Fireåring som våkner og gråter intenst på natten..

[Gjest Småbarnsmamma]

Jeg kommer nettopp ned fra soverommet hos fireåringen min, etter nesten en times intens gråting og iherdig forsøk på å roe henne ned. Dette er noe som har oppstått den siste tiden, og mammahjertet er selvfølgelig noe bekymret. Det som gjør meg litt bekymret, er at gråtingen er så voldsom. Først virker det som om hun drømmer, men jeg får noe kontakt med henne. Hun roper blant annet "neeei". Min mor ble seksuelt misbrukt som liten jente av en person jeg aldri kunnet forestille gjorde slikt, derfor er jeg ganske så opphengt i dette med seksuelle overgrep, og magen min tenker noe slikt. Er det helt fullstendig latterlig og dårlig gjort av meg som mor å da stille spørsmål som om hun tenker på noe vondt, om noen er ekle med henne, og om noen sier at hun ikke får si det? Deler av meg sier at dette ikke er greit, men hva gjør man egentlig dersom man tenker i retning seksuelle overgrep? Hun er hos sin far femti prosent av tiden, så føler ikke jeg har full kontroll mtp dette.

[Gjest BabyBlue]

Kan være seksuelt overgrep, ja. Eller kanskje hun har opplevd noe annet traumatisk? Snakk med henne om det. De vonde tingene de ikke får bearbeidet om dagen pga. et ønske om å fortrenge det kommer tilbake mens man sover, noe jeg har opplevd selv i perioder hvor jeg var deprimert og bar på mye vondt. Det gikk kraftig utover søvnen min.

Snakk med henne om det. Still henne små, men gode spørsmål i mens dere f.eks spiser middag eller ser på tv.

"Du? Hva er det du gjør hos pappa for tiden? Vi har jo ikke snakket om det på en stund vet, du. Har dere gjort noe kjekt sammen?"

"Har du skaffet deg noen nye venner?"

"Har det flyttet inn noen nye folk her?"

"Hvordan er skolen?"

osv, osv. Se om hun viser tegn til ubehag eller virker stresset.

Det er ikke lett for små barn å snakke om vanskelige ting med foreldrene sine, ganske enkelt fordi de ikke helt vet hva de skal si eller om de bør si det. Om hun blir seksuelt misbrukt kan det godt være følelser som skam eller skyldfølelse involvert.

[Gjest Småbarnsmamma]

Nå er hun jo bare fire år, og i tillegg har vi nettopp flyttet og skiftet barnehage. Vet at det ikke har vært noen lett overgang for henne, så det kan jo tenkes det er noe slikt også?

Da jeg spurte om det var noe oppe til henne isted, sa hun klart ifra at hun ville ikke si det til meg. Det gjorde jo meg ekstra bekymret også.. Pappaen er flink, men har en fortid som er litt på kanten, blant annet alkoholproblemer. Vi har gått til familievernkontoret angående alkoholkonsumen, samt at jeg har tatt det opp med helsesøster også. Virker ikke som om det er noe å bry seg om, ifølge dem.

[AnonymBruker]

Endringer i hverdagen kan slå ut i mareritt og urolig søvn. Noen barn er mer tilpasningsdyktige, mens andre igjen er mer vare på endringer i f.eks. familiesitasjon, flytting osv. Det trenger ikke å være noe mer alvorlig som ligger bak, selv om jeg skjønner tankene dine godt.

Hva med å prate med pappaen og spør om hun sover urolig når hun er hos han også? Ikke legg noen føringer i spørsmålet, bare si at hun er urolig om nettene hos deg. Det at familien nylig er blitt splittet kan selvfølgelig også ha innvirkning på de små.

[Hanselot]

Nå er hun jo bare fire år, og i tillegg har vi nettopp flyttet og skiftet barnehage. Vet at det ikke har vært noen lett overgang for henne, så det kan jo tenkes det er noe slikt også?

Da jeg spurte om det var noe oppe til henne isted, sa hun klart ifra at hun ville ikke si det til meg. Det gjorde jo meg ekstra bekymret også.. Pappaen er flink, men har en fortid som er litt på kanten, blant annet alkoholproblemer. Vi har gått til familievernkontoret angående alkoholkonsumen, samt at jeg har tatt det opp med helsesøster også. Virker ikke som om det er noe å bry seg om, ifølge dem.

Da er det ihvertfall noe som plager henne, dersom hun ikke vil fortelle det. Men det trenger da ikke være verre enn at hun en gang mistet bamsen sin og er bekymret for å miste den en gang til. Unger kan være enkle, jeg er sikker på at dere finner ut av det ved å prate.

Er det i verste tilfelle far som har gjort ett eller annet, så har han vel og truet med ett eller annet for å få henne til å ikke si noe.

[Gjest jomfrua]

Da er det ihvertfall noe som plager henne, dersom hun ikke vil fortelle det.[/b] Men det trenger da ikke være verre enn at hun en gang mistet bamsen sin og er bekymret for å miste den en gang til. Unger kan være enkle, jeg er sikker på at dere finner ut av det ved å prate.

Er det i verste tilfelle far som har gjort ett eller annet, så har han vel og truet med ett eller annet for å få henne til å ikke si noe.

Du skriver som om hun ikke VIL fortelle.

Sannsynligheten er større for at hun ikke klarer/greier/evner å ordlegge seg/formidle følelsene/marerittene.

[Caramba]

Det er vel i 4-års alderen de virkelig begynner å få mareritt og kan bli skremt av drømmene sine. Både min sønn og min nevø er i den alderen og har begynt å våkne opp helt hysteriske. Det er trygge unger med en vanlig hverdag. Ikke overdramatiser dette med en gang, det virker normalt på meg, men selvsagt..... siden du er i en litt vanskelig situasjon mhp barnefar så er det jo greit å følge nøye med

PS! Når min sønn våkner og gråter så klarer han heller ikke redegjøre for hva som har skremt ham. Han babler veldig usammenhengende til han våkner litt opp og er klar for å sove videre. Vi pleier å ha ham på fanget og prate om noe helt annet for å roe ham. Han jager seg mer opp av at jeg prøver å finne ut hva han har drømt.

Endret 10. september 2010 av Caramba

[Donpedro]

Her var det mye merkelig synsing. Dette er typisk alder for mareritt og nettopp gråting om natten. Vår på 3,5 har vært slik lenge allerede. Kan aldri fortelle hvorfor han gråter/ er lei seg.

[AnonymBruker]

Om du er bekymret for seksuelle overgrep så kan du jo ta henne med til psykolog? evt lege?

Om du er stresset og bekymret, og overreagerer på gråtingen hennes, så tror jeg at hun kansje sanser det og.

La henne bli undersøkt du, og så slapper du av! Mareritt er jo ikke uvanlig da..Kansje hun har sett noe ute, på tv, el barnetv som påvirker henne. Barn er jo sånn..påvirkelige

[Gjest gjest]

Har hatt det helt likt her.

Tror det kalles nattskrekk. Helt normalt i denne alderen. Høres voldsomt ut. En slags "transe" visstnok, som de gjerne ikke husker neste dag. Får du kontakt med henne på natta når hun skriker? Her var det akkurat som om hun ikke så meg eller hørte meg når det stod på som verst. Helt hysterisk.

Søk på nattskrekk så står det en del om det på nettet.

Hos oss varte det i et halvt-ett år. Noen perioder verre enn andre. Men nå skjer det aldri her.

[Gjest Gjest]

Om du er bekymret for seksuelle overgrep så kan du jo ta henne med til psykolog? evt lege?

Om du er stresset og bekymret, og overreagerer på gråtingen hennes, så tror jeg at hun kansje sanser det og.

La henne bli undersøkt du, og så slapper du av! Mareritt er jo ikke uvanlig da..Kansje hun har sett noe ute, på tv, el barnetv som påvirker henne. Barn er jo sånn..påvirkelige

De færreste sexuelle overgrep kan oppdates ved en generell gynekologisk undersøkelse. Mistanker kan underbygges eller svekkes, men det er svært, svært skjelden mulig å gi klare svar med mindre det er svært nylig og involverer penetrering og/eller sædrester.

TS: Dette er mest sannsynlig nattskrekk. Fikk panikk når jeg satt barnevakt for en jente med dette, og hun begynte å ule midt på natten. Det ser ille ut, men er hjernen som går litt amok.

[Kanutte]

Vi hadde en del sånne runder med storebror. Han bare skrek og skrek og vi fikk ikke kontakt med ham. Det eneste som etterhvert hjalp var å sitte der sammen med ham og snakke rolig. Det var tilsynelatende helt uten grunn at han skrek.

[Kanutte]

Det er noe som heter nattskrekk. Google på det ordet og du får opp noen gode lenker. Dr. Online

oblad.no

[AnonymBruker]

Fy faen tenk å beskylde en mann vi ikke vet hvem er for å voldta datteren sin på fire år! Skjerp dere jentunger. Det kan være mange grunner til at en fire år gammel jente gråter om natten, men det første svaret ts får er at det høres ut som overgrep. Er du klar over hva dere beskylder han for?

Jeg gråt masse i søvne da jeg var liten. Jeg kunne våkne av at mamma bar meg inn til henne og jeg klarte ikke å stoppe gråten. Gråt til jeg sovnet igjen. Grunnen var at jeg savnet pappa og forsto ikke hvorfor han ikke var der! Jeg kunne ikke fortelle mamma det når jeg var så liten, men som en god mor så skjønte hun det.

Ikke trekk de verste konklusjonene. Dere skjønner ikke rekkevidden av synsingen deres virker det som.