Drømmejenta85 Skrevet 10. september 2010 #1 Skrevet 10. september 2010 Jeg er midt i 20 årende,samboer med en mann i 6 år nå. Sammen har vi 2 barn. Jeg har blitt veldig fortvilt & frustrert i det siste,føler at jeg ikke kommer noe vei i dette parforholdet.Han fortelle hele tiden om ting han drømmer om alene. Han vil kjøre mere motorsykkel alene,han vil dykke alene/samme med kompiser,å han vil bli ferdig med garasjen for at han alene skal mekke på bilen. Mens mine drømmer for denne familien er at vi kan kjøpe en campingvogn sammen,slik at vi kan dele helgene på andre plasser & kose oss,reise på ferie til forskjellige plasser osv. Jeg har drømmer og verdier om denne familien sammen. Men han har ikke det. Jeg sier ikke at det er feil av han,men kanskje han ikke ønsker familielivet,kanskje han ønsker å være alene.. at hans verdier i livet ikke er de samme som mine. Han har flere tanker i hode sitt om div han ønsker å kjøpe til eldste sønn sin,feks at han ønsker å kjøpe crossmotorsykkel,vel han har ikke snakket med meg om det,men snakket med ei annen dame om det,som da har nevt det til andre,som fortalte det til meg. Jeg ble veldig lei meg,for jeg ønsker han skal snakke med meg om slike ting,slik at vi skal diskutere om hva vi skal gjøre evt kjøpe til sønn vår. Jeg ønsker at han dele sine tanker med meg,å kommunisere med meg. Jeg har prøvd å fortelle han slike ting,men han hisser seg opp å skjønner ikke det. Noen som har noe ideer om hvordan jeg skal gjøre dette,for at vi skal få forholdet til å fungere.For jeg vil så gjerne at det skal fungere! Mvh frustrerte meg
Havbris Skrevet 10. september 2010 #2 Skrevet 10. september 2010 (endret) Du antyder en problemstilling som sikkert ikke er spesielt for forholdet dere i mellom. Det er en utfordring å skulle forene interesser på en måte som gjør at begge kjenner seg anerkjent og ikke presset inn i noe de ikke kjenner seg vel med, samtidig som man må finne en balanse fordi man har valgt denne samlivsformen, har barn etc. Før dere kan finne gode løsninger så tror jeg dere må anerkjenne at dere er ulike på denne fronten og det betyr jo at dine verdier ikke nødvendigvis er riktigere eller mer verdt enn hans verdier, de er bare annerledes. Selv om dette virker vanskelig, så tror jeg eneste måten å løse dette på er å snakke sammen på en måte som gir anerkjennelse til begge hvis ikke, så er det lett å gå i forsvar på egne ting. Det betyr at dere forsøker å sette dere ned for å bli kjent med hverandres ønsker for ferier og fellesskapet i familien. Du forteller hvordan du ønsker det uten å blande inn irritasjon og frustrasjon og det kan muligens gi en åpning til at han føler det greit å gjøre det samme. Jeg vet det ikke er lett fordi jeg har vært i noe av samme situasjon i eget ekteskap. Jeg forsøkte å ta det opp med mannen min men jeg ser jo i ettertid at det lå for mye anklager i måten å ta det opp på og det stengte helt av for videre kommunikasjon. Så hos oss så hadde dette like mye med samtaleformen å gjøre som selv innholdet i samtalene. Vet ikke om dette gir noe mening hos deg men det er i alle fall et innspill Endret 10. september 2010 av Havbris
AnonymBruker Skrevet 10. september 2010 #3 Skrevet 10. september 2010 Dette er helt klassisk. Kvinner tenker familie og menn tenker mer på andre ting. Tror det er ganske genetisk og det betyr ikke at dette er en avvisning av deg og familien, men at mannen "er jeger" og derfor har fokuset på ting utenfor familien, mens vi kvinner fra naturens side skal ha instinkter til å ta vare på familien.
Drømmejenta85 Skrevet 11. september 2010 Forfatter #4 Skrevet 11. september 2010 Takk for svarene til dere 2. Jeg har prøvd å få vite hva han ønsker,å ikke anklage han for noe ting. Men jeg blir litt fortvilt når han ikke prøver å forstå min side av den saken. Han fokuserer på sin side & mener at det jeg sier er bare tull,å følelser er jo bare tull.. (les:mannen). Jeg vet mannfolk tenkter fortere slikt enn å tenke slik jeg gjøre. Men jeg mener man skal gi & ta i et forhold,å derme så får han tid til å gjøre tingene sine. Det er ikke det som er saken,saken er at livet skal dreie seg om de tingen for han,å ikke familien. Å mitt liv er familien min,mine 2 unger er de jeg setter høyest. Så da blir man litt fortvilt & frustrert. Men skal ta med meg svarene deres & tenke nøye igjennom det dere sier. Mvh frustrerte meg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå