Han er 11 år eldre

[Gjest Lille meg]

Ikke hat meg for hva jeg skal skrive nå. Vil helt først si at verden er sånn og sånne ting skjer og ofte kan man ikke noe for det.

Jeg har blitt forelska i sjefen min!

Han er 31, jeg er 20. Han ansatte meg i februar i år og har fortalt meg at han har likt meg godt siden jeg starta i jobben.

Det begynte med at han begynte med å sende meldinger i helgene når han var ute og drakk. Først syns jeg det var litt merkelig. Sjefen min liksom? Sjefen min sender meldinger til meg. Ok. Hva skjer? Jeg svarte. Hva annet kunne jeg gjøre? Han er jo sjefen min. Dette var i slutten av mai i år, forresten.

Vi fortsatte også å sende meldinger dagen etter. Etter hvert ble det hver dag både før og etter jobb.

Meldingene var sånn

Han: Hei, er du på byen idag eller?

Jeg: Nei, i dag slapper jeg bare av hjemme gitt!

Han: Okei, men du skulle vært her!

Jeg: Jaha? Hvorfor det da? Er det gøy?

Han: Joa, det funker, men hadde nok vært mye mer ålreit om du var her!

Jeg: Tror du det?

Han: Ja, du er ei skikkelig koselig og livatt jente! Tror det kunne blitt koselig jeg!

Jeg: Hehe. Ja, det hadde sikkert vært koselig å tatt en fest med deg en gang!

Osv...

En dag spurte han meg om hva jeg skulle den dagen. Jeg svarte "Skal være med deg!" Og grunnen til at jeg skreiv det var jo fordi jeg hadde begynt å få litt sansen for han. Likte han godt som sjef i starten. Alltid syns han var kul og en kjekk mann, men aldri tenkt at en som var 31 år ville ha noe med meg å gjøre på en annen måte enn venn! Men det føltes spennende, så jeg slang meg på flørtinga.

På det så svarte han "Ok, hva om jeg er hypp på å være med deg da?" Også fant vi ut at vi skulle møtes en dag utenom jobbsammenheng! Så gjorde vi det. Og da skjedde det mye. Jeg kom hjem til han. Vi satt og prata i mange timer og så litt på film sammen. Så kyssa han meg og vi bare kyssa og kyssa leeenge! Så utvikla det seg jo og vi havna i senga! Eneste jeg klarte å tenke på i starten var "omg, han er sjefen min!!!!!", men jeg lot det skje. Vi hadde flørtet i over en måned på jobben og på meldinger. Og når man blir mer og mer kjent med en person, blir også personen kjekkere og kjekkere. Han er rett og slett nydelig, selv om jeg ikke så han i de øynene fra starten av. Personlighetsmessig er han fantastisk!

Etter dette har vi hatt sex på jobb flere ganger, hos han flere ganger, i bilen, ute i skogen og snakket masse på skype/meldinger/telefon!

Folk på jobben har skjønt at det er noe mellom oss. Det er visst nok veldig åpenlyst at vi flørter på jobb. Han bærer meg opp og holder meg og løfter meg rundt. Han stryker meg på kinnene. Han kaller meg ting. Han mobber meg (og sier etterpå at det er fordi han liker meg så godt). Osv... Og det har blitt rykter såklart, men det er ikke det største problemet...

vi har snakket seriøst om forholdet vårt til hverandre. Han liker meg utrolig godt og vil bli bedre kjent med meg. Han vil reise bort en uke med meg nå i høst sier han. Han sender meldinger ofte. Flørter hele tida og er sprengkåt bare jeg/han nevner noe med sex. Har jo lyst på han 24/7 egentlig! Sånn er det å ha høy sexdrift og å være ung!

MEN!!

DET STØRSTE PROBLEMET ER... (ikke hat meg nå)!!!!

Han har samboer!!

Ja, kjæreste!

De har vært sammen i mange, mange år! De er ikke gift. De har ikke barn.

Han forteller at han ikke har følelser for henne lengre, men i og med at de har vært sammen i så mange år så har han en slags avhengighetsfølelse for henne. Det er en vane å bo med henne. En vane at han kommer hjem fra jobb og spiser middag med henne osv. Forholdet er en vane! Selvfølgelig er han også glad i henne.

Han er prøvd å slå opp før, men hun vil ta livet sitt. Han sliter med å såre henne. Han er egentlig litt drittsekk fordi han er utro. Egentlig er også jeg litt drittsekk fordi jeg visste at han hadde dame!

Men hva skal en gjøre når en jobber med sjefen så og si hver dag i mange timer og utvikler et så godt forhold. Og får følelser for hverandre. Det er ikke lett å holde seg unna. virkelig ikke lett. I tillegg til at jeg visste fra før av at han ikke har det bra med samboeren sin. Det rettferdiggjør ingenting, men hadde han hatt et fint forhold så hadde det vært ennå mer jævelig av meg å være med han. SELV om det var han som startet alt!

Han sier han skal slå opp fordi han vet at han ikke vil leve med henne resten av livet.

MEN han har sagt at han skal slå opp siden juni. Nå er vi i september og han har fortsatt ikke slått opp. Jeg har tvilt en stund, men har jo følelser for mannen. Hva er det som ligger bak dette? Hvorfor slår han ikke bare opp når han sier at det er det han vil?? Han sier at det er ikke pga meg han vil slå opp, men pga han ikke har det bra med henne. Men han vil virkelig bli kjent med meg og se hvor det fører med oss to. Men hvorfor slår han ikke opp??

Jeg har spurt han og han sier at han er dårlig på det der. Han vet ikke hvordan han skal gjøre det og han føler han trenger et rett tidspunkt.

Jeg begynner å lure på om sjefen min har brukt meg! Off:(

Begynner egentlig bare å bli mer og mer irritert over hele greia... og dette er ikke bra! Men hva kan man vel forvente når man roter med sjefen?

[Beauté]

Jeg må bare si dette. Jeg var 20 akkurat da jeg møtte han. Han var 34. Jo da. Opp og ned. Men nå er jeg selv 34 år gammel og vi er fremdeles sammen. Masse ting men masse glede også.

[Gjest Lille meg]

Jeg må bare si dette. Jeg var 20 akkurat da jeg møtte han. Han var 34. Jo da. Opp og ned. Men nå er jeg selv 34 år gammel og vi er fremdeles sammen. Masse ting men masse glede også.

Og han var sjefen din og hadde dame da dere styra på?

Off, hvordan skal dette gå?

Han sier at aldersforskjellen ikke har noe å si så lenge jeg er moden nok i hode, noe han mener jeg er!

[AnonymBruker]

Synes ikke du skal la aldersforskjellen og det at han er sjefen din få avgjøre dette forholdet. Det viktigste å tenke på er jo at han fremdeles har samboer.

Det er lett for meg å si, men hadde jeg vært deg, så hadde jeg holdt meg unna helt til han eventuelt hadde gått fra samboeren sin. Dette er jo aller verst for deg og samboeren til sjefen din. Det er HAN som må ta et valg, ikke dere. For han kan jo ikke holde på med begge to samtidig.

Hvis du holder deg unna han utenom arbeidstid fremover, så må han jo ta et valg.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er utrolig uprofesjonelt av ham. Han er sjefen din OG har samboer. Skjønner at det kan være vanskelig å styre følelsene sine, men har du virkelig lyst til å ha noe å gjøre med en sånn kynisk person? Har han gjort dette mot samboeren sin kan han fint gjøre det samme mot deg senere.

[Gjest Thefainter]

Glemt alderen!

Det er det faktum at han har samboer og er en totalt uprofesjonell sjef som er problemer her!

Jeg syns du bare skal gjøre jobben din, ikke flørte med han på jobben. Og ikke være med han etter arbeidstid heller. Men hvis du tror han er en mann du MÅ ha, så kan du gi han en tidsfrist på å gjøre det slutt med samboerne sin. Klarer han det ikke så betyr det at samboeren betyr mer enn deg for han, og han kommer ikke til å gjøre det slutt pga deg senere heller.

Lykke til

[Gjest Lille meg]

Off, dere har så rett!

Han har ikke slått opp hittil og kommer nok ikke til å gjøre det senere heller.

For en drittsekk! Føler meg brukt...

Skjønner bare ikke hvorfor han juger til meg med å si at han liker meg så godt og blablabla....

[Gjest Lille meg]

Også blir han SUR når jeg spør han om han skal slå opp snart... og jeg sier også "jeg tror det ikke før det skjer"

og da sier han "nei, så tro hva du vil.... jeg vet at det skjer snarest" ....

[Gjest Thefainter]

Han ljuger vel til deg fordi han får sex, regner jeg med. Han syns kanskje det er spennende å ha denne hemmeligheten. Si klart ifra at du ikke vil noe mer før han slår opp. Gjør han ikke det så er det over mellom dere to.

[AnonymBruker]

Han lyver sikkert ikke når han sier at han liker deg. Problemet er jo at han vil ha i pose og sekk.

Ikke for å gi deg forhåpninger, men det er faktisk en sjanse for at han faktisk drar fra samboeren sin til fordel for deg. Men det kommer ikke til å skje dersom du fortsetter å treffe han bak hennes rygg. Vent og se om han til slutt savner deg så mye at han drar fra samboeren sin, eller se om han rett og slett ikke er mann nok til å gjøre det.

[Disturbed]

Off, dere har så rett!

Han har ikke slått opp hittil og kommer nok ikke til å gjøre det senere heller.

For en drittsekk! Føler meg brukt...

Skjønner bare ikke hvorfor han juger til meg med å si at han liker meg så godt og blablabla....

Synes egentlig at du skal slå opp jeg, og ikke gå å vente på hva han finner på...

Og han er en drittsekk ja, og han bruker deg. Til å oppnå litt spenning i hverdagen, til å få tilfredstilt egoet sitt og for å få den sex'en han evt ikke får nok av hos samboeren sin.

Hvorfor han juger til deg? Vel, du endte jo opp med å ha sex med ham, ikke én gang men opptil flere ganger.... Du sier jo ikke nei og setter få eller ingen krav, du har jo nærmest forelska deg i ham og han har deg pent gående på gress og får i pose og sekk så mye han vil!

Nå høres jeg smått arrogant ut kanskje, men du er bare 20 år og du kan så mye mye bedre enn han der... Bryt med ham, se om du får byttet jobb om det blir følelsesmessig vanskelig å ha ham som sjef, og gå videre i livet. Du trenger ikke en sånn en som ham!

[Gjest jomfrua]

Off, dere har så rett!

Han har ikke slått opp hittil og kommer nok ikke til å gjøre det senere heller.

For en drittsekk! Føler meg brukt...

Skjønner bare ikke hvorfor han juger til meg med å si at han liker meg så godt og blablabla....

Nå må du gi deg...........du kan ikke legge alt dette på han. Du har latt deg bruke. Det er akkurat like dumt som det han har gjort.

[AnonymBruker]

Begynn å ta en titt på Finn.no under ledige stillinger.

Det vil du nok trenge innen rimelig tid - dessverre

[Niennas]

Dette er som å lese noe jeg selv har opplevd, bare jeg ikke var hovedpersonen..

Jeg var 18, og hadde begynt å jobbe på et relativt stort sted, som akkurat hadde åpnet. Vi var mange andre attenåringer der også, og vi syntes alle at sjefen vår på 35 (litt større aldersforskjell, jeg vet, men ellers klaffer alt!) var en kjempekul fyr. Jeg merka at noen hadde mer kontakt med han enn andre, men tenkte ikke over det. Vi hadde flere avdelinger der vi jobbet, og jeg la ofte merke til at han gikk bort til den ene avdelingen og pratet ofte med hun ene attenåringen der. La oss kalle henne Lise. Han (og hun) lo masse, smilte veldig mye, og han tok på henne. Ikke mye, bare en lett berøring på kinnet, eller på skuldra. De kunne også "flørte-sloss", og de oppførte seg veldig uprofft, siden vi hadde masse kunder. Jeg la flere ganger til at kunder så rart på de, eller kommenterte det.

Ved første arbeidssamtale med sjefen og min leder så kommenterte jeg at det jeg ikke synes det var passende, i tillegg fikk hun bedre vakter, og jeg hadde faktiske kunder som kommenterte at de synes det var upassende. Han ble kjempesint, og sa "JA, jeg flørter med Lisa, okei? Det har ingen andre noe med". Både jeg og lederen min ble helt satt ut, for HAN VAR GIFT OG HADDE TO BARN!.. Jeg trodde han tulla, eller jeg håpet det iallefall. Vi rundt dem fortsatte å oppleve å bli forskjellbehandla (hun kunne komme et kvarter for sent, bare for å fortelle at hun dro hjem igjen, og det var greit for sjefen vår), helt til jeg dro på byen en dag. Da møtte jeg en kollega, som var skikkelig full, men fortalte meg at Lise og sjefen vår hadde blitt sammen, og at hun hadde flytta inn til han.

Det hadde alltid vært mye prat om de, så min første reaksjon var faktisk ikke "Herregud, er det sant?", men "Stakkars Lise. Nå har ryktene gått for langt, jeg er nødt til å fortelle henne dette sånn at hun kan få stoppet dette.". Jeg møtte henne på skolen dagen etterpå, og fortalte hva jeg hadde hørt, fordi jeg synes at "de som hadde spredd ryktene hadde fått for langt". Men den gang ei. Hun var kjempe lykkelig, og fortalte at de hadde blitt sammen.

Det var begynnelsen på slutten for meg, og 4 andre kollegaer. Hun ble mye større grad enn før forskjellsbehandla, hun kunne ta en times pause, fordi hun var inne på sjefens kontor, med døra låst... De ble flere ganger oppdaga bak på lageret der de klina osv.

Hadde de klart å vært profesjonelle, så hadde ikke det vært noe problem. Det var de ikke, og derfor valgte mange å slutte.

Hun ble hatet av hele familien hans, men kona hans fikk aldri vite hvem hun var. Det endte vel med at de var sammen i 6 måneder, hun ble gravid med tvillinger, men mista. Etter det så ble det slutt, mest sannsynlig ikke fordi spontanaborten hadde slitt på forholdet, men fordi dette var en lite gjennomtenkt handling fra dem begge. Sjefen vår gikk tilbake til kona, og Lise måtte finne seg ny jobb.

Det er fryktelig mange som ble såret, og som ble behandlet dårlig av dette.

Og som du selv sier, kollegaene dine har begynt å merke det selv....

[Gjest Gjest]

Prøv å stille krav til ham, for eksempel at han skal gjøre slutt med samboeren og fortelle "alle" at dere er sammen... Da får raskt se hans sanne ansikt..

Enten har du dritflaks og han GJØR det. Men jeg vedder 99% på at det blir et helvetes leven dersom du sier at du vil gå offentlig ut. Han kommer til å trygle be tigge og komme med X antall forklaringer på hvorfor du må vente, det passer IKKE før slik og sånn. Alle forklaringer like teite.

Og når du står på ditt, så kommer han til å true deg, oppsigelse, si at han kommer til å sette ut rykter om deg, at du aldri får jobb noe sted igjen...bla bla bla.

Dumme jentunge. Håper du har lært noe nå...

[Gjest Gorgonzola]

Off, dere har så rett!

Han har ikke slått opp hittil og kommer nok ikke til å gjøre det senere heller.

For en drittsekk! Føler meg brukt...

Skjønner bare ikke hvorfor han juger til meg med å si at han liker meg så godt og blablabla....

Nå må du gi deg...........du kan ikke legge alt dette på han. Du har latt deg bruke. Det er akkurat like dumt som det han har gjort.

Skjerpings TS!

Dere var i høyeste grad sammen om dette så den klassiske "skyve-alt-over-mannen-fordi-han-alltid-er-skurken" holdninga di kan du legge i skuffen. Han tok initiativet, du kastet deg på bølgen i din mulige naivitet, men sånn er verden og ikke minst - sånn forventer både kvinner og menn at verden skal være. Det må du reflektere over og bestemme deg for hvordan du vil takle i fremtiden. Du må faktisk gjøre dine valg og hive offer-Tskjorta på bålet og agere ut fra hvordan du selv tenker fra nå av.

Hans opptreden (eller manglende sådan) som sjef i relasjonen dere imellom er ikke noe annet enn svært kritikkverdig. I mange bedrifter er dette oppsigelsesgrunn, og det med rette.

[Havbris]

Skjerpings TS!

Dere var i høyeste grad sammen om dette så den klassiske "skyve-alt-over-mannen-fordi-han-alltid-er-skurken" holdninga di kan du legge i skuffen. Han tok initiativet, du kastet deg på bølgen i din mulige naivitet, men sånn er verden og ikke minst - sånn forventer både kvinner og menn at verden skal være. Det må du reflektere over og bestemme deg for hvordan du vil takle i fremtiden. Du må faktisk gjøre dine valg og hive offer-Tskjorta på bålet og agere ut fra hvordan du selv tenker fra nå av.

Ja, desverre er du ikke noe offer her TS. Det finnes mange menn og kvinner der ute som har valgt å gå i et forhold til en mann/kvinne som allerede er opptatt. Mange får servert den klassiske hitorien om at "vi har det ikke så bra hjemme og jeg kommer til å gå fra han/henne". Jeg tror mange drar den historien fordi det "rettferdiggjør" og "legitimerer" utroskapen for begges del. Ja - det kan hende at du har vært naiv - men du er nok desverre ikke noe offer. Kan hende han går fra samboeren - kan hende han ikke gjør det. Men som hans elskerinne har du vel ikke noen rettigheter, desverre. Jeg skjønner at det er vondt.

Så kan du jo håpe på at denne erfaringen bidrar med noe som gjør at du tenker deg om to ganger hvis du i fremtiden skulle møte samme fristelse.

[Gjest yojo]

Off, dere har så rett!

Han har ikke slått opp hittil og kommer nok ikke til å gjøre det senere heller.

For en drittsekk! Føler meg brukt...

Skjønner bare ikke hvorfor han juger til meg med å si at han liker meg så godt og blablabla....

Redigert, trodde aldersforskjellen var andre veien

Men vil fortsatt si at det er like mye din skyld, og hva trodde du at du kunne forvente...........?

Betse er å beholde buksa på til det faktisk ER slutt mellom de..

Du kan heller ikke legge skylda på han. Du var jo med på dette?

Endret 10. september 2010 av isse

[Piper]

Jeg ser flere problemområder her, og det er:

Han har samboer, som han ikke gjør det slutt med.

Han er sjefen din, og kan fint bruke dette i mot deg den dagen han ikke får det som han selv vil lengre.

Han ønsker tydeligvis ingen krav fra deg, men du skal stille opp når det passer han.

Alderen har ingen betydning, men det faktum at han er sjefen din og at han har en samboer spiller en stor rolle. Jeg personlig syns ikke man skal blande jobb og privat på den måten, og spesielt ikke når dere tydeligvis ikke klarer å styre dere på jobben heller. Det er faktisk ikke noe videre kjekt å vite slike ting om sin egen sjef, og de andre arbeidtakerne vet jo allerede.

Jeg ville avsluttet hele forholdet, og bedt han komme den dagen han ikke hadde samboer lengre. Så ville jeg sagt klart i fra at jobb er jobb, og der skal dere oppføre dere deretter også. Noe annet er helt uakseptabelt. Rykter sprer seg, du jobber hardt, men andre kan si du ligger deg til enkelte jobber osv. Ingen god situasjon som kommer ut av det. Sett krav til han, for han gjør nok ingenting før du stiller krav. Og avslutter han ikke forholdet da heller med samboeren, har han bare lekt med deg, og da er det like greit det ble slutt.

[Gjest AnneShirley]

Alderen har ingen betydning, men det faktum at han er sjefen din og at han har en samboer spiller en stor rolle.