Er det feil av meg å reagere?

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min er inne i en ond sirkel om dagen. Jeg har prøvd å snakke med han, men vi kommer ikke videre. Nå har vi gått i en uke og kun snakket om hverdagslige ting. Jeg er litt taus og lei meg og han vet grunnen. Han unngår det som gjelder og jeg skjønner ikke hva han går rundt å venter på. Han vet hvor viktig det er å snakke sammen.

Men til saken. Han sendte meg meld nå at vi begge var invitert i en 40 års dag til en kolega av han ikveld og at det var synd at vi ikke kan gå sammen. Jeg har ungene denne helga. Jeg svarte tilbake at det hadde vært greit å fått invitasjon før samme dag som festen skal være, men at det blir nok kjekt for han. Fikk svar at han hadde ikke sagt at han skulle, men at han hadde lyst å gjøre noe.

Jeg ble enda mer lei meg. Skjønner at han har lyst å dra på fest eller gå på byen, men jeg hadde ikke klart å kost meg på fest idag når vi har det så dårlig. Hvorfor vil han heller ikke prøve å snakke med meg å orde opp. Dette er mine tanker.

Blir så trist å lei meg. Har merket en stund at han sliter med å finne roen, men han påstår at han vil ha oss for alt i verden. Jeg går å føler på at han kanskje ikke er så moden og klar for det livet som jeg har. Uansett så er det vel normalt å planlegge og snakke sammen og ikke komme å si at han skal på fest et par timer før han drar?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt om jeg oppfattet problemet, annet enn denne festen, men det høres ut som du snakker om et annet, og større problem? Også nevner du at han sliter med å finne roen. Er det det du mener?

I såfall: Vi mennesker har forskjellige sosiale behov. Hvis din kjæreste har sterke sosiale behov så trenger han nok å komme seg ut (utenom jobb) i allefall en gang i uken for å ha det bra med seg selv. Gjerne sammen med deg om mulig, men en romantisk middag er neppe nok, siden det er det sosiale med andre mennesker det går på.

For å gi et lite eksempel, så har jeg en far som trenger mye tid alene, og jobben fyller hans sosiale behov. En fest 1 gang i mnd. er mer en nok, og det er noe han faktisk klarer seg fint uten. Min mor, derimot, må få sosiale impulser utenom jobb minst en gang i uken for at hennes mentale velvære skal holdes ved like. Det merkes veldig godt på henne om hun ikke har hatt tid til det på en stund, for det går på humøret og energien. Hun må på middager og shopping og kaffe og trening sammen med venninner for å ha det bra, rett og slett. Nå må det forresten legges til at de er begge over 60 nå, og har vært gift i 30 år og har 3 barn. Dette er ikke noe nytt fenomen hos dem, men har vært sånn i alle år.

[Drømmejenta85]

Kommunikasjon er en veldig viktig ting i et forhold,å man må prate samme vist man skal få et forhold til å fungere. Men mannfolk er litt rare på det område,å det er ikke bare bare å få de til å prate om alt. Dette har jeg erfart! Men du får prøve å fortelle han at du har et behov for å prate om ting,men at han kanskje kan kose seg idag.. men kanskje i morgen kan dere møtes for å snakke. Spesielt vist det er veldig viktig for deg.

Håper det ordner seg for dere.

[AnonymBruker]

Ja det ligger nok noe bak, men alikevel mener jeg at man skal kunne planlegge og ikke komme å si at en skal på fest et par timer før. Det er jo sef greit om det er noe veldig spesiellt, men jeg reagerer når vi har det dårlig og trenger snakke. Han unngår det hele tiden. Vi har snakket mye om hvot viktig det er å ordne opp om det er noe, men nå er han blitt sånn selv som unngår ting. Skal ikke komme inn på dette nå. Jeg sitter igjen med en følese av at han har tatt et valg og det er at han har gitt opp oss. Men takk for tilbakemeldinger.