Vi som gruer oss til julen i år

[AnonymBruker]

Jeg får fysiske smerter og blir kald inni meg når jeg tenker på julaften som kommer. Det er snart okotober og hadde faren min vært i livet, ville han og min mor stilt oss spørsmålet allerede for noen uker siden. Han er jo død, men ingen tør si ordet jul.

Foreldrene mine var skilte i alle år, men vi feiret nesten alltid jula sammen. Også med deres nye partenere/kjærester. I vår familie var alle inkludert, selv om jeg tror det fantes et lite snev av sjalusi, men jeg ser på sjalusi som en mindreverdighetsfølelese, sånn objektivt. Men det var et snev noen ganger, og ikke noe å tenke over. Livet er for kort til det.

Sist jul var jeg omtrent den eneste som ikke ville la meg vaksineres mot svineinfluensaen, pandemien. Hvorfor velger du det?

Jeg har ingen babyer jeg ammer, ellers?

Det kommer en verre pandemi til neste år, sa jeg.

Jeg vil styrke immunforsvaret ved å ikke ta, sa jeg også. osv.

Jeg var to av tusen tusen personer, alle de andre tok vaksinen. Selvfølgelig fikk jeg influensa og jeg ventet at jeg skulle få det siden det var 12 år siden siste influensa.

Det var en jul der jeg bare sov, noen kom innom med rester og litt kaker men jeg sov i tre dager. Dag og natt. Da jeg endelig ble bedre og våknet litt til livet, var det kveld, en fredagskveld. Det endte med at jeg slet mye for å snu dag til natt igjen. Men det gikk bra selv om jeg slet, virkelig slet.

Familien feiret jula, uten meg. Det gjorde meg ingenting, jeg var for syk til å tenke en tanke. Det jeg vil frem til, er at jeg har fått kopier av bildene fra jula 2009, og det gleder meg at den var fin.

Samtidig ser jeg ikke frem til denne jula, jeg vet ikke og jeg tror egentlig at ingen vet. Ingen har sagt noe, men pappa døde jo i februar.

Det er første gangen jeg har lyst å reise til syden...

Jeg er klar over at jeg må sette ord på tankene, men ingen sier noe og jeg har aldri vært typen som overdriver feiringen. Det ville høres rart ut hvis jeg tok opp temaet jul, men kanskje det er på tide å si noe??? Men hva skal jeg si, jeg har på følelsen at jeg vil ha det best hvis jeg er alene denne jula.

Men slike tanker får ikke familien del av, jeg har bestilt billett til xxxxxxxxxxxx.

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du stå over jula?

Fordi det blir første jul uten faren din eller andre årsaker?

[Gjest gjesten]

Ja. Jeg gruer meg til jul.. Foreldrene mine skal reise vekk og feire jul med min mors familie i utlandet, ikke at det spiller noen rolle- Har ikke feiret jul med dem på lenge. Min bror feirer med fosterfamilien sin, og jeg har ingen slekt (Da mamma aldri har likt dem og vi har hatt minimal kontakt, sist gang jeg snakket med en tante var 5 år siden på konfirmasjon.) Ifjor satt jeg og gråt mesteparten av kvelden, jeg har ingen nære venner eller da jeg har flyttet mye men jeg har hundene mine ihvertfall. Skal prøve å ikke la det bli som ifjor, og lage meg noe god mat og kose meg, selv om jeg vet det kommer til å ende i tårer og lengsel etter å oppleve en julekveld med folk som er glad i meg.

[AnonymBruker]

Uff, så trist. Til siste taler: Kunne du ha feiret sammen med broren din og hans familie? Kanskje du kunne oppta kontakten min tante/kusiner igjen?

[Gjest A]

Jul=stress.

Alle ser ut til å hate noe med det.

Det er for dyrt. De hater i hemmelighet dem som de skal feire sammen med.

Eller de hater å feire alene.

Det er for mye stress i butikken.

Det er for mye fulle folk på byen i desember.

Det er for mye kjøpepress.

Det er for tidlig julebord. Eller de klager på at de ikke skal på julebord.

Det er for feit mat.

Det er for mye alkohol.

Unger er for bortskjemt.

Juletre er for dyrt.

De vet ikke hva de skal gi bort (Fordi de ikke egentlig vil gi bort noe akkurat da.)

De er skuffa over det de får/ikke får.

Noen skal rømme og dra til syden pga de hater familien.

osv osv osv.

Men uansett så byner "Jul" i september -og ingen prater om noe annet halve året... Så man får inntrykk av at livet er delt opp i før jul og etter jul -og at jul markerer tiden i Norge...

Og at butikker byner med neste års jul før julen dette året har kommet.

Hva er denne obsession med jul i et land der omtrent ingen tror på Jesus?

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så glad i julaheller, etter å ha opplevd tsunamien i 2004.. Var ikke så stor fan av jul før det egentlig heller.. var vel derfor jeg befant meg på andre siden av kloden da det skjedde også!

Etter det har jeg reist nedover dit hver jul, det er kjempe fint å være der.. slippe alt mas og stress og ikke minst kulda her hjemme i en månedes tid hver vinter.. Bare kose seg, bade, være med gode venner jeg har fått der nede.. utrolig fint der, fantastiske mennesker, og genialt tidspunkt å rømme landet på))

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig glad i julen, men jeg gruer meg litt likevel. Det er fordi jeg er singel og har vært det i nesten hele mitt voksne liv. Jeg prøver å være positiv og bli og kose meg, og klarer det til en viss grad, men så er det liksom noe med at jula er en liten nedtur. Alt som burde og skulle vært koselig og gøy føles istedet helt feil.

[Gjest gjest]

TS, jeg håper du får en fin tur dit du skal, tross alt.

Det er ikke lett å savne noen på en sånn tid av året og den første julen uten den man har mistet, er alltid den verste.

Endret 24. september 2010 av SportyShorty

[La Guapa]

Hei.

Jeg skjønner at et føles vanskelig for mange å feire jul fordi dysfunksjonelle familierelasjoner kommer så godt frem og ensomheten blir rungende om man ikke har noen familie.

Selv må jeg si at jula steg 1000 % i hygge-faktor etter at jeg ble mamma. Jeg er ei sånn jule-dame som synes julen står for noe varmt og hyggelig i en mørk tid.

Men jeg ser også at 99% av julegleden består av å være sammen med andre...og når man ikke har andre må julen være tung å komme igjennom.

Vi mistet broren vår i en ulykke på natt til 1. juledag for to år siden. Han lå i koma helt til mars, før de slo av alle apparatene. Så for oss vil heller julen aldri bli det samme mer. Det blir mange vonde minner knyttet til julen i lang tid fremover.

Allikevel gleder jeg meg over at ungene får oppleve spenningen og varmen ved julen og ventetiden...og jeg gleder meg med dem. Det har sveiset oss som familie enda mere sammen føler jeg.

Endret 12. september 2010 av La Guapa

[AnonymBruker]

Jeg har sluttet å "feire jul". Det betyr ikke noe annet for meg og for folk flest enn de overfladiske tingene alikevel, og om jeg skal feire noe vil jeg mene noe med det.

Desverre merker jeg jo det økende kjøpepresset i butikker og i reklame omtrent fra oktober, men jeg forsøker å overse det, selv om det ikke er lett. Jeg skal være alene den 24 desember. Ingen pakker. Ingen "julepynt" i mitt hus. Det er bare en helt vanlig dag på lik linje med alle de andre hverdagene. Ikke er jeg kristen, og ikke vil jeg la meg styre av handelsstanden heller. Jeg tar de siste dagene i året tilbake og gjør akkurat hva jeg vil med dem selv.

[Wonders]

Mine varmeste kondulanser i denne triste stunden. Denne julen tror jeg blir deilig alene for deg. Enig der. Skap nye minner, og takk for de stundene julen var fin. Håper du får en jul som faller i samk.

[AnonymBruker]

Har alltid vært en juleelsker, men nå kjenner jeg at jeg gruer meg. Alt stresset, pengemas, forventinger til alt mulig, anstrengende middag med noen du ikke har den beste kjemien med. Jeg liker det koselige med julen. Treet, pynten, late helligdager foran koselige tv-programmer mens snøen laver ned. Det er alt det rundt julen som stresser.

Ungene er voksne og flyttet ut. Jeg vil så gjerne kutte veldig ned på feiringen. Kanskje reise utenlands i julen. Bare kose meg. Er bare så redd for at det blir sure miner av at jeg vil slutte med den typiske julefeiringen.

[ludo]

Jeg må henge meg på her.Blir sliten bare av å tenke på julen,, Personlig synes jeg førjulstiden kan være koselig.Men selve julen er stress. Penger,styr,jobbe 12 timers dager i to uker osv...

Klarer liksom ikke å nyte så mye.. og i år er mellomjula kjip... nesten ingen fri dager!

[AnonymBruker]

Jeg har alltid elsket jula, og det har alltid vært meg og mamma som har "lagd" jul hjemme hos oss. Mamma døde i april. Forrige jul ble det dårlig stemning, fordi mamma ble kjempelei seg over at hun sannsynligvis ikke kom til å oppleve jul igjen (noe som absolutt ikke var sannsynlig på det punktet selv om hun var syk), og alle endte opp med å være kjempelei oss hele kvelden. Og så viste det seg at hun hadde rett, hun ville ikke overleve til neste jul. Nå har jeg kjempedårlig samvittighet for at jeg ikke taklet fjoråret bedre, slik at det ble en kjemepfin siste feiring. Og gruer meg så veldig til første jul uten mamma.

[AnonymBruker]

Poster som anonym, er ts.

Vet at høytiden fører med seg følelser. Det var jeg som måtte sette ord på ting for en uke sden og be mine voksne barn hjem til min mor. Følte jeg overkjørte bestemor litt, men det bare falt ut av munnen min.

Barna virket positive til å komme, og kjærestene skal feire julaften med sine familier. De virket faktisk lettet når det kom på dagsordenen. Barna mine vet at jeg ikke er opptatt av gaver, men jeg er glad i god mat og juletreet.

Skal tenke litt og invitere en singel venn, men må jo ta det opp med min mor først. Grunnen til at jeg tenker på det, er at det kan få bort tankene på sorgen og jula i fjor. Men ellers er vi vante med å ha gjester som ikke er i familie.

Jeg drar ikke til syden denne jula selv om jeg har lyst. Barnebarna tror jeg vil sette pris på at vi har en fin dag sammen.

Tror det er viktig for dem, de er unge voksne og jeg må vise at jeg klarer takle sorgen og at det er verdt å leve. Jeg var langt nede og faller i sorg veldig ofte, men jeg må bare føre tradisjonene videre. Jul inneholder også alkohol, men har ikke opplevd at noen har drukket for mye akkurat den dagen.

Men jeg gruer meg likevel, det blir følsomt og en er borte.

Har opplevd det før, storebroren min døde. Men da satte foreldrene mine ord på sorgen og tankene sine. Det ble likevel en veldig trist jul.

[Gjest gjest]

Så fint å høre at ting har blitt litt lettere for deg når du har åpnet deg overfor familien Ønsker deg en fin jul selv om jeg forstår at det sikkert blir noe savn på julaften.

Har selv mistet et familiemedlem, og derfor tenner jeg et lys for denne personen på julaften som står og brenner hele dagen. Jeg vet ikke hvorfor, men da syns jeg personen er litt tilstede fordi jeg minnes ham på den måten.

Jeg har selv venner og en kjæreste som er muslim. Her spises det ikke noe på julaften som ikke er halal-slaktet. Men jeg vet at kjæresten min gruer seg litt allikevel, fordi han hater at foreldrene mine prøver å ta "spesielle hensyn" til han " som er "annerledes"... Jeg tror han ville foretrukket at de spiste svineribbe og drakk akevitt, og at han kunne spist kokt potet uten at noen kommenterte det :rødme:

Håper alle får en god jul.

Rebecca

Endret 24. september 2010 av SportyShorty

[Sekretæren]

Tråden er ryddet

SportyShorty, mod

[Likeverdig]

Har alltid vært en juleelsker, men nå kjenner jeg at jeg gruer meg. Alt stresset, pengemas, forventinger til alt mulig, anstrengende middag med noen du ikke har den beste kjemien med. Jeg liker det koselige med julen. Treet, pynten, late helligdager foran koselige tv-programmer mens snøen laver ned. Det er alt det rundt julen som stresser.

Ungene er voksne og flyttet ut. Jeg vil så gjerne kutte veldig ned på feiringen. Kanskje reise utenlands i julen. Bare kose meg. Er bare så redd for at det blir sure miner av at jeg vil slutte med den typiske julefeiringen.

Hei. Skjønner deg veldig godt. Jeg ble nesten syk av alt stresset før jul og den meningsløse gave-karusellen. Så jeg bestemte meg for å "trappe ned" i form av at jeg kuttet ut gavekjøp til mange (venners barn), søskene mine også et år, og begynte å følge rådene til "Framtiden i våre hender" om tjenester i julegave: kurs i lappe sykkeldekk, barnevakt, bake en kake på bestilling, osv. Ønsket også gavekort på barnevakt, og det fikk vi etterhvert fra flere! Det tar tid før folk venner seg til nye tanker og vaner, men det trenger ikke stoppe oss fra å endre på det vi ikke lenger synes er verdt å gjøre. Så jeg oppfordrer deg til å begynne med å si hvordan DU ønsker å ha det. Uten å unnskylde deg. Alle har rett til å gjøre det som er best for en selv, så lenge det ikke går ut over noens liv og helse! Lykke til!