Problemer med forhold til penger

[AnonymBruker]

Jeg har i det siste innsett at mitt forhold til penger er ganske unormalt, og at det ikke blir noe bedre. Nå tenker sikkert mange at jeg ikke klarer å la vær å sløse, e.l., men problemet er faktisk at jeg knapt klarer å bruke.

Er 19 år gammel, enebarn, og bor med foreldre som har godt over gjennomsnittlig god økonomi. Har siden jeg var ganske ung, rådet over "egen økonomi". Kan også nevnes at av diverse grunner så hadde ikke foreldrene mine en særlig god økonomi, og selv om det har snudd fullstendig etter hvert, så sløser ikke de med penger på "uvesentlige" ting. Kjøper f.eks. det billigste toalettpapiret. Men de koser seg allikevel mye, og kan f.eks. spise ute ganske ofte, eller dra på ferie flere ganger i året, osv.

Jeg har alltid fått dekket ting som større utgifter til tannlege, lege, linser, o.l. av dem, og før jeg sluttet å shoppe klær med mor, var det alltid hun som betalte slikt også. Ellers har jeg fått et fast, månedlig beløp av dem, samt at andre i familien ofte slenger litt penger min vei. Har også hatt en liten deltidsjobb i klesbutikk det siste året, ikke så stor inntekt, men en del tusenlappen blir det jo etter hvert.

Problemet ligger i at jeg klarer ikke unne meg moro. Kan f.eks. få kjempedårlig samvittighet dagen etter jeg har kjøpt meg en genser til 200 kroner, eller for at jeg kjøpte både snop og brus da jeg var på kino. Pengenebeløpet på konto stiger og stiger, men allikevel sliter jeg med å kunne kjøpe noe så smått som en flaske shampoo.

Noen som har noen tips?

[AnonymBruker]

Jeg var også litt sånn når jeg var yngre, spinket og sparte nesten hver krone jeg hadde, og det kom godt med. Jeg betalte lappen selv og min første bil, forsikring, bensin osv.

Jeg kjøpte mine egne klær og etterhvert begynte jeg også å studere og betalte alt selv der.Jeg har opplevd personlig konkurs i familien og sett hva det kan gjøre med et menneske og en familie, og tror det er det som gjør at jeg styrer min økonomi med jernhånd. Sløser ikke.

Men jeg tror etterhvert som man blir eldre så jevner den dårlige samvittigheten seg ut og man unner seg flere ting.

Man blir kanskje opplært til å være forsiktig med pengene, men man gjør seg selvfølgelig egne erfaringer underveis også som kanskje gjør at man ser at man kan slakke litt på kravene.

[Gjest Constanze]

Det er vel ikke akkurat så mye å bekymre seg over.

Mine egne unger er vel det stikk motsatte og det har jeg inntrykk av at de fleste unge er.

Hver måned må jeg minne min yngste sønn på at han må huske at lønnen skal vare hele måneden

[Envy]

Mye vil ha mer! :gjeiper:

[AnonymBruker]

Problemet er faktisk at jeg knapt klarer å bruke.

Er 19 år gammel.

Problemet ligger i at jeg klarer ikke unne meg moro. Kan f.eks. få kjempedårlig samvittighet dagen etter jeg har kjøpt meg en genser til 200 kroner, eller for at jeg kjøpte både snop og brus da jeg var på kino.

Pengenebeløpet på konto stiger og stiger, men allikevel sliter jeg med å kunne kjøpe noe så smått som en flaske shampoo.

Noen som har noen tips?

Så kjipt at du ikke kan unne deg moro!

Hvordan ser du egentlig ut, når du knapt kan kjøpe deg shampoo?

Kjøper du balsam, make-up, klær og ser sminket ut? Eller går du og subber rundt i gamle, billige klær?

Er du attraktiv blant menn?

Fester du?

Reiser du?

Ler du?

Har du det gøy?

[lillemia]

Hva om du lager en plan for bruk av pengene dine, feks at du setter et bestemt beløp på en sparekonto hver måned, deretter fordeler du pengene på spesifikke poster, som mat, klær etc. Du må gjerne opprette en egen post som skal være "gøy", der du feks setter 500 kr, og for de pengene SKAL du gjøre noe gøy. Noen måneder bruker du gjerne litt mindre, men da kan du unne deg noe mer en annen måned. Kanskje det vil lette litt på samvittigheten din hvis du vet at du ikke har "lov" til å spare disse pengene, men bare bruke de på kos?

For min del, hjelper det å budsjettere penger på den måten. Da trenger jeg ikke ha dårlig samvittighet for et klesplagg jeg kjøpte, for det var jo øremerkede penger jeg brukte