Å lære barn å lese og regne før de begynner på skolen ?

[mousepad]

Lurer på hva dere syntes om foreldre som aktivt forsøker å lære barna å lese , før de begynner på skolen ?

Altså at de bruker moderate mengder med tid til dette , feks 5-10 minutter om dagen , igjennom lek og daglige situasjoner .

Syntes dere det er en god ting eller en dårlig ting ?

[chanelene]

Sønnen min nærmer seg 5 år, og er veldig opptatt av tall og bokstaver, fordi de eldste i barnehagen lærer regning og skriving to dager i uken. Så hjemme vil han gjerne at vi leser bøker hvor han må finne riktig bokstav o.l

Han har også et par dataspill (josefine, titten, lek og lær) og der er det enkle regnestykker og bokstavoppgaver. Han storkoser seg med dette, men jeg hadde ikke forsøkt å aktivt lære han det enda, hvis han selv ikke hadde hatt interesse og ønske om å lære det.

Barn er forskjellige, noen kan lese før barnehagetiden er over, andre lærer det sent på skolen.

Men jeg tror det er bare sunt at barn for "brukt hjernen" litt og utviklet seg før skolen, så lenge de er klar for det selv...

[Jellyfish]

Jeg kunne lese, skrive og regne før jeg begynte på skolen. Lærte det nok mer fordi jeg selv synes det var gøy enn at mamma og pappa aktivt gikk inn for at jeg skulle lære det. Hvis barnet ønsker, så hvorfor ikke?

[AnonymBruker]

Både søsteren min og jeg kunne lese og skrive (grunnleggende) da vi var 3-4 år. Det var ingen aktiv "plan" for å lære oss det, men mamma har alltid elsket bøker og leste mye for og sammen med oss. Det smittet over, og vi lærte det naturlig.

Jeg synes det er helt supert, så lenge barnet selv viser interesse for det

[Disturbed]

Det kommer veldig an på om det er motivert ut fra barnets eget initiativ, eller om det er foreldrene som ønsker å avle fram et skolegeni.

Og om det er grunn for å trene litt ekstra, i betydningen forberede barnet slik at det ikke henger totalt utafor.

Dersom barnet har dårlig begreps- og språkforståelse, kan det sikkert være lurt å "trene" litt på forhånd slik at ikke den nye skolehverdagen blir så voldsom og vanskelig. De skal kunne motta og bearbeide ganske mye beskjeder og informasjon når de kommer over i skolen i fht i barnehagen f.eks.

[Eliisa]

Det er viktig å se om barnet synes det er spennende og har en interesse for det, eller ikke. Når det er sagt, har de aller fleste barn jeg har møtt alltid synes at det har vært moro å kunne skrive navnet sitt og slike ting. Jeg synes i grunn det er utelukkende positivt! Det er så trist at det skal være negativt å kunne ting i Norge. Janteloven, lenge leve.

[Gjesten]

Jeg tror det er veldig viktig å la barnet utvikle seg noen lunde i sitt eget tempo. Hvis barnet ditt har kommet til et punkt hvor h*n har veldig lyst til å lære litt grunnleggende lesing/regning så kjør på. Bare ikke opprett en "skolehverdag" hjemme. Spillene som ble nevt over er f.eks. en veldig god måte å la barna leke seg frem til litt kunnskap.

[Gjest AnneShirley]

Når det er sagt, har de aller fleste barn jeg har møtt alltid synes at det har vært moro å kunne skrive navnet sitt og slike ting.

Jeg ser også for meg at det å lese og evt skrive eget navn er noe barn ofte vil ha lyst til å lære før skolestart. Og gjerne vite forbokstaven til navnet til søsken og andre nære personer ol.

Og jeg synes det er feil å avvise barn som tørster etter kunnskaper og spør ang det med bokstaver og lesing. Så for en del vil det nok komme naturlig at de lærer å lese før skolestart, rett og slett fordi barnet "insisterer på det".

[AnonymBruker]

Eneste en skal passe på et at en ikke lærer de så ye at når de kommer på skolen so kan de alt for både første og andre klasse.

Et barn kan da få et veldig negativt inntrykk av skolen, at det er kjedelig og lite utfordrede.

Så å finne en fin balansegang syns jeg er viktig.

Men da helst ikke sitte hver dag i lang tid med dette, så sant en ikke ser at barnet virkelig trenger det fordi en "ligger etter" da såklart.

Jeg kjenner en gutt som opplevde dette nemlig! Moren merket hans intresse til ord og tall tidlig, og satt med ham omtrent hver dag, for hun tenkte at dette her kan bli bra! Kjekt med en gutt som kan mye!

Men så kom han på skolen, og endet opp med å bli den tredjeklassingen som nesten ikke kan lese, og ikke intresserer seg det dugg for det!

Han syns skolen er kjedelig rett og slett.

Jeg har mine mistanker om at dette kan skyldes at lærekurven hans dalte, fordi han kunne alt fra før.

(Nå er jeg ingen ekspert på dette, men i mitt hode var dette en naturlig grunn)

Jeg selv kunne lese før jeg begynte på skolen. Men så var jo vi et år eldre enn førsteklassingene nå også da. Jeg klarte meg fint så vidt jeg kan huske, men har aldri vert av dem som har strebet etter beste mulige karakterer og sånt, og satt faktisk ofte igjen fordi jeg ikke hadde gjort leksene mine (Det var klart mamma og pappa sin feil som ikke passet på, men det så man jo ikke den gangen)

Tror hver enkelt forelder må se an sitt barn, men ha i bakhodet at en kan få en feil lærekurve av å lære FOR mye hjemme

[felgen]

Jeg lærte å lese og skrive da jeg var tre år, og det har jeg helt klart ansett som en fordel gjennom grunnskolen. Kanskje spesielt fordi jeg hadde lest mange bøker og dermed også kunne mye annet da jeg begynte på skolen, og leste tyngre bøker enn gjevnaldrende ganske fort osv.

Mor kan vel få æren av å ha lært meg det gjennom lek, lesing av bøker og spilling av bokstavspill. Jeg ser ikke noe negativt i å lære barna om bokstaver og systemer for å sette dem sammen før de har begynt på skolen, ikke hvis barna selv er interessert.

[AnonymBruker]

Det er en stor forskjell på kunne lese og skrive. Mange kan lese fra de er 3-4 år, men de som sier at de kunne skrive når de var 3 tror jeg lyver, eller var eksepsjonelt bra fysisk utviklet. Det å skrive trenger en utviklet motorikk og ikke minst rent fysisk styrke og utholdenhet. Hvis ikke vi snakker bare om å kunne skrive "mamma" og navnet sitt da. Å lære ungene å lese og telle tidlig er positiv. Å lære ungene å skrive tidlig kan skade håndskriften deres i framtiden, og er ikke anbefalt.

[Vulpes]

Så lenge det gjøres på en positiv måte som motiverer barnet er det helt supert i mine øyne. Jeg kunne både lese og skrive før jeg begynte på skolen, om jeg husker korrekt. Kunne vel littegranne matte og, tror jeg.

[Gjest Gjest]

Det er en stor forskjell på kunne lese og skrive. Mange kan lese fra de er 3-4 år, men de som sier at de kunne skrive når de var 3 tror jeg lyver, eller var eksepsjonelt bra fysisk utviklet. Det å skrive trenger en utviklet motorikk og ikke minst rent fysisk styrke og utholdenhet. Hvis ikke vi snakker bare om å kunne skrive "mamma" og navnet sitt da. Å lære ungene å lese og telle tidlig er positiv. Å lære ungene å skrive tidlig kan skade håndskriften deres i framtiden, og er ikke anbefalt.

Tastatur

[AnonymBruker]

Det er en stor forskjell på kunne lese og skrive. Mange kan lese fra de er 3-4 år, men de som sier at de kunne skrive når de var 3 tror jeg lyver, eller var eksepsjonelt bra fysisk utviklet. Det å skrive trenger en utviklet motorikk og ikke minst rent fysisk styrke og utholdenhet. Hvis ikke vi snakker bare om å kunne skrive "mamma" og navnet sitt da. Å lære ungene å lese og telle tidlig er positiv. Å lære ungene å skrive tidlig kan skade håndskriften deres i framtiden, og er ikke anbefalt.

Jeg lyver ikke, men påpekte at det var veldig grunnleggende. Noen skribenter var vi nok ikke Men det var for eksempel moro å kunne skrive på tegningen hva vi hadde tegnet, eller hvem tegningen var til. Synes også det var moro med barnekryssord da jeg var 4-5 år.

Jeg kan også legge til at ja, jeg har kjedet meg mye gjennom skoleårene. Jeg storkoste meg da jeg i 2. klasse fikk lov til å sitte med pensum fra 4. klasse, men det fikk jeg ikke lov til å fortsette med. (Lenge leve likhetsskolen?)

[Caramba]

Sønnen på 3 år og 9 mnd er veldig interessert i bokstaver og kan navnet på nesten alle sammen. Nå har han også begynt å interessere seg for hva det faktisk står på skilt, i bøker ol. Jeg ser ikke bort fra at han kan lese til skolestart, hvis interessen holder seg. Skriving har vi overhode ikke øvd på, han er veldig flink finmotorisk, men skriving er for avansert foreløpig. Han er ikke såååå glad i å tegne enda heller, så vi sitter ikke mye med blyanter og ark. Kanskje det kommer.

[Kara W]

Eneste en skal passe på et at en ikke lærer de så ye at når de kommer på skolen so kan de alt for både første og andre klasse.

Et barn kan da få et veldig negativt inntrykk av skolen, at det er kjedelig og lite utfordrede.

Akkurat dette vil jeg også advare mot. Jeg kunne selv lese, skrive og regne da jeg begynte på skolen. Jeg fikk ingen utfordringer før i 3.klasse, og selv de tok jeg raskt. Hver gang jeg spurte om noe så fikk jeg til svar at "Det lærer vi i X. klasse" Dette drepte all motivasjonen min for å lære. Selv om jeg leste ordentlige bøker allerede som 6-åring, så leser jeg idag ganske dårlig, for jeg utviklet meg aldri videre.

Så lær gjerne barnet ditt alt det har lyst til å lære, men vær forberedt på at møtet på skolen kan bli negativt. Det er selvfølgelig synd at det er slik, men dersom du fortsetter å følge opp lærelysten også etter skolestart tror jeg dette kan gå veldig bra.

[Gjest Gjest]

Ikke noe problem så lenge det er noe barnet er interessert i, og vil selv. Å nærmest tvinge eller overtale barnet, blir selvfølgelig noe helt annet.

Min eldste knakk lesekoden selv da hun var to år og seks måneder, den yngste var drøye tre. Jeg ikke gått inn for å lære noen av dem å lese, men de har begge vært veldig interesserte i bokstaver og bøker.

[Piper]

Det er veldig positivt om barnet er opptatt av det selv, det kan være negativt om det er foreldrene som krever at barnet skal jobbe med dette. Det vil si der det blir et ork for barnet

[Tornerosa]

Akkurat dette vil jeg også advare mot. Jeg kunne selv lese, skrive og regne da jeg begynte på skolen. Jeg fikk ingen utfordringer før i 3.klasse, og selv de tok jeg raskt. Hver gang jeg spurte om noe så fikk jeg til svar at "Det lærer vi i X. klasse" Dette drepte all motivasjonen min for å lære. Selv om jeg leste ordentlige bøker allerede som 6-åring, så leser jeg idag ganske dårlig, for jeg utviklet meg aldri videre.

Så lær gjerne barnet ditt alt det har lyst til å lære, men vær forberedt på at møtet på skolen kan bli negativt. Det er selvfølgelig synd at det er slik, men dersom du fortsetter å følge opp lærelysten også etter skolestart tror jeg dette kan gå veldig bra.

Men dette er lenge siden, sikkert minst et par tiår... Jeg hadde det også sånn, satt og tegnet o'er og i'er i luften med pekefingeren i et helt år, mens jeg hjemme leste mine lærerforeldres 6-klassebøker i alle fag.

Begge mine lærte å lese i 3-årsalderen og leste tjukke bøker uten bilder da de begynte på skolen. Jeg har forventet av skolen/lærere at de forholder seg til dette, og i stor grad synes jeg at jeg har lyktes med det, selv om det kostet litt.

Synes det blir helt feil dersom man skal bremse ungenes lærelyst, tror det kan være like skadelig som å oppleve at at skolen blir lite utfordrende. Sett heller krav til læreren gjennom å samarbeide. Innenfor rimelighetens grenser, selvfølgelig. Det er nok av foreldre som tror at ungene deres er noen små Einsteiner som må ha spesialoppvartning.

[Independent_]

Jeg lærte å lese og skrive da jeg gikk i barnehagen. Regne kunne jeg derimot ikke, var ikke interessert i tall. Men så stor interesse i bokstaver og bøker, så det falt veldig naturlig på plass. Foreldrene mine visste heller ingenting før en dag vi kjørte forbi et skilt og jeg leste høyt det som stod på skiltet. Jeg hadde lært meg alt i barnehagen.

Jeg syns det er veldig positivt. Jo fortere barna får et forhold til bokstaver og tall, jo bedre blir det for dem å lære mer på skolen Man trenger jo ikke sette seg ned med bordet med barna å pugge, det er nok å bare henge noen bokstaver opp på kjøleskapet å fortell dem hva som står. Og å få dem til å skrive navnene de kjenner, det er alltid en klassiker.