Åh, jeg er så lei meg ...

[AnonymBruker]

Det er ingen som er glad i meg

Har ikke venner eller kjæreste.

Studerer, men har et overfladisk forhold til studiekamerater.

Har ingen å prate med om det følelsesmessige.

[Rødtoppen86]

[Gjest Christine]

STOR klem til deg

[Meridian]

[Gjest Thefainter]

Det er ingen som er glad i meg

Har ikke venner eller kjæreste.

Studerer, men har et overfladisk forhold til studiekamerater.

Har ingen å prate med om det følelsesmessige.

Vil du prate så prat i vei! Jeg elsker å høre på folk prate om livene sine, positivt eller negativt

[AnonymBruker]

Vil du prate så prat i vei! Jeg elsker å høre på folk prate om livene sine, positivt eller negativt

Jeg føler meg veldig ensom. Bor i Oslo, men bor på en fin hybel, men deler kjøkken med noen andre.

Har aldri hatt noen venner, har alltid følt meg utenfor.

Har heller aldri hatt en kjæreste.

Jeg var glad da jeg flyttet hjemmefra denne høsten for å studere i Oslo. Hjemme er det ikke noe koslig uansett ... og jeg kommer fra et lite sted der alle kjenner alle. Glad jeg kom meg bort!

Jeg har jobbet hardt på vgs for å få bra nok karakterer til å komme inn på ønsket studie. Og jeg har jobbet mye om somrene og litt ved siden av skolen for å spare en del penger så jeg kan klare meg alene her i oslo. Etter vgs jobbet jeg hjemme 1 år, og nå er jeg her. Har klart å få meg en liten jobb ved siden av studiene Kommer til å jobbe i oslo i feriene, for jeg orker ikke dra hjem.

Det er ikke noe galt med utsennde mitt, jeg er helt normal. Normal slank og jeg er pen og søt og snill. Kanskje altfor snill.

Jeg er ikke så flink å si ifra og sette foten ned.

Å, jeg er bare så lei meg ...

[AnonymBruker]

Takk for alle klemmer forresten

[up!]

Prat med oss! Vi vil høre

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du og hva studerer du?

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, jeg har også bare overfladiske venner som jeg ikke kan prate skikkelig med. Men jeg har heldigvis en kjæreste da

[up!]

Uff, det er vondt å føle seg alene i verden!

Tror det beste rådet jeg kan gi deg er å stole på at andre mennesker liker deg for den du er. Og stole på at andre mennesker også føler seg forkomne.

Er det noen potensielle venner der ute? Noen du kunne tenkt deg å bli bedre kjent med? Hvordan er de menneskene du deler kjøkken med? Hvordan er de du jobber med? Klassen din?

Hva gjør du på fritiden utenom å jobbe?

Og, prøv å ikke tenke så stort Tenk én dag fremover. Ikke tenk på ferier og sånt enda. Til jul ser kanskje livet ditt helt annerledes ut

[Spiralis]

Det er ingen som er glad i meg

Har ikke venner eller kjæreste.

Studerer, men har et overfladisk forhold til studiekamerater.

Har ingen å prate med om det følelsesmessige.

Hei pus.

Her må de brukerne som studerer i Oslo gjerne hjelpe meg, men tidligere så hadde studentsamskipnaden et aktivt program for studenter som følte seg ensome. Det er slettes ikke uvanlig eller unormalt. Det er litt tabu i Norge å framstå som ensom. Det er skikkelig tøv.

Det burde vel være noen her på KS som er studenter i Oslo som er litt mer oppdatert på ordningene enn meg. Så jeg håper det kommer innspill.

Eller er det massevis av studentforeninger hvor du kan treffe folk å bli kjent med.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du og hva studerer du?

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, jeg har også bare overfladiske venner som jeg ikke kan prate skikkelig med. Men jeg har heldigvis en kjæreste da

Jeg er 20, og studerer i Oslo. Tør ikke skrive hva jeg studerer, er redd for å bli gjenkjent.

Heldig du som har kjæreste

[AnonymBruker]

Uff, det er vondt å føle seg alene i verden!

Tror det beste rådet jeg kan gi deg er å stole på at andre mennesker liker deg for den du er. Og stole på at andre mennesker også føler seg forkomne.

Er det noen potensielle venner der ute? Noen du kunne tenkt deg å bli bedre kjent med? Hvordan er de menneskene du deler kjøkken med? Hvordan er de du jobber med? Klassen din?

Hva gjør du på fritiden utenom å jobbe?

Og, prøv å ikke tenke så stort Tenk én dag fremover. Ikke tenk på ferier og sånt enda. Til jul ser kanskje livet ditt helt annerledes ut

Jeg prøvde å være med på fadderuka, men klarte ikke det helt. Det var mye drikking, og jeg falt veldi utenfor. Klarer liksom ikke helt å være sosial. Dessuten tror jeg de jeg var med var for tøffe for meg, vi kom liksom ikke overens.

Prater alltid med noem på skolen, litt småprat i timen eller på do f.eks.

På jobben er det mest eldre damer som jobber, men de er greie mot meg for det

Håper det blir bedre etter hvert, men jeg syns bare det er tungt akkuratt nå.

[Optimist40]

Først trenger du en , det gjør vi alle.

Så må du tenke litt ... ok, du har ingen venner eller kjæreste. Det kreves alltid noe av en selv for å komme i kontakt med andre, det å se bra ut eller bare være snill er ofte ikke nok. Når man om du nå føler deg ensom, ligger også dette utenpå. Du er ikke åpen og inviterer ingen inn. Trolig møter du ikke blikk, du smiler sjenert og viker unna.

Har hatt dårlig selvbilde store deler av livet, gjennom det har jeg endt opp med valg som igjen har ført til enda mere dårlig selvbilde. Trodde til slutt ikke at jeg eller mine interresser hadde noen verdi eller at jeg så noe særlig bra ut.

Jeg har vært gjennom en lengre prosess som startet med å komme meg ut av et destruktivt forhold. Har opplevd at ved å slippe ned muren jeg omga meg med, ved å løfte blikket over egen knehøyde og smile til mennesker rundt meg, fikk jeg masse positivt igjen.Jeg gir av meg selv ved å bry meg om andre mennesker, smiler, ler og søker øyekontakt. Har i dag nye venner, funnet igjen noen jeg har mistet på veien og ikke minst opplever jeg nærhet og omtanke fra andre, jeg får komplimenter for både mitt humør, min interresse i andre og utseende.

Så slik jeg ser det går veien til selvbilde og vennskap gjennom å bli venn med deg selv, gi av deg selv og se menneskene rundt deg. Når du er trygg på deg selv utståler du dette og ditt vesen blir tiltrekkende for andre. Og da søker de kontakt med deg, for du inviterer dem inn.

Tenker litt sånn jeg :

"Livet blir aldri som man forestiller seg. Man gjør seg så mange tanker, håp og drømmer. Vi møter sorger og motstand, vi møter glede og kjærlighet. Alle er vi unike på vår egen måte, alle har vi lengsler, drømmer og savn. Ingen av oss er bedre enn den andre, ingen har mer rett til å være lykkelig enn en annen. Unn alltid andre mennesker den lykken de har, misunn ingen. Feil trår vi alle sammen, det er hvordan vi reiser oss som avgjør utfallet. Alt vil alltid gå bra, men noen ganger blir det bare en annen type bra enn vi hadde sett for oss. Livet er ikke konstant, det er i stadig bevegelse, mennesker kommer og går ut og inn i livene våre og de etterlater seg alltid noe. Vi kan velge å ta lærdom av alt disse menneskene tilfører oss, og bli litt klokere. Se med undring og nysgjerrighet på livet, vær entusiastisk over alt det har å tilby og lær noe nytt hver dag, å kunne gi av seg selv, vise glede og sårbarhet er en gave. Lev livet nå og nyt det."

Så løft blikket og smil til verden og du vil se at den smiler tilbake.

Endret 9. september 2010 av Optimist40

[AnonymBruker]

Hei pus.

Her må de brukerne som studerer i Oslo gjerne hjelpe meg, men tidligere så hadde studentsamskipnaden et aktivt program for studenter som følte seg ensome. Det er slettes ikke uvanlig eller unormalt. Det er litt tabu i Norge å framstå som ensom. Det er skikkelig tøv.

Det burde vel være noen her på KS som er studenter i Oslo som er litt mer oppdatert på ordningene enn meg. Så jeg håper det kommer innspill.

Eller er det massevis av studentforeninger hvor du kan treffe folk å bli kjent med.

Jeg kunne trenge å prate med en psykolog, eller noe sånt.

Fins det ikke en studie-psykolog?

Har en del vonde minner som jeg skulle ha pratet med noen om.

Ellers kunne jeg tenke meg å bli med på noe friluftsliv, liker å gå i fjellet eller å gå på ski.

[up!]

Fadderuka er ikke stedet for å finne gode venner nei. Men så fint å høre at du skravler rundt med folk! Da er du ikke helt utenfor I begynnelsen av et nytt studie er det ingen som kjenner hverandre. Fortsett å snakke med folk i timen og på do, foreslå at dere kan spise lunsj sammen, eller gå og ta en kaffe, når det er pause. Med tiden vil dette utvikle seg til mer

Dette kommer til å ordne seg helt fint!

[Gjest redstar]

Hei kjære deg!

Vet hvordan det er å være ensom, misstrives osv...

Selv har jeg og min kjære samboer endelig funnet oss ny leilighet på en kant av landet(Østfold faktisk) fordi jeg(og han) er dritt lei hele byen her og jeg har abselutt INGEN venniner og har det siste året bare vært med meg selv... vært mye hjemme og ellers har jeg kun vært med familien(søstrene mine er jo gode venniner men yngre og det er ikke alltid jeg kan prate med dem om hva som helst) men heldigvis har jeg min kjære som alltid er han for meg, og han er min bestebeste venn, men så klart savner jeg og ha ei god vennine og 2, gjerne en liten vennegjeng/parkveld.. men som sakt her i byn orker jeg ikke lete en gang...

Men som feks Up! og Spiralis nevner så er det jo "foreninger", klubber osv som du kansje kan bli med i.. Meld deg på en ny aktivitet eller noe, det er min plan når vi flytter.

Nye blanke ark, og jeg kan begynne helt på nytt og søke etter venner som har samme interesser som meg:)

Men nå handla jo ikke dette om meg,men om deg:

Ta en dag om gangen, og prøv deg litt frem i studentforeninger eller noe... Sett deg gjerne ned med ei bok på en kafe og se om noen begynner å prate med deg(selv om jeg selv synes dette er "rart" i norge og trives mye mye bedre i utlandet der de er litt mer utadvendt og happy) men jeg har enda ikke gitt opp her, det finnes mange mange hyggelige menesker der ute som liker deg for den du er:) Det er det som teller

Og, skriv og prat i vei her du:) Jeg er ivertfall her for deg om du trenger noen å prate med

[up!]

DNT har masse forskjellige tilbud! Gå inn på hjemmesiden deres, så finner du noe friluftsrelatert, veldig bra måte å bli kjent med folk på

Endret 9. september 2010 av up!

[Gjest redstar]

Jeg kunne trenge å prate med en psykolog, eller noe sånt.

Fins det ikke en studie-psykolog?

Har en del vonde minner som jeg skulle ha pratet med noen om.

Ellers kunne jeg tenke meg å bli med på noe friluftsliv, liker å gå i fjellet eller å gå på ski.

Det må jo finnes et ellerannet opplegg for psykolog/støtte kontakt så jeg ville tatt kontakt med fastlegen og fortalt ham om dette så kunne han gjerne henvendt deg til noen som kan være med deg ut og samtidig prate ut/bearbeide ting:)

*håper det ordner seg for deg*

[AnonymBruker]

Først trenger du en , det gjør vi alle.

Så må du tenke litt ... ok, du har ingen venner eller kjæreste. Det kreves alltid noe av en selv for å komme i kontakt med andre, det å se bra ut eller bare være snill er ofte ikke nok. Når man om du nå føler deg ensom, ligger også dette utenpå. Du er ikke åpen og inviterer ingen inn. Trolig møter du ikke blikk, du smiler sjenert og viker unna.

Har hatt dårlig selvbilde store deler av livet, gjennom det har jeg endt opp med valg som igjen har ført til enda mere dårlig selvbilde. Trodde til slutt ikke at jeg eller mine interresser hadde noen verdi eller at jeg så noe særlig bra ut.

Jeg har vært gjennom en lengre prosess som startet med å komme meg ut av et destruktivt forhold. Har opplevd at ved å slippe ned muren jeg omga meg med, ved å løfte blikket over egen knehøyde og smile til mennesker rundt meg, fikk jeg masse positivt igjen.Jeg gir av meg selv ved å bry meg om andre mennesker, smiler, ler og søker øyekontakt. Har i dag nye venner, funnet igjen noen jeg har mistet på veien og ikke minst opplever jeg nærhet og omtanke fra andre, jeg får komplimenter for både mitt humør, min interresse i andre og utseende.

Så slik jeg ser det går veien til selvbilde og vennskap gjennom å bli venn med deg selv, gi av deg selv og se menneskene rundt deg. Når du er trygg på deg selv utståler du dette og ditt vesen blir tiltrekkende for andre. Og da søker de kontakt med deg, for du inviterer dem inn.

Tenker litt sånn jeg :

"Livet blir aldri som man forestiller seg. Man gjør seg så mange tanker, håp og drømmer. Vi møter sorger og motstand, vi møter glede og kjærlighet. Alle er vi unike på vår egen måte, alle har vi lengsler, drømmer og savn. Ingen av oss er bedre enn den andre, ingen har mer rett til å være lykkelig enn en annen. Unn alltid andre mennesker den lykken de har, misunn ingen. Feil trår vi alle sammen, det er hvordan vi reiser oss som avgjør utfallet. Alt vil alltid gå bra, men noen ganger blir det bare en annen type bra enn vi hadde sett for oss. Livet er ikke konstant, det er i stadig bevegelse, mennesker kommer og går ut og inn i livene våre og de etterlater seg alltid noe. Vi kan velge å ta lærdom av alt disse menneskene tilfører oss, og bli litt klokere. Se med undring og nysgjerrighet på livet, vær entusiastisk over alt det har å tilby og lær noe nytt hver dag, å kunne gi av seg selv, vise glede og sårbarhet er en gave. Lev livet nå og nyt det."

Så løft blikket og smil til verden og du vil se at den smiler tilbake.

Takk for gode ord

Jeg er hyggelig og grei på skolen, og om noen prater til meg er jeg imøtekommende, men jeg får ikke noe kontakt med noen, sånn skikkelig.

Skulle hatt noen å funnet på ting med, så på tur, lage mat eller se på kino.

Håper ting bedrer seg til jul.