Undulaten min døde i kveld. Nå sitter en igjen alene.

[Gjest LonelyAngel]

Hei. Jeg kom nettopp hjem fra en jentekveld sammen med noen venninner. Jeg gikk hjemme fra kl. 19, og kom hjem 24. Når jeg kom hjem nå så jeg den ene undulaten (Linux) inni buret på sin pinne, mens Dolly var utenfor på buret. Det så ut som Dolly lå å sov slik som menneskene gjør, noe jeg syntes så merkelig ut. Jeg gikk nermere og ser at Dolly ligger oppå buret død. Hun har trolig sittet der, og så sunket sammen!!

Jeg er helt knust! Jeg gråter konstant. Dolly ligger fortsatt opp på buret. Jeg tør ikke gå bort å dunke i henne. Jeg er redd hun fortsatt lever, på henge håret, og så blir det slik at jeg må ta livet av henne for å unngå pining. Men jeg er GANSKE sikker på at hun er død, beveger ikke noen ting på seg, og øynene er fortsatt åpne.

Dolly var bare 1,5 år. Jeg forstår ikke hva som kan ha forårsaket dette! Jeg har ikke merket at hun har vært syk eller noen ting, og buret står i stuen med meg.

Nå har jeg bare Linux igjen. Dolly og Linux var kjærester. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Kjøpe ny?

Jeg føler selv jeg ikke fortjener å ha dyr lenger. Føler det er min feil at hun dø. Hadde ikke jeg gått ut i dag, hadde jeg kunnet reddet henne. Eller hadde jeg bare skiftet vann før jeg gikk ut, som jeg hadde tenk til så kanskje hun hadde levd nå?

Jeg er helt knust. Gråter konstant. Linux sitter i buret alene og aner ingenting, da Dolly ligger på ro på siden av.....

[Gjest Thefainter]

Det er så trist når fugler (og andre dyr) dør! Jeg husker jeg passet fuglene til søsteren min og da døde damefuglen av noe jeg er ganske sikker på var er hjertinfarkt, det så sånn ut hvertfall. Mannen hennes ble så deprimert at han begynte å synge Miles Davis hele dagen i resten av sitt liv

Det ikke din skyld at den døde! Hun kan ha fått hjerneblødning eller infarkt, fugler er sårbare skapninger vettu

[Beauté]

Hei.

Jeg føler for deg. Det er ikke noe greit å komme hjem til et stille hus. Uansett om det er en hund, eller en fugl.

Selv har jeg en fugl som er 15 år. Men dette er en som kan bli ganske gammel. 65 år.

Ikke tenk at dette er din feil. Jeg ville gått ut i morgen og skaffet en ny fugl.

Klem.

[Gjest Thefainter]

Ja, en ny venn til Linux tror jeg vil være fint! Kall den nye fuglen Ubuntu , kanskje litt macho hvis du skal ha damefugl da men...

[Alvina]

Jeg ville også kjøpt en ny venninne til Linux. Er glad i fugler og har passet noen når andre er på ferie, men klarer ikke sitte å se på en fugl i bur selv om den får fly i leiligheten, det gjør meg deprimert...

Trolig døde fuglen din av hjertesvikt, det var ikke noe du kunne gjøre selv om du hadde vært hjemme. Jeg har selv noen ganger lyst å kjøpe par fugler, når jeg ser de på en dyrebutikk som en venn driver. Men jeg vet jeg blir deppa av fugler i bur, fordi det minner om et fengsel. Mener ikke at du gjør noe galt, og tror du har lykkelige fugler. De er sosiale dyr og krever ikke noe, men blir glade når man bruker tid ög gir dem oppmerksomhet.

Jeg tror jeg ville kjøpt en ny kjæreste til Linux, men jeg ville ventet noen dager. Jeg ville tolket Linux når du kom hjem og han var rolig, som om han visste det men at han prøvde å trøste deg og forsøkte å få deg til å se på det som livets gang...

Det er ikke sikkert han blir glad hvis du løper og får en ny fugl. La han få par uker på seg og prat med de du kjøper av, for han er sikkert veldig kresen nå etter å ha bodd sammen med en fugl han kjenner i mange år.

Kjøper du en ny fugl, anbefaler jeg at du i startfasen setter den i et eget bur ved siden av Linux.

[Aurora M.]

Hei. Jeg kom nettopp hjem fra en jentekveld sammen med noen venninner. Jeg gikk hjemme fra kl. 19, og kom hjem 24. Når jeg kom hjem nå så jeg den ene undulaten (Linux) inni buret på sin pinne, mens Dolly var utenfor på buret. Det så ut som Dolly lå å sov slik som menneskene gjør, noe jeg syntes så merkelig ut. Jeg gikk nermere og ser at Dolly ligger oppå buret død. Hun har trolig sittet der, og så sunket sammen!!

Jeg er helt knust! Jeg gråter konstant. Dolly ligger fortsatt opp på buret. Jeg tør ikke gå bort å dunke i henne. Jeg er redd hun fortsatt lever, på henge håret, og så blir det slik at jeg må ta livet av henne for å unngå pining. Men jeg er GANSKE sikker på at hun er død, beveger ikke noen ting på seg, og øynene er fortsatt åpne.

Dolly var bare 1,5 år. Jeg forstår ikke hva som kan ha forårsaket dette! Jeg har ikke merket at hun har vært syk eller noen ting, og buret står i stuen med meg.

Nå har jeg bare Linux igjen. Dolly og Linux var kjærester. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Kjøpe ny?

Jeg føler selv jeg ikke fortjener å ha dyr lenger. Føler det er min feil at hun dø. Hadde ikke jeg gått ut i dag, hadde jeg kunnet reddet henne. Eller hadde jeg bare skiftet vann før jeg gikk ut, som jeg hadde tenk til så kanskje hun hadde levd nå?

Jeg er helt knust. Gråter konstant. Linux sitter i buret alene og aner ingenting, da Dolly ligger på ro på siden av.....

Hvis du ikke tør å gå bort og sjekke om fuglen din er død eller lever engang, så skulle du ikke hatt fugler i det hele tatt! Jeg tror nesten ikke det jeg leser. Det virker ikke som du har noe særlig nært forhold til fuglene dine heller, når du bare lar den andre stå der.. Det første du må gjøre er jo å finne ut om den faktisk ER død. Det andre er jo å finne ut hvorfor.

[Gjest LonelyAngel]

Hvis du ikke tør å gå bort og sjekke om fuglen din er død eller lever engang, så skulle du ikke hatt fugler i det hele tatt! Jeg tror nesten ikke det jeg leser. Det virker ikke som du har noe særlig nært forhold til fuglene dine heller, når du bare lar den andre stå der.. Det første du må gjøre er jo å finne ut om den faktisk ER død. Det andre er jo å finne ut hvorfor.

Hahaha... dummeste jeg har hørt. Jeg trengte en gang ikke ta i den for å skjekke om den var død. Klarte fint å se det fra avstand. Hun lå ikke lenge før jeg begravte henne heller.

Skrev det samme på undulatprat hvor ingen andre har nevnt noe om dette. (Og de har i alle fall peiling på fugler).

Du bør lære deg å ikke kritisere folk som er i sorg

[Pimp]

vil bare gi deg en klem jeg

[Gjest Thefainter]

Hvis du ikke tør å gå bort og sjekke om fuglen din er død eller lever engang, så skulle du ikke hatt fugler i det hele tatt! Jeg tror nesten ikke det jeg leser. Det virker ikke som du har noe særlig nært forhold til fuglene dine heller, når du bare lar den andre stå der.. Det første du må gjøre er jo å finne ut om den faktisk ER død. Det andre er jo å finne ut hvorfor.

Herregud, har du ikke respekt for folk i sorg?? Fugler ligger da ikke på ryggen for å slappe av! De er døde når de ligger nede. Fugler er sårbare og kan dø av en forkjølelse, man trenger ikke noen obduksjon.

Og hva skulle hun ha gjort med den andre som "bare sto der"? Tatt han ut, gitt han en klem og sagt "det går bra" for så fortelle den om hvordan livet og døden er? :klø:

til deg TS!

[Meridian]

Hvis du ikke tør å gå bort og sjekke om fuglen din er død eller lever engang, så skulle du ikke hatt fugler i det hele tatt! Jeg tror nesten ikke det jeg leser. Det virker ikke som du har noe særlig nært forhold til fuglene dine heller, når du bare lar den andre stå der.. Det første du må gjøre er jo å finne ut om den faktisk ER død. Det andre er jo å finne ut hvorfor.

Først: god klem til TS

Også til deg som skrev dette innlegget:

Du vet ... det er noen som sørger veldig mye om de mister et dyr, fordi dyret var alt de hadde. Akkuratt som om man skulle miste en kjæreste. De har mistet det næreste de har hatt. Like nært som andre er til sin mor eller bror eller kjæreste.

Kjenner nemlig en dame som bodde alene med katten sin, og da katten brått døde så sørget hun veldig. Katten var livet hennes, den eneste som ventet på henne når hun kom hjem fra jobb og som lå ved siden av henne om natten.

Det går an å oppleve sjokk om et dyr dør. Det er jo en levende skapning. Så det er vel derfor TS ikke klarte å sjekke om undulaten var død eller ikke.

Kom på en annen historie... EN veninne av meg mistet hamsteren sin når hun var barn og var hjeme en dag fra skolen fordi hun var så lei seg.

Mange av barna på skolen fnyste av det og sa: det er jo bare et dyr.

Men det er ikke bare et dyr om man har et nært forhold til det.

FOrholdet kan bli så sterkt! Prøv å bytte ut dyret med et menneske, så sterkt er det.

[AnonymBruker]

Først: god klem til TS

Også til deg som skrev dette innlegget:

Du vet ... det er noen som sørger veldig mye om de mister et dyr, fordi dyret var alt de hadde. Akkuratt som om man skulle miste en kjæreste. De har mistet det næreste de har hatt. Like nært som andre er til sin mor eller bror eller kjæreste.

Kjenner nemlig en dame som bodde alene med katten sin, og da katten brått døde så sørget hun veldig. Katten var livet hennes, den eneste som ventet på henne når hun kom hjem fra jobb og som lå ved siden av henne om natten.

Det går an å oppleve sjokk om et dyr dør. Det er jo en levende skapning. Så det er vel derfor TS ikke klarte å sjekke om undulaten var død eller ikke.

Kom på en annen historie... EN veninne av meg mistet hamsteren sin når hun var barn og var hjeme en dag fra skolen fordi hun var så lei seg.

Mange av barna på skolen fnyste av det og sa: det er jo bare et dyr.

Men det er ikke bare et dyr om man har et nært forhold til det.

FOrholdet kan bli så sterkt! Prøv å bytte ut dyret med et menneske, så sterkt er det.

Enig og de som aldri har mistet et dyr forstår ikke at man kan falle i dyp sorg. Har nettopp lest en psykiater som sier at sorg kan være mangt og innebære mye, alt fra å tape inntekt, samlivsbrudd til å miste sine nære, og selvsagt kjæledyr.

Håper du har noen du kan prate med ts. Jeg forstår din sorg og at du ikke gikk rett bort til fuglen forstår jeg også. Du fikk sjokk. Jeg har sett mennesker bli sinte i første sjokkfasen, mens andre gråter og tror det er noe galt siden andre som er i sjokk reagerer med temperament og trekker seg unna uten en tåre.

Jeg har måttet velge dagen både for en hund, katt og en hest. Det var trist, men i den frie naturen ville de dødd av seg selv og det kom en dag der jeg ikke kunne be veterinæren om mer medisinering, mer lidelser for dyret...

Det er kanskje en av grunnene til at jeg ikke vil ha dyr selv om jeg har tenkt tanken om et par år i fremtiden. Fugler har personlighet og jeg synes du fikk noen frekke svar, men glem de svarene. Jeg tror du er snill mot dyr. Du ville ikke fått sjokk hvis du var en som ikke brydde seg.

Sender deg en klem.

[HumHum]

Sender en til TS

[Gjest LonelyAngel]

Tusen takk for støtten

I dag hadde jeg en liten fin begravelse for Dolly. Jeg gravde henne ned i avispapir under et stort fint tre. Selvsagt regnet det, da himmelen også var i sorg

[Aurora M.]

Hahaha... dummeste jeg har hørt. Jeg trengte en gang ikke ta i den for å skjekke om den var død. Klarte fint å se det fra avstand. Hun lå ikke lenge før jeg begravte henne heller.

Skrev det samme på undulatprat hvor ingen andre har nevnt noe om dette. (Og de har i alle fall peiling på fugler).

Du bør lære deg å ikke kritisere folk som er i sorg

Hvis du leser ditt eget åpningsinnlegg, så ser du at det var dine egne ord at du ikke turde å gå bort å ta på den fordi du var redd den fortsatt levde.

Det å ta vare på dyr handler ikke kun om å være glad i de (selv om det er en stor del av det), men også om å innimellom måtte gjøre ting som oppleves som ubehagelig for en selv.

Og jeg mener fremdeles at du bør tenke over hva som kan være grunnen til at en halvannet år gammel undulat plutselig dør. Det KAN være plutselig hjertestans grunnet en medfødt svakhet, men det er slett ikke sikkert. Det er MYE uvettig undulathold rundt om, og veldig mange gjør feil de ikke selv er klar over. Jeg sier ikke at du er en av de, for det har jeg ingen forutsetning for å vite noe om. Men det er jo både til ditt eget og den gjenværende undulaten sitt beste at du tenker over det.

Ellers vet jeg mer enn noen annen hva det vil si å miste, og å sørge dypt over et dyr, og det tror jeg de aller fleste som har fulgt meg her inne en stund er klar over.

TS fikk mye sympati i de andre svarene, og mitt var en tilføyning jeg mener var berettiget, og som jeg holder fast på.

Til slutt har jeg den innrømmelsen å komme med at jeg beklageligvis ikke evner å være objektiv nok når det gjelder TS, for til det har jeg fulgt henne litt for lenge her inne. Men det er en helt annen sak.

Men jeg er altså ikke noe hardhjertet menneske. Jeg bruker så og si all min fritid på å stelle og sørge for hjemløse dyr/dyr som ikke har det godt, og i det ligger det også en hel del kontakt med mennesker i sorg, og de har alle min dypeste medfølelse.

Men altså, jeg klarte ikke å være objektiv nok denne gang. Jeg kunne skrevet mye mer i så henseende, men lar det ligge.

Takker for meg i denne tråden.

[Meridian]

Aurora M. Går ut ifra at du hadde dine grunner til å reagere som du gjorde, det bare virker så hardt skrevet.

Du kan få en klem du og

[Aurora M.]

Aurora M. Går ut ifra at du hadde dine grunner til å reagere som du gjorde, det bare virker så hardt skrevet.

Du kan få en klem du og

[Gjest LonelyAngel]

Du har kanskje fulgt meg lenge her inne Aurora, men du burde lære deg å skille "samliv og relasjoner" og " kjæledyr" trådene. Hvordan jeg er i forholder meg til samliv, har ingen likhet med hvordan jeg forholder meg med dyr.

Ellers gikk jeg bort til undulaten, men ikke med en gang. Fordi jeg var i sjokk.

Jeg vet at det ikke er noen ting rundt som har skadet henne, da jeg ikke har noe giftig eller farlige ting rundt. (Ei så jeg heller ingen fysiske skader på henne.)