Er vi i ferd med å vokse fra hverandre?

[AnonymBruker]

Hei, er en ung jente som er gravid med samboeren min. I det siste har jeg begynt å bli redd for at vi er i ferd med å vokse fra hverandre. Pratet litt med en psykolog i starten av svangerskapet og han mente at enten ville han vokse med meg, eller så ville det ende med at han faller av underveis... Er det det som skjer med oss nå?

Skal prøve å gi noen eksempler:

- Jeg føler ikke trangen til å sitte oppe til kl. 2 på msn/skype med venner for å skravle lenger. Det hender jo at jeg har kontakt med venner via internett, men ikke HVER dag i flere timer.

- Valg av venner har forandret seg. Jeg føler meg ferdig med mennesker som fortsatt holder på med disse "klikkene", som drikker seg stup full 3-4 ganger i uken, som løper rundt og skal bære/tusje på/kile hverandre ol., som fortsatt tror vi er russ, som bruker enten silent treatment på hverandre, eller bare snakker drit både til og om hverandre om man er sure for noe helt uviktig, som er litt typisk "fjortiss", enkelte som eksperimenterer med dop, kaller venninnene sine for "bitch"/"musa"/"tøsa" i stedenfor navnet til personen, gutter som jokker på kompisen sin og jenter som kliner med venninna si fordi det er så "kult" osv. Jeg sier ikke det er noe galt med dem (ikke alle hvertfall..). Jeg føler meg bare ferdig med det, at det ikke er noe jeg vil barnet mitt skal ha rundt seg..

Flere av mine gamle venner har forsvunnet etter jeg ble gravid. Noen valgte det selv, andre har jeg bare hatt mindre og mindre kontakt med. Kjæresten min derimot har visst overtatt mange av disse gamle vennene mine. Og han har fått flere av dem utenom også. Jeg synes det er kjempe fint at han har venner og får flere, men tenker at nå som vi skal bli foreldre er det kanskje på tide å velge de "riktige" vennene, samt at man gjerne føler man har mer til felles med mennesker som er på samme stadiet som en selv.

- Å ta en impulstur til Ibiza er ikke noe som ville falt meg inn lenger. Kjæresten derimot har kjempe lyst til å ta en fylletur til et lignende sted.

- Venner klarer ikke påvirke meg lenger. Jeg higer ikke etter at vennene mine skal like meg, enten så gjør de det eller så gjør de ikke det. Kjæresten min er fortsatt slik at han gjør ting fordi han tror det vil gjøre at disse kompisene synes han er "kul". Det skremmer meg litt, for hva om kompisene vil han skal gjøre noe mot ungen som ikke er så bra? Klarer han da si nei, eller vil han faktisk la sin egen egoisme gå foran?

Jeg føler han ikke er klar til å få barn. Ikke sånn som han er nå. Han minner meg veldig om en tenåringsgutt, som setter kompiser høyere enn han bør, som er i ferd med å komme ned på det "fjortisstadiet" igjen (pga. han blir påvirket VELDIG av disse nye vennene).

Han har et par venner som har barn. Men disse har han veldig liten kontakt med, men jeg vet de bruker mye tid på sin nye familie og har en helt annen vennekrets (hvor de fleste også har barn/skal ha barn).

Er det bare meg som har blitt kjedelig, eller er vi faktisk i ferd med å vokse i fra hverandre? I så fall, tror dere det vil bli bedre etter babyen er født?

(Dere trenger ikke spørre hvorfor jeg valgte å få barn med han, det var ikke planlagt og abort var ikke aktuelt.)

[AnonymBruker]

Det høres ut som om dere er på litt forskjellige planeter akkuruat nå. Men mye kan endre seg når barnet blir født.

Ikke bekymre deg for mye for dette ennå. Husk; han merker ikke forandringene på kroppen på samme måte som deg. Han klarer ikke helt å relatere seg til at dere skal bli en familie ennå, men det kan hende han endrer fokus når barnet kommer.

[Plutseliten]

Du har ikke blitt kjedelig. Du har bare kommet videre enn disse vennene dine. Men det er nødvendigvis ikke en dårlig ting.... Har det slik jeg også. Kanskje dere er i ferd med å vokse fra hverandre, men det kan godt snu seg når det kommer et barn med i bilde. Det er jo heller ikke sikkert, men mye mulig... Da har man jo et helt annet syn i forhold til prioriteringer. Så selv om en fylletur til syden virker fristende for han nå kan det hende han endrer akkurat det når babyen kommer... Kan ikke annet enn å ønske dere lykke til å håpe det ordner seg!

[CocoPiaf]

Det er nok noe som vil endre seg over tid. Som Anonymbruker sa, at han merker ikke forskjellen på kroppen slik som du gjør.

Hvor langt på vei er du?

Tror nok han kommer til etterhvert, og vokser fra fylla og "kulheten".

Lykke til videre

[I Grosny]

Det høres ut som om dere er på litt forskjellige planeter akkuruat nå. Men mye kan endre seg når barnet blir født.

Ikke bekymre deg for mye for dette ennå. Husk; han merker ikke forandringene på kroppen på samme måte som deg. Han klarer ikke helt å relatere seg til at dere skal bli en familie ennå, men det kan hende han endrer fokus når barnet kommer.

Dette stemmer med mine erfaringer. Jeg var ungdom inntil den dagen min datter ble født. Da ble jeg plutselig en voksen mann. Jeg antar at menn skal være barn for å utvikle seg, men at de plutselig blir voksne når situasjonen krever det. Når de får ansvar for ett annet menneske.

[Gjest Gjest]

Ble nesten litt redd når jeg leste dette innegget her, kunne nesten vært skrivd av meg selv. Jeg husker enda at samboeren min planla en langhelg fylletur midt i termin. Men mesteparten av dette forsvant etter at ungen ble født. Noe av det forsvant med en gang, mens andre ting tok tid. Men noen av de tingene du beskriver må du nok regne med er en del av personligheten hans, og noe av det kommer han til å forsøke å tviholde på en stund. Men mest sannsynlig så går det over.

[AnonymBruker]

Ble nesten litt redd når jeg leste dette innegget her, kunne nesten vært skrivd av meg selv. Jeg husker enda at samboeren min planla en langhelg fylletur midt i termin. Men mesteparten av dette forsvant etter at ungen ble født. Noe av det forsvant med en gang, mens andre ting tok tid. Men noen av de tingene du beskriver må du nok regne med er en del av personligheten hans, og noe av det kommer han til å forsøke å tviholde på en stund. Men mest sannsynlig så går det over.

Hva slags ting tviholdt kjæresten din på? Hva slags ting tror du er en del av personligheten?

[AnonymBruker]

Tusen, tusen takk for svar alle sammen! Er 8 måneder på vei, så er ikke veldig lenge til

Godt å høre at det er helt normalt. Var veldig bekymret for at jeg bare har blitt voldsomt kjedelig. Men merker jo at de vennene mine som forsvant da de fikk barn har begynt å komme tilbake, både jenter og gutter