Vi lever tradisjonelt og jeg er lei av fordommer

[Gjest Natalia]

Jeg er i slutten av 20-årene, mannen min 2 år eldre. Han er advokat, jeg økonom (visstnok selve klisjeen på det tradisjonelle familieliv i følge noen av mine venninner). Jeg gjorde det bra faglig, var en av de beste på mitt kull, og har i dag en godt betalt jobb i et større firma. Men det kommer som kjent en tid der man begynner å tenke familieliv og der har vi vært enige fra dag en. Jeg kommer fra en familie med mange barn, er svært glad i barn, og har ingenting imot husarbeid. Er glad i å "dulle" i huset og har stor interesse for mat og interiør. Han er derimot lite praktisk, og ikke spesielt glad i barn, kunne aldri tenkt seg pappaperm. Jeg mener at barna fortjener å ha en mor som er tilstede, og ønsker derfor å la være å jobbe i noen år. Tenker deretter å starte opp konsulentbasert (for meg selv) etter hvert.

Kan jeg spørre hva det er som gjør at så mange der ute har fordommer mot oss, når vi har økonomi til dette, jeg har en god utdannelse jeg kan falle tilbake på, og nettverk nok til å bidra til samfunnet ved å starte for meg selv (ikke oppta arbeidsplasser) etter hvert?

[AnonymBruker]

Jeg er i slutten av 20-årene, mannen min 2 år eldre. Han er advokat, jeg økonom (visstnok selve klisjeen på det tradisjonelle familieliv i følge noen av mine venninner). Jeg gjorde det bra faglig, var en av de beste på mitt kull, og har i dag en godt betalt jobb i et større firma. Men det kommer som kjent en tid der man begynner å tenke familieliv og der har vi vært enige fra dag en. Jeg kommer fra en familie med mange barn, er svært glad i barn, og har ingenting imot husarbeid. Er glad i å "dulle" i huset og har stor interesse for mat og interiør. Han er derimot lite praktisk, og ikke spesielt glad i barn, kunne aldri tenkt seg pappaperm. Jeg mener at barna fortjener å ha en mor som er tilstede, og ønsker derfor å la være å jobbe i noen år. Tenker deretter å starte opp konsulentbasert (for meg selv) etter hvert.

Kan jeg spørre hva det er som gjør at så mange der ute har fordommer mot oss, når vi har økonomi til dette, jeg har en god utdannelse jeg kan falle tilbake på, og nettverk nok til å bidra til samfunnet ved å starte for meg selv (ikke oppta arbeidsplasser) etter hvert?

Jeg har ingen fordommer, så jeg skjønner ikke helt hva jeg skal svare på. Hvordan dere lever livet deres er for min del helt uinteressant. Hvor vil du med dette innlegget?

[Gjest B;I]

Jeg er i slutten av 20-årene, mannen min 2 år eldre. Han er advokat, jeg økonom (visstnok selve klisjeen på det tradisjonelle familieliv i følge noen av mine venninner). Jeg gjorde det bra faglig, var en av de beste på mitt kull, og har i dag en godt betalt jobb i et større firma. Men det kommer som kjent en tid der man begynner å tenke familieliv og der har vi vært enige fra dag en. Jeg kommer fra en familie med mange barn, er svært glad i barn, og har ingenting imot husarbeid. Er glad i å "dulle" i huset og har stor interesse for mat og interiør. Han er derimot lite praktisk, og ikke spesielt glad i barn, kunne aldri tenkt seg pappaperm. Jeg mener at barna fortjener å ha en mor som er tilstede, og ønsker derfor å la være å jobbe i noen år. Tenker deretter å starte opp konsulentbasert (for meg selv) etter hvert.

Kan jeg spørre hva det er som gjør at så mange der ute har fordommer mot oss, når vi har økonomi til dette, jeg har en god utdannelse jeg kan falle tilbake på, og nettverk nok til å bidra til samfunnet ved å starte for meg selv (ikke oppta arbeidsplasser) etter hvert?

Du skriver at du mener at barna fortjener en mor tilstede. Og det er jeg helt enig i, men fortjener ikke også barna en far som er tilstede? Jeg har ingen fordommer mot det du gjør av oppofrelse. Jeg lurer bare på hvorfor han ikke skal bruke tid på barna sine. Jeg tar jo for gitt at han er glad i de så hvå er det ved karieren som er så viktig at barna kommer i andre rekke. Jeg har ikke fordommer mot han. Men det er litt sørgelig. Hadde ikke han også hatt glede av å være mer hjemme med barna? Dere virker som mennesker med mulighet for en god økonomisk situasjon så han burde kunne ha muligheten til å oppleve barndommen til barna sine.

[Gjest Gjest_Michelet]

Folk har fordommer for så mye rart, noen har fordommer mot mødre som jobber andre mot mødre som er hjemme med barna osv.Man kan ikke gjøre alle til lags.

Du må rett og slett drite i hva andre måtte tenke og gjøre det dere ønsker

[AnonymBruker]

Han må nok pent ha pappaperm selv om han ikke vil. Vil tro de fleste fedre er glade for disse ukene hjemme sammen med sitt nye barn.

[Gjest TS]

Jeg har ingen fordommer, så jeg skjønner ikke helt hva jeg skal svare på. Hvordan dere lever livet deres er for min del helt uinteressant. Hvor vil du med dette innlegget?

Mer ment som et hjertesukk og oppriktig nysgjerrighet, fordi jeg ikke skjønner hva det er å se ned på. Vi velger rett og slett det som er riktigst for oss - han gjør det som han føler han er best ppå, jeg utnytter mine sterke sider.

Han kommer til å være tilstede for barna, ved å jobbe hjemmefra enkelte dager, og legge inn langhelger der det er mulighet, men å være hjemme, det vil han ikke. Han hadde ikke trivdes med å ha hele ansvaret for huset, og helt ærlig tror jeg ikke at han hadde klart det, heller. Noen er bare født med "ti tommeltotter"

Det jeg likevel merker, er at folk i vår omgangskrets mener at jeg kaster bort min lange og gode utdannelse, mens han får alt gratis. At jeg automatisk er oppofrende, og han dømmes hardere fordi han er i et konservativt miljø, derfor må det bare bli slik. Jeg har prøvd å stå til rette for fordommene ved flere anledninger, men noen ser ikke lenger enn sin egen nese, virker det som. Når jeg leser debatter o.l får jeg inntrykk av at dette gjelder flere, så derfor startet jeg tråden.

[AnonymBruker]

Høres da ut som en god plan dette

Du spurte hvorfor du møter fordommer, og jeg skal svare deg ærlig på hvorfor akkurat jeg sterkt misliker husmødre.

Min mor er husmor, og hun er hjemmeværende pgs psykiske problemer kombinert med latskap. Hun har innprentet meg helt fra barnsben av at yrkesaktive kvinner en en synd mot Gud, at de driter i ungene sine fordi de "slenger dem i barnehage" for å slippe å ta seg av dem og at det eneste riktige er en mor som er hjemme for ungene. Ikke bare når de er små, men helt frem til de er voksne og klare til å forlate redet.

Hun har derimot aldri vært særlig ivrig etter å ta seg av oss barna da vi var små; hun laget enkleste type middag om min far kom hjem til vanlig tid og om han jobbet overtid fikk vi barna bare beskjed om å ta oss noen brødskiver. Vi fikk ikke feire barnebursdag og invitere venner fordi det var for mye ork, og hun sto ikke opp sammen med oss for å spise frokost da vi gikk på skolen. Hun klaget hele tiden på min far, som var nødt til å jobbe mye overtid, men nektet å ta seg jobb selv for å hjelpe på økonomien litt.

Hun har hatt jobb tidligere, så det er ikke slik at hun ikke klarer å jobbe. Hun VIL bare ikke. Det gjelder jobb ute såvel som å gjøre det nødvendige innad i familien, som å lage middag, hjelpe barna med lekser, spise frokost sammen med dem og lignende. Jeg kjenner yrkesaktive kvinner som gjør mye mer for barna enn hva min mor gjør, selv om hun selv påstår at yrkesaktive kvinner lar barna gå for lut og kaldt vann.

Jeg er fullt klar over at min mor sikkert ikke er representativ for alle hjemmeværende mødre, men selv om hodet sier én ting sier hjertet noe helt annet.

[Gjest Gjest]

Du spurte hvorfor du møter fordommer, og jeg skal svare deg ærlig på hvorfor akkurat jeg sterkt misliker husmødre.

Min mor er husmor, og hun er hjemmeværende pgs psykiske problemer kombinert med latskap.

Hun har derimot aldri vært særlig ivrig etter å ta seg av oss barna da vi var små; hun laget enkleste type middag om min far kom hjem til vanlig tid og om han jobbet overtid fikk vi barna bare beskjed om å ta oss noen brødskiver. Vi fikk ikke feire barnebursdag og invitere venner fordi det var for mye ork, og hun sto ikke opp sammen med oss for å spise frokost da vi gikk på skolen. Hun klaget hele tiden på min far, som var nødt til å jobbe mye overtid, men nektet å ta seg jobb selv for å hjelpe på økonomien litt.

Saklig og relevant innlegg.

[AnonymBruker]

Hei TS

Da jeg var på alder med mannen din så hadde jeg akkurat fått foten innenfor karieremessig og det gikk svært bra for meg. Jeg og kona fikk to barn og hun ble hjemme. Jeg fikk forfremmelser og alt var bra. ... I mitt dumme hode. Så en dag var hun lei. Nå ser jeg at alle varsellamper hadde blinket i et par år, men jeg så selvfølgelig ikke det da.

Nå prøver jeg å bygge/reparere et pappaforhold til «hennes barn».

Jeg sliter skikkelig med å bygge et nært forhold til barna mine. Uansett hvor mye jeg bruker tid på de nå så vet de at jeg heller var på jobben enn å gi de nattakos da de var små. Det er utrolig sårt og det er ikke verd prisen.

Jeg syntes det er fint at du bruker tid på barna. Det er de verd. Ikke gjør han den bjørnetjenesten at han ikke får tid med barna sine.

[Gjest Melina*]

Hvorfor du møter fordommer? Tror svaret sier seg selv; de fleste mener at det de tenker/mener er korrekt, og de fleste småbarnsmødre i dag jobber (iallfall deltid). Å være hjemmeværende de første to-tre årene er akseptert, men etter det bør man ha "gode" grunner.

Personlig kunne jeg ikke brydd meg mindre om hva hver enkelt familie velger å gjøre, men jeg må være ærlig nok til å innrømme at jeg hadde sett på ei dame som hadde utdanning, til å ha større valgfrihet. Mitt inntrykk (og jeg presiserer dette er bare mitt inntrykk, så ikke halshugg meg) er at det er flest kvinner med lavere utdanning som blir hjemmeværende. De som har høyere utdanning/stillinger går gjerne ut i arbeidslivet etter hvert. Noen gjør som deg, de starter for seg selv, andre jobber deltid...

Jeg og kjæresten kommer nok til å gjøre som dere, fordi han ikke eier praktisk sans, og -HATER- alt som har med huslige sysler å gjøre. Den som påsto at det er umulig for far å ikke ta pappaperm tar feil; det er fullt mulig å ikke gjøre det, men man blir straffet økonomisk. Jeg tror det beste man kan gjøre er å gjøre det som føles rett for seg og sine. Fordommer finnes over alt (du har garantert noen selv), og du kan være helt sikker på at det finnes mødre som hadde fordømt deg om du valgte å jobbe også.

[Gjest TS]

Hei TS

Da jeg var på alder med mannen din så hadde jeg akkurat fått foten innenfor karieremessig og det gikk svært bra for meg. Jeg og kona fikk to barn og hun ble hjemme. Jeg fikk forfremmelser og alt var bra. ... I mitt dumme hode. Så en dag var hun lei. Nå ser jeg at alle varsellamper hadde blinket i et par år, men jeg så selvfølgelig ikke det da.

Nå prøver jeg å bygge/reparere et pappaforhold til «hennes barn».

Jeg sliter skikkelig med å bygge et nært forhold til barna mine. Uansett hvor mye jeg bruker tid på de nå så vet de at jeg heller var på jobben enn å gi de nattakos da de var små. Det er utrolig sårt og det er ikke verd prisen.

Jeg syntes det er fint at du bruker tid på barna. Det er de verd. Ikke gjør han den bjørnetjenesten at han ikke får tid med barna sine.

Takk for innspill. Må presisere at jeg aldri hadde godtatt at han kun jobbet, og ikke hadde tid til barna. Som nevnt i et tidligere innlegg kommer han også til å prioritere det, om enn i andre former enn politikerne ønsker å påpakke oss. ;-)

[AnonymBruker]

Saklig og relevant innlegg.

Spar deg. Mitt innlegg forklarer hvorfor akkurat JEG har fordommer mot husmødre. Hvilke grunner andre har for å ha fordommer vet ikke jeg, men jeg forteller hvor jeg har mine fra.

[Elensire]

Så heldig dere er som kan ta det valget TS

Noe slikt som det kan jeg selv bare drømme om, da vi ikke kommer til å ha god nok inntekt til at den ene skal kunne gå hjemme. Jeg har selv alltid hatt lyst til å ta meg av barna mine skikkelig (nei, jeg sier ikke nå at alle andre måter er feil/dårlig..dette er bare hva jeg selv ville foretrekke) ved å være hjemme. Jeg er enig med deg i at det er alt for mange fordommer rundt avgjørelsen om å ville være husmor nå om dagen. I mine øyne er dette faktisk en veldig viktig jobb, uten at det betyr at jeg på noen måte ser ned på de som velger annerledes.

Blås i kritikkerne TS og kos deg med ungene hjemme og med å bygge opp en familie med mannen din! Jeg hadde gjort akkurat det samme som deg om jeg hadde hatt muligheten når vi får barn Men noe som kan være lurt, i og med at du ønsker å starte opp noe for deg selv, er å forsøke å holde seg oppdatert på faglitteratur, etc innenfor feltet ditt så ikke du havner for langt bak. Vet om flere som har gjort det med stort hell for senere arbeidsliv.

[Gjest BabyBlue]

Har mannen din i det hele tatt lyst på barn? Etter innlegget ditt å dømme virker det som om du er den verpesyke, og han er mer interessert i karrieren sin.

[Gjest TS]

Har mannen din i det hele tatt lyst på barn? Etter innlegget ditt å dømme virker det som om du er den verpesyke, og han er mer interessert i karrieren sin.

Ja, han ønsker å stifte familie minst like mye som meg. Han hadde tatt sin del av ansvaret og blitt hjemme om han hadde måttet, men ettersom jeg synes det virker triveligere enn ham, tror vi det er til det beste for felles trivsel. Som nevnt kommer han til å ta noen lang weekender, noen dager permisjon per måned, forsøke å få til hjemmekontor o.l, så han prøver å få til ordninger han også.

[Gjest BabyBlue]

Ja, han ønsker å stifte familie minst like mye som meg. Han hadde tatt sin del av ansvaret og blitt hjemme om han hadde måttet, men ettersom jeg synes det virker triveligere enn ham, tror vi det er til det beste for felles trivsel. Som nevnt kommer han til å ta noen lang weekender, noen dager permisjon per måned, forsøke å få til hjemmekontor o.l, så han prøver å få til ordninger han også.

Det er bra dere forsøker å tilrettelegge det slik at barnet får det så godt som mulig : ) Barnet trenger både moren og faren sin i oppveksten. Selv fikk jeg for mye mamma og for lite pappa da jeg var yngre, noe som igjen gjør at jeg den dag i dag har et veldig usikkert forhold til han. Selvsagt er jeg glad i pappaen min, men er noe som mangler siden barnet i meg aldri ble godt nok kjent med han

Virker som om dere er mer enn klare til å bli foreldre; ingen fordommer i fra min side Ikke tenk på hva samfunnet eller slekta sier. Dette er et valg dere som par skal bestemme og ordne, så ikke bekymre deg for fordommer. Absolutt alt skal jo kritiseres den dag i dag

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres flott ut, og tror mange skulle likt å gjort det samme om de hadde høy nok inntekt. Jeg har faktisk snakked med flere venninner som faktisk har det som sin drøm. At det er det de ønsker å få ut av livet.

Fordommene du møter kan nok være litt av hvert. Det politisk korrekte er at mann og kvinne deler alt likt. Begge gjør like mye i huset, begge har et like nært forhold til barna, og begge bidrar like mye økonomisk. Men nå er nå vi mennesker sånn at vi er forskjellige, med forskjellige behov, og jeg syns det er supert hvis både du og din mann får ta på dere de rollene dere vil i forhold til jobb, barn og hus.

[Gjest Gjest]

Jeg er i slutten av 20-årene, mannen min 2 år eldre. Han er advokat, jeg økonom (visstnok selve klisjeen på det tradisjonelle familieliv i følge noen av mine venninner). Jeg gjorde det bra faglig, var en av de beste på mitt kull, og har i dag en godt betalt jobb i et større firma. Men det kommer som kjent en tid der man begynner å tenke familieliv og der har vi vært enige fra dag en. Jeg kommer fra en familie med mange barn, er svært glad i barn, og har ingenting imot husarbeid. Er glad i å "dulle" i huset og har stor interesse for mat og interiør. Han er derimot lite praktisk, og ikke spesielt glad i barn, kunne aldri tenkt seg pappaperm. Jeg mener at barna fortjener å ha en mor som er tilstede, og ønsker derfor å la være å jobbe i noen år. Tenker deretter å starte opp konsulentbasert (for meg selv) etter hvert.

Kan jeg spørre hva det er som gjør at så mange der ute har fordommer mot oss, når vi har økonomi til dette, jeg har en god utdannelse jeg kan falle tilbake på, og nettverk nok til å bidra til samfunnet ved å starte for meg selv (ikke oppta arbeidsplasser) etter hvert?

Bare pass på at duordner deg økonomisk mht pensjonspoeng etc. Jeg kan ikke reglene, men siden du er økonom kan du dem sikkert. Pass på at ikke han da står igjen med alle fordeler ved et evnt brudd, fordi du har vært hjemmearbeidende i mange år....

Ellers har jeg ingen fordommer, men jeg ville ikke valgt det selv. Til det er jeg altfor glad i å jobbe, og jeg ville blitt rastløs....

Synd for pappaen å gå glipp av babytiden, da...

[Gjest Gjest]

Bare vent, snart får du høre at det er din solidariske plikt å gå ut i jobb når permisjonstiden er over, og at du, om du velger å være hjemmeværende, setter kvinnekampen flere ti-år tilbake i tid.

Det har jeg lært både i virkeligheten, og av brukere her inne.

[Gjest Applecore]

Synes det høres helt fortreffelig ut jeg!