Hvorfor går folk amok med shopping nå de skal ha/får barn?

[AnonymBruker]

Mødre som kjøper svindyre merkeklær som barna vokser ut av i løpet av kort tid, ser jeg på som tomskalla bimboer!

Det kommer veldig ann på økonomien til mødrene vel. Er f.eks Mette Marit en tomskalla bimbo fordi barna hennes går i dyre klær?

[AnonymBruker]

Det kommer veldig ann på økonomien til mødrene vel. Er f.eks Mette Marit en tomskalla bimbo fordi barna hennes går i dyre klær?

JA!

[Cordelia]

Er vel ikke lenge siden jeg så en test av stellebord hvor det var et til tohundrelappen fra IKEA som vant, så kvaliteten følger ikke alltid prisen.

Nå har jeg bare prøvd ullundertøy for voksne. Men mitt inntrykk der er at de billigste ullumdertøyet ofte har en tendens til å bli slaskete, så her kan det hende penger hat litt og si. Varierer sikkert med merkene også-

Skal ærlig talt si jeg lurer litt iblant når man kjøper mengder av dritdyre designerklær til ungene ja. Et og annet plagg kan jeg skjønne, at man syns det er litt artig og ha et designerplagg i ministørrelse.

Litt synd at det ser ut til at dette med å arve andre ikke er så in lenger, babyklær blir jo knapt nok brukt før de vokser ut av dem.

Kan skjønne at man vil ha kvalitet når det gjelder bilseter ja, men der trenger jo heller ikke pris nødvendigvis være avgjørende vil jeg tro.

[AnonymBruker]

Det kommer veldig ann på økonomien til mødrene vel. Er f.eks Mette Marit en tomskalla bimbo fordi barna hennes går i dyre klær?

Direkte idioti.

[Pimp]

vi har råd til å kjøpe alt til ungene våre, men jeg har bevisst ikke kjøpt mye. Fikk låne vugge+arvet og fikk i gave både klær og leker. Det er 2 ting vi har kjøpt nytt og valgte dyrt: Emmaljunga vogn og Besafe bilsete

Barna fikk en del merkeklær i gave, og de har vi selvfølgelig brukt. Har lyst til å gi dem til noen når jeg vet vi ikke skal ha flere barn

[AnonymBruker]

Ifølge det ene innlegget over her er jeg en sånn "tomskalla bimbo". Barnet vårt har klær fra HM, Lindex, Spar Kjøp, Burberry, Cubus, Ralph Lauren, Levis, Nike, Puma, Ugg, Armani, Benetton, Reima, Ecco, Polarn O Pyret osv. En herlig blanding av alt med andre ord...

Jeg vet at barnet ikke bryr seg og jeg vet at jeg gjør det for min egen skyld, men er det så ille da? Jeg mener at hva jeg bruker mine penger på må da være min sak. Dersom min klessmak medfører at andre føler et enormt kjøpepress så er min mening at de bør drite i hva jeg gjør og kjøre sitt eget løp.

Men for å svare på hovedpoenget i denne tråden så er jeg enig at det blir for dumt å klage på at barn er så dyrt dersom man kjøper alt man kommer over, ikke trenger og kun det dyreste dersom man ikke har råd.

I mitt tilfelle blir det annerledes da jeg ikke klager på at det er dyrt....

[AnonymBruker]

Jeg tenker aldri penger, men velger det som er sikrest (best i tester osv.), det jeg synes er mest praktisk og det som tilfredsstiller min smak - i den rekkefølgen.

[AnonymBruker]

Er det rart barn blir moteslaver når foreldra oppdrar de slik fra dag en

[AnonymBruker]

Er det rart barn blir moteslaver når foreldra oppdrar de slik fra dag en

Kanskje ikke. Men er det så ille? Og det kan like gjerne slå ut andre veien, at barna blir de som er minst opptatt av merker...

[AnonymBruker]

Kanskje ikke. Men er det så ille? Og det kan like gjerne slå ut andre veien, at barna blir de som er minst opptatt av merker...

Ja det er ille.For da havner barn som ikke har foreldre med ræva full av penger utenfor

[Gjest johoo]

Fordi det er gøy! De gleder seg til å få barn og synes det er stat å kjøpe søte ting! Enkelt å greit. Jeg har ikke barn, men jeg forstår godt at folk klikker på shopping før barnet er kommet, og/eller etter på. Jeg klikket fullstendig på shopping før jeg fikk hund, og en stund etter.

[AnonymBruker]

Fordi det er gøy! De gleder seg til å få barn og synes det er stat å kjøpe søte ting! Enkelt å greit. Jeg har ikke barn, men jeg forstår godt at folk klikker på shopping før barnet er kommet, og/eller etter på. Jeg klikket fullstendig på shopping før jeg fikk hund, og en stund etter.

Netopp.

De synes vel det koselig da og kjøpe fine klær til ungene sine,selv om det fremdeles er dyrt.

Jeg kjøper en del klær til meg selv må liksom se presentabel ut men jeg kan likevel klage over at det er dyrt.

Jeg har også hest noe jeg klager over at er dyrt en gang i blandt.

[momo]

Her har jeg to barn, de kom med 6 års mellomrom, så handla som en gal til de begge to. Endte jo bare med att mye ble jo så og si ikke brukt en gang. Så helt unødvendig.

Men da det kommer til klær kjøper jeg ikke noe dyre merkeklær, ser ikke poenget i det. Eneste jeg legger penger i er uteklær og sko, for der er jeg opptatt av bra kvalitet. Mens joggebuksa til barna bryr jeg meg virkelig ikke om merke.

[AnonymBruker]

Jeg har råd til å gi barna mine dyre ting, men gjør det ikke. Det er ikke det verdigrunnlaget de skal vokse opp med, men det er min mening som mor da.

[Gjest Airi Chikako]

Jeg har råd til å gi barna mine dyre ting, men gjør det ikke. Det er ikke det verdigrunnlaget de skal vokse opp med, men det er min mening som mor da.

Klapper for dette Omgivelsene inprenter at vi ikke strekker til om vi har det, og det, og det, vi trenger ikke å få det bevist gjennom hvilke valg tillitspersonene våre tar.

[AnonymBruker]

Ja det er ille.For da havner barn som ikke har foreldre med ræva full av penger utenfor

Og alle skal ta hensyn til dette mener du? De med penger skal ikke få lov til å bruke de fordi andre ikke har råd til det samme? Det argumentet blir for dumt...

Sier ikke at noen skal pakke på andre merkeklær, men det gjelder også andre veien. De som ikke kjører det løpet skal heller ikke pakke på andre dette valget...

[Piper]

Folk bestemmer selv hva de ønsker å bruke pengene sine på, og jeg kunne ikke brydd meg mindre om de velger dyre eller billige løsninger.

[AnonymBruker]

Mange småbarnsforeldre er så utrolig lett påvirkelig og tror de må ha alt mulig av babyutstyr og helst av dyreste merke. Bilsetet skal være det dyreste, parkdressen av den dyreste sorten og selvfølgelig ulltøy som koster mange 100 kr. Alt dette er selvfølgelig greit dersom man har råd til det, men mange tror at barna omtrent ikke overlever hvis man har alt dette. Har det ikke slått dere at det også ligger markedsstrategier bak alt og at dere er et lett bytte for handelsstanden?

Det gjelder selvsagt ikke bare småbarnsforeldre, men har inntrykk av at mange er alt for svake på barnas vegne. (Og det gjelder selvsagt ikke alle!)

Nei det gjelder ikke alle. Jeg kjøpte brukt og fikk ikke bruk for halvparten...babyen vokste raskt heldigvis.

Jeg ga klær og utstyr videre til venninner som hadde baby i magen. Det gjelder ikke alle. Men jeg kjøpte ett plagg som babyen hadde vokst seg ut av før vi kom hjem fra fødestua. Jeg rammet den ikke inn og ikke har jeg store bilder på veggen heller.

[Ciara]

Hvorfor folk går amok? Det skjønner jeg faktisk litt mer av nå etter jeg fikk barn. Selv brukte vi veldig lite penger på utstyr til babyen før han ble født (ca 6000 - vi har fått mye gaver og satset på brukt og arvet utstyr og klær, og har vært strålende fornøyd med det!), men merker at pengene sitter litt løsere nå som han er her. Jeg har for eksempel kjøpt en del klær i ull som han hadde klart seg fint uten, men ønsket om at han skal ha det enda litt bedre er der stadig... Jeg kjøpte også en dyr bæresele som er ergonomisk riktigere enn Baby-Bjørnen vi arvet. Pengene sitter altså løsere fordi jeg i likhet med de fleste andre foreldre er veldig opptatt av at barnet mitt skal ha det sikkert og komfortabelt, og derfor lar meg friste til å kjøpe ting som sikkert ikke er nødvendig.

Merkenavn er jeg derimot ikke noe opptatt av.

[Alvina]

Trenger en baby mer enn en trygg bilstol og en pupp? Det visste jeg ikke... Har hørt om smokk men...

Mem tror at mange kanskje shopper for å kjøpe trygghet. Det er jo drittskummelt egentlig å gå gravid, få et barn og et ansvar. Men det er kanskje morsomt å shoppe også. Hva vet vel jeg.

Jeg driter i om folk kjøper klær og merkevarer til babyer, så håper ikke noen tar dette personlig. Morsom tråd forresten.