Venninne er likegyldig

[AnonymBruker]

Jeg er en kar som skjønner meg ikke på en venninne! Hun har vært en veldig god venninne og vi har kunnet snakke om alt (og da mener jeg ALT), men den siste mnd så har hun oppført seg rart. Vi prater mest på msn og mail, telefon av og til, fordi vi bor et godt stykke unna hverandre.

Hvis jeg forteller om noe personlig eller noe som har skjedd den dagen så virker hun helt likegyldig, og svarer bare "ok.", det kommer ingen meninger. Forleden så snakket jeg med henne om en kvinnelig kollega som er slitsom og det eneste hun sa da var "Du syns alle damer er slitsomme og dumme da. Du kommer til å leve alene hvis du ikke skjerper deg", og dette er ikke riktig i det hele tatt Etter den kommentaren sa jeg ingenting, og det gikk flere dager til vi snakket sammen igjen. Og da kommer hun som regel bare med dumme sitater fra fulle kjendiser og vil bare "diskutere" om det fulle kjendiser har sagt for lenge siden.

I det siste har jeg prøv å lære meg nye ting, ikke noe drastisk bare litt nye klær, ny musikk, nye filmer osv og da snakker hun som om jeg bare skal gi opp å komme meg ut av den sosiale boksen min. Jeg er der jeg er liksom. Hun har ingen planer for livet, ingen om å komme seg oppover i livet, bortsett fra å drømme om å leve som disse fulle kjendisene som sier idiotiske ting.

Hun er ivrig på å planlegge ting vi skal gjøre når vi skal treffes i fremtiden, men når hun er sånn her så blir jeg usikker på hva hun egentlig vil.

Er hun bare drittlei meg og prøver å få meg bort, uten å si at hun er lei? Hva annet kan være feil?

[Gjest Gjest]

Slik du beskriver henne virker hun ikke så oppegående. Skjønner ikke at du gidder å bruke tid på en som siterer fulle kjendiser...

[AnonymBruker]

Jeg vil bruke tid på henne fordi hun var ikke sånn før! Det er kun den siste mnd hun har vært sånn.

[solkrem]

Den åpenbare løsningen er jo å snakke med henne. Spør henne om hun har tid til å snakke en stund, og så tar du opp problemet. Spør hva som er forandret, om hun er lei av deg osv. For vi vet det ikke

[AnonymBruker]

Ja, jeg må vel prate med henne. Jeg er bare redd for at hun skal si noe noe jeg ikke vil høre, at hun er lei meg for eksempel.

Ingen som har vært i lignende situasjoner da?

[solkrem]

Men det er vel bedre å få høre det enn å gå rundt og være usikker og bekymret?

Husk at mennesker kan vokse fra hverandre og få ulike interesser og skifte oppførsel gjennom livet. Det er ikke nødvendigvis slik at du har gjort noe galt.

[-milla j-]

Kanskje hun har fått seg kjæreste og ikke føler at hun kan opprettholde det gode forholdet hun har til deg da?

[AnonymBruker]

Tipper også at hun har fått seg kjæreste

[Ava Mae]

Kan hun være deprimert?

[AnonymBruker]

Kjæreste? Hvorfor skulle hun ikke si noe om det? Vi har jo snakker om ALT før

Jeg har tenkt på depresjon, men hun vil jo ikke snakke om personlige ting lenger

[Gjest jomfrua]

Kan det tenkes at du prater mye om deg selv og at hun begynner å bli lei av å høre om deg og ditt?

Det var ihvertfall min første tanke når jeg leste ditt første innlegg - det virket veldig selvsentrert og det trøtter folk ut i lengden.

[AnonymBruker]

Selvsentrert? Fordi jeg vil ha en normal samtale med en venn?

Tror ikke jeg prater så mye om meg selv. Jeg spør henne om saker og ting, og om hvordan hun har det, men hun gir bare veldig korte svar, som f.eks "Ok."

[AnonymBruker]

Jeg ville tippet at hun hadde fått seg kjæreste, som andre påpeker over. Mulig det er av den sjalu typen som ikke vil at hun skal ha kontakt med andre menn og at hun derfor virker så fjern (hun gjør noe hun ikke har "lov" til - tåpelig ja, men det er mulig).

[Gjest Silije32]

He he.

Denne venninna din sin oppførsel virker veldig kjent. Skulle tro det var meg du skrev om. Jeg og en kamerat hadde det på samme måte som dere.

Vi snakka sammen hele tiden og bretta ut sjela vår til hverandre. Ingenting var for liten og ingenting for stort til snakkes om, diskuteres og analyseres...

Problemet var et jeg var så syykt forelska i ham (og er det enda), så det var jo klart at jeg var veldig fascinert av alle småtingene i livet hans. Jeg var bombesikker på at han følte det samme.

Men litt etter litt så oppdaget jeg at han bare likte å snakke med meg og ikke var forelska i meg i det hele tatt...

Så etter det så har jeg forsøkt å holde den veldig tette kontakten på et absolutt minimun. Og det blir kanskje litt "ja og ha"-svar fra meg, siden jeg prøve å distansere meg og samtidig er litt snurt over at han ikke deler min forelskelse. Jeg mener; vi delte alt og jeg SÅ han og likte det jeg så, men det han så var ikke interessant nok...

[AnonymBruker]

He he.

Denne venninna din sin oppførsel virker veldig kjent. Skulle tro det var meg du skrev om. Jeg og en kamerat hadde det på samme måte som dere.

Vi snakka sammen hele tiden og bretta ut sjela vår til hverandre. Ingenting var for liten og ingenting for stort til snakkes om, diskuteres og analyseres...

Problemet var et jeg var så syykt forelska i ham (og er det enda), så det var jo klart at jeg var veldig fascinert av alle småtingene i livet hans. Jeg var bombesikker på at han følte det samme.

Men litt etter litt så oppdaget jeg at han bare likte å snakke med meg og ikke var forelska i meg i det hele tatt...

Så etter det så har jeg forsøkt å holde den veldig tette kontakten på et absolutt minimun. Og det blir kanskje litt "ja og ha"-svar fra meg, siden jeg prøve å distansere meg og samtidig er litt snurt over at han ikke deler min forelskelse. Jeg mener; vi delte alt og jeg SÅ han og likte det jeg så, men det han så var ikke interessant nok...

til deg.

Tviler på at hun er forelska i meg. Hun er tvers igjennom lesbisk liksom

Jeg har prøvd å snakke med henne, men hun vil ikke snakke. Så jeg ringte moren hennes (ja, jeg gjorde det. Hun er nesten som min mor) og hun skjønte ingenting av hennes oppførsel. Hun skal prøve å få noe ut av henne, siden de to har et ganske nær forhold

Men takk for svar da folkens!

[Gjest minni]

Jeg kunne snakka med en kompis om aalt før, men etterhvert ble jeg lei, for han ville egentlig bare snakka om seg selv og det som skjedde rundt han. At ting som handlet om meg ble ikke diskutert, han bare sa okey osv, så begynte han å snakke om ting som gjaldt han igjen..da ble jeg lei, så jeg brydde meg ikke til slutt, skrev bare ok, åja, herlig osv.. for å prøve å få han til å forstå noe.

Han er litt slik idag også, men jeg har sakt det til han, så hvis det blir mye han, så sier jeg bare ifra, så blir det snakk om meg igjen!