gang kom til å gjøre det. Jeg elsker han jo så jeg tilgitte han jo, men det værste av alt var at han ikke virket lei seg en gang, helt likegyldig og sa ikke skikkelig unnskyld en gang. 2 dager etterpå var jeg ute på byn så tok jeg "hevn" skikkelig barnslig av meg, men jeg ville se hvordan det føltes og hadde en tanke med hevn jeg ville ta. Fortalte alt til han dager etterpå, han sa han fortjente det - men igjen han virket ikke særlig lei seg.. Han har forandret seg så sykt mye fra da jeg først ble kjent me han, kjenner han ikke igjen. Han tar i grunnen veldig lite ansvar, er alltid jeg som tar meg av husarbeid og stell osv av barnet vårt. Han jobber jo så jeg pleier i grunnen aldri klage.

Nå i det siste så har jeg fått god kontakt med en gutt som jeg for noen år siden var sammen med, han bor ikke i samme by så vi snakker kun på chat og sms. Jeg kjenner at jeg savner han skikkelig å hver gang han skriver noe til meg så kribbler det i hele kroppen, nesten sånn forelskelse følelse på en måte.. Jeg tenker på han hele tiden å drømmer om han.

Jeg lurte bare på om noen av dere har opplevd lignende og hva syns dere egentlig at jeg burde gjøre? Vennene mine sier hele tiden at jeg skal gå ifra kjæresten min, at jeg fortjener mye bedre, men jeg er bare redd. Redd for forandringer tror jeg...

[AnonymBruker]

Jeg opplever noe ala det samme om dagen. (borsett ifra at jeg er gutten i den historien du forteller)

Skal jeg være ærlig så er det ikke så lett for meg heller. Hva skal jeg forholde meg til? Skal jeg vente på deg? Skal vi droppe kontakt sånn at du kan rette opp det som er på vei til å gå galt? Hvorfor er du redd for å få forandring til noe som helt sikkert ville vært bedre?

[kim_84]

[skandale]

Du fortjener ikke noe bedre enn ham, synes jeg. Dere har gjort akkurat det samme, selv om du gjorde det med hans smerte som mål, som egentlig ikke tyder på noe særlig modent forhold. Grunnen til at han ikke er fra seg av anger og tigger om tilgivelse kan jo rett og slett bare være det at et kyss ute på fylla er fort gjort. Hadde samboern min gjort det, hadde jeg forstått det dersom det bare hadde skjedd èn gang. Jeg tror ikke jeg ville nevnt en sånn ting engang. Det skaper mye mer problemer enn det egentlig var.

[Gjest 88]

Du fortjener ikke noe bedre enn ham, synes jeg. Dere har gjort akkurat det samme, selv om du gjorde det med hans smerte som mål, som egentlig ikke tyder på noe særlig modent forhold. Grunnen til at han ikke er fra seg av anger og tigger om tilgivelse kan jo rett og slett bare være det at et kyss ute på fylla er fort gjort. Hadde samboern min gjort det, hadde jeg forstått det dersom det bare hadde skjedd èn gang. Jeg tror ikke jeg ville nevnt en sånn ting engang. Det skaper mye mer problemer enn det egentlig var.

Veldig uenig med deg, så du syns at hvis din samboer hadde kyssa noen andre i fylla så er det greit liksom? Folk har forskjellige meninger, men har aldri hørt noen mene det som du gjør. Ja, jeg er klar over at det var barnslig og umodent av meg å ta "hevn" men der å da ville jeg føle hvordan det kjenntes å såre han tilbake...

[Piper]

Man løser aldri problemer i forholdet, med å ta det utenfor forholdet. Og selv om han ahr forandre seg, vil nå jeg si at det har tydeligvis du også. Du har tatt hevn, og du går bak ryggen på han og har samtaler med den andre på sms og msn. Derfor vil nå jeg si at du og kjæresten din fortjener hverandre, for ingen av dere er bedre enn den andre.

[skandale]

Veldig uenig med deg, så du syns at hvis din samboer hadde kyssa noen andre i fylla så er det greit liksom? Folk har forskjellige meninger, men har aldri hørt noen mene det som du gjør. Ja, jeg er klar over at det var barnslig og umodent av meg å ta "hevn" men der å da ville jeg føle hvordan det kjenntes å såre han tilbake...

Ja, er det ikke det jeg skriver da? Du kan være så uenig du bare vil, men du ba om råd. Du synes ikke det er greit at han kysser noen som ikke betyr noe på fylla, men du gjør langt verre ting selv, og virker som du virkelig vil ham vondt, mens han bare dreit seg ut. Og ja, jeg mener at sånne engangsglipper kan tilgis. Det du gjør, derimot... Hevn har ingenting i et forhold å gjøre i mine øyne.

Endret 13. september 2010 av ecureuil

[Gjest Gorgonzola]

Dere er samboere, har et felles barn.

Han kysser ei snelle på byen, du er fullstendig knust og har hatt et lite helvete på grunn av episoden hvis jeg skjønner deg rett?

I din navlebeskuende egoistiske verden hvor du kun har fokus på at han bør følge rekasjonsmønsteret ditt så presterer altså samboeren din å reagere på en måte som ikke passer inn i hodet ditt. Da reagerer du med å "hevne" deg som du kaller det, altså gjøre det samme som han. Da forventingene dine om at hans verden skal falle sammen (slik din gjorde) ikke blir innfridd så presterer du i midt i tunellsynet ditt å bable om at han har forandret seg?

Så, i et panisk forsøk på å finne noen som er på din planet hva kaotiske, irrasjonelle og impuslive følelser angår, oppstår det plutselig kriblinger, mulig forelskelse, hjertebank og savn fordi du sitter å chatter/taster med en eks du var sammen med for flere år siden?

Hadde det ikke vært for at dere har en unge ville gjestenicket ditt vært relevant alder for deg. Du er ikke voksen nok til å ta ansvar for et barns oppvekst, du er ikke voksen nok til å takle et liv som partner/samboer.

Ta deg en tur ut i naturen med telt, sovepose og tilstrekkelig vått og tørt. Ingen kommunikasjon med omverden, husk en skrivebok og noen blyanter og start med å reflektere over hvem du er, hvordan du vil ha det og hva det vil si å ha tatt noen valg som blant annet barn og samboer innebærer....... før barnevernet står på døra di.

[Gjest jenta88]

Dere er samboere, har et felles barn.

Han kysser ei snelle på byen, du er fullstendig knust og har hatt et lite helvete på grunn av episoden hvis jeg skjønner deg rett?

I din navlebeskuende egoistiske verden hvor du kun har fokus på at han bør følge rekasjonsmønsteret ditt så presterer altså samboeren din å reagere på en måte som ikke passer inn i hodet ditt. Da reagerer du med å "hevne" deg som du kaller det, altså gjøre det samme som han. Da forventingene dine om at hans verden skal falle sammen (slik din gjorde) ikke blir innfridd så presterer du i midt i tunellsynet ditt å bable om at han har forandret seg?

Så, i et panisk forsøk på å finne noen som er på din planet hva kaotiske, irrasjonelle og impuslive følelser angår, oppstår det plutselig kriblinger, mulig forelskelse, hjertebank og savn fordi du sitter å chatter/taster med en eks du var sammen med for flere år siden?

Hadde det ikke vært for at dere har en unge ville gjestenicket ditt vært relevant alder for deg. Du er ikke voksen nok til å ta ansvar for et barns oppvekst, du er ikke voksen nok til å takle et liv som partner/samboer.

Ta deg en tur ut i naturen med telt, sovepose og tilstrekkelig vått og tørt. Ingen kommunikasjon med omverden, husk en skrivebok og noen blyanter og start med å reflektere over hvem du er, hvordan du vil ha det og hva det vil si å ha tatt noen valg som blant annet barn og samboer innebærer....... før barnevernet står på døra di.

Unnskyld meg men hva er det som feiler deg? Jeg spurte folk om råd her, ikke om å få sånne stygge kommentarer som du nettop skrev til meg. Hva har barnevernet med dette her å gjøre egentlig? Ganske usakling du. Å du sier til meg at jeg ikke tar ansvar, hva vet du om det? Du skulle bare visst!! Du kjenner ikke meg, så ikke spy ut dritt før du egentlig vet noe i det hele tatt.

[Gjest Kevlarsjäl]

Han har nok utviklet et annet syn på utroskap enn deg, dette viser han også ved at han ikke synes det er noen big deal at du klina med noen for å ta hevn.

For han så er det bare klining, og slik ser jeg på det også. Men det er viktig at dere har samme sett med regler, så enten må du akseptere hans klining, eller så må han slutte. Jeg tror ikke forholdet deres kan fungere om dere skal krangle om slike ting. Dere må være enige om hva som er rett og galt.

Personlig synes jeg det er du som er den slemme her. Du gikk med vilje inn for å såre ham. Du skulle ta hevn. Snakk om barnslige greier! Man løser aldri konflikter ved å gjøre slike ting..

Angående han andre fyren så tror jeg ikke du burde hoppe rett fra samboer til en fyr du ikke kjenner bare fordi det kribler litt i kroppen. Du har tross alt et barn med han du bor sammen med nå, og barnet bør tas i betraktning når du tar slike valg.

[Gjest Gjest]

Dere er for unge har vært sammen for lenge. Han begynner å bli ferdig med deg. Du er blitt som mora hans. Den som bare er hjemme og vasker og styrer.

Og når du forsøker å løse problemer på den tåpelige måten så er det ikke håp.